Befolkning

De glitrer og funkler og speiler seg i havnens lett bevegende vann. Nye, store bygninger har skutt opp langs gamle havnefronter i mange av storbyene i Norden. Den moderne arkitekturen bidrar til å signalisere framdrift, økonomisk utvikling, kreativitet og nytenking. Alt dette er nøkkelord i Norden, der storbyene for tiden opplever en massiv befolkningsvekst som vi ikke har sett maken til siden industrialiseringen sent på 1800-tallet.

Samtidig står det forlatte hus og falleferdige rønner som venter på å bli revet, ute på landet. Lokale butikker stenger, og skoler legges ned. Innbyggertallet synker drastisk i utkantregionene, der boligprisene ikke har steget like voldsomt som i de store byene, og der levestandarden generelt ikke er fullt så høy. Dette er en økonomisk og sosial utfordring som myndigheter og politikere i de nordiske landene ser på med alvor og bekymring.

Om 40 år vil det ifølge prognosene bo nesten tre millioner flere mennesker i Norden. Med en aktiv distriktspolitikk prøver man å gjøre det attraktiv å bo i de tynnest befolkede områdene i Norge, Island, Finland og Sverige. Her er det masse plass, og i motsetning til de store byene har distriktene noe som i en travel og tett verden blir stadig mer attraktivt: stillhet, frisk luft og en natur som både byr på aktive opplevelser og kan levere råvarer som sopp og bær til husholdningen.

De nordiske landene samt Færøyene, Grønland og Åland har til sammen mer enn 27 millioner innbyggere. Likevel er Norden en tynt befolket region med store uberørte naturområder som primært består av skog, enger, fjell og vann. Det eneste unntaket er Danmark, som har 130 innbyggere per km2 og dermed er blant de tettest befolkede landene i Europa. Sverige, Norge og Finland har mellom 16 og 21,8 innbyggere per km2, Island har 3,2, mens det bare bor 0,14 grønlendere per km2 i den isfrie delen av Grønland, primært langs den sørvestlige kysten.

Antallet innbyggere i Norden har økt med mer enn tre millioner (13 %) siden 1990. På Island har befolkningen økt med 28 %, og så følger Norge og Åland med henholdsvis 21 og 18 %. Økningen i innbyggertallene skyldes både at antallet fødsler er større enn antallet dødsfall, og at innvandringen er større enn utvandringen.

De attraktive storbyene

Gamle industriområder er omdannet til attraktive boligområder. Kjedelige havneområder er gjenfødt med spennende høyhus, og historiske bykjerner er bevart og rehabilitert. De nordiske byene er attraktive samlingspunkter der veksten er stor, og der det er høy puls og kreativitet.

Befolkningsveksten i de nordiske hovedstadsområdene er større enn i landene som helhet. Stor-Stockholm er Nordens største by med 2,2 millioner innbyggere, etterfulgt av Stor-København med 1,3 millioner. Stor-Oslo og Stor-Helsinki har henholdsvis 1,2 millioner og 1,1 millioner innbyggere.

Stor-Reykjavík med sine 215 000 innbyggere har imidlertid den største befolkningsveksten av alle hovedstedene. Folketallet har økt med hele 30 % siden 1990. Også Færøyenes hovedstad Tórshavn vokser raskt og har vel 20 000 innbyggere når man teller med forstedene.

På tvers av landegrensene er Øresundregionen, som omfatter det østlige Sjælland og Skåne med Danmarks hovedstad København og den svenske storbyen Malmö og utgjør den mest folkerike regionen i Norden. I 2000 åpnet Øresundsforbindelsen, som siden har bundet Skåne og Sjælland tett sammen.

En aldrende befolkning

Det blir stadig flere eldre i forhold til antallet unge i Norden. Ifølge de nyeste befolkningsprognosene i Finland og på Åland forventes det at personer over 65 år vil utgjøre 50 % av den voksne befolkningen i 2030. Begrepet eldrebyrde har fått innpass, men det må samtidig understrekes at mange seniorer i Norden lever et sunt og aktivt liv og er i stand til å klare seg selv.

Prognosene tyder på at hele 8,6 % av den nordiske befolkningen kommer til å være 80 år eller eldre i 2040. Gjennomsnittlig levetid øker i alle de nordiske landene, og det er kvinnene i Finland som kan forvente å leve lengst. Her er gjennomsnittlig levetid 84 år.

Økningen i andelen eldre skyldes både at folk lever lenger, og at det fødes færre barn enn før. Likevel har de nordiske landene en relativt høy fødselsrate sammenlignet med nesten alle andre land i Europa.

Inn- og utvandring

En stor del av migrasjonen i Norden skjer mellom de nordiske landene. Et fritt arbeidsmarked, nære språklige relasjoner og felles regler for studieopphold gjør det enkelt for nordiske statsborgere å flytte mellom landene.

Innvandringen til Norden inkluderer både statsborgere som flytter tilbake til hjemlandet, og borgere fra fremmede land som har fått oppholdstillatelse.

Per 1. januar 2017 hadde Åland og Norge den største andelen utlendinger, begge med 10,6 % av befolkningen. Så fulgte Island med 8,9 %, Sverige med 8,5 % og Danmark med 8,4 %. Færrest utlendinger er det i Finland med 4,4 %, Færøyene med 2,9 %, og Grønland med bare 1,8 % av befolkningen.

Antallet utlendinger har økt i hele Norden, blant annet på grunn av flytting som følge av politisk uro og krig i deler av Afrika, Midtøsten og Asia, ikke minst i Syria.

I 2016 innvandret mer enn 18 500 personer fra Polen til Norden og knapt 13 000 personer fra de baltiske landene. De fleste av disse bosatte seg i Norge (2016).

Flest asylsøkere til Sverige og Norge

En måte å danne seg et bilde av hvor mange utlendinger som ønsker å bosette seg i Norden på, er å ta utgangspunkt i antallet asylsøkere.

Asylsøkere er mennesker som har kommet til de nordiske landene, men som ikke har fått oppholdstillatelse. De er derfor ikke tatt med i den vanlige befolkningsstatistikken.

Antallet personer som har fått asyl i de nordiske landene, varierte mellom 13 000 og 36 000 i året i perioden før borgerkrigen i Syria. I 2015 søkte 162 877 personer asyl i Sverige. Av dem fikk 67 258 personer asyl i 2016. Til sammenligning var tallet bare 24 498 i 2014.

Fra 1990 til 2000 økte antallet asylsøkere hvert år i alle land bortsett fra Sverige, som imidlertid hadde et svært stort antall asylsøkere i 1990–1992. Fra 2000 til 2006 falt antallet asylsøkere i Danmark med 85–90 %.

Hvor mange bor det her i framtiden?

Det forventes at folketallet i Norden vil øke med ca. 6,6 % fra 27,7 millioner i 2021 til cirka 29,5 millioner fram til 2040. Denne prognosen bygger på en rekke forventninger om fødselsrate, dødelighet samt ut- og innvandring i de enkelte landene.

De sikreste prognosene gjelder aldring, ettersom det dreier seg om mennesker som allerede er født.

De nyeste prognosene for befolkningsveksten viser at folketallet vil stige mest på Island, med 14,2 % fram til 2040. I den andre enden av skalaen ligger Grønland, der folketallet forventes å ha falt med 8,4 % i 2040. Grønland er det eneste nordiske landet der folketallet forventes å falle.

Flere skal forsørges

I hele verden snakker politikere og framtidsforskere bekymret om forsørgelsesbyrden. Men hva betyr uttrykket egentlig?

Kort sagt betyr det at vi har et visst antall mennesker som arbeider og betaler skatt og avgifter, og som dermed kan forsørge et visst antall barn, unge, syke og gamle.

Hvis det er for stor ubalanse mellom dem som forsørger, og dem som skal forsørges, er det grunn til å være bekymret. Kan vi for eksempel opprettholde velferdsstatene slik vi kjenner dem i dag?

Forsørgelsesbyrden – eller eldrebyrden, som vi ofte kaller den – forventes å øke i alle de nordiske landene, men betydelig mindre enn i nesten alle andre europeiske land. Det skyldes den relativt høye fødselsraten i Norden.

I 2040 vil 27,3 % av befolkningen på Åland være over 65 år, ifølge de seneste prognosene fra 2017. I Finland er tallet 26,3 %. Tallene for Færøyene, Danmark, Norge og Sverige er bare en anelse lavere, mens Grønlands eldrebyrde i 2040 vil være på bare 14,8 % av befolkningen. Hvis man regner med antallet barn og unge mellom 0 og 19 år som også skal forsørges av de arbeidsdyktige på 20–64 år, vil antallet innbyggere som skal forsørges, komme opp i cirka 50 % av befolkningen i 2040.