Side-alternativer

Natur og miljø

Vi har mye uberørt natur, rent vann og frisk luft i Norden, men det er nødvendig å holde et skarpt øye med miljøet vårt hvis kommende generasjoner også skal kunne ha glede av dette. I de nordiske landene er det lang tradisjon for å arbeide sammen om natur- og miljøspørsmål.

Mange gode resultater er allerede oppnådd, men i en globalisert verden er det ikke nok. Det dreier seg ikke bare om miljøet i Norden, men i høy grad også om miljøsaker i nærområdene, Arktis, EU og resten av verden.

De nordiske landenes samarbeid på miljøområdet strekker seg fra miljø og helse til blant annet havmiljø, friluftsliv og bærekraftighet. Tanken er at miljøspørsmål ikke skal ses på isolert, men at de er en del av en større helhet. Eksempelvis ser man på skadelige stoffer ikke bare ut fra hvordan de påvirker folkehelsen, men også ut fra hvordan de påvirker naturen.

Miljø og helse

Kjemikaler og utslipp er ikke bare farlige for miljøet, de påvirker også vår helse. Derfor skal det i år 2020 ikke lenger finnes produkter på markedet eller produksjonsutslipp som inneholder kjemikalier som er farlige for miljøet og folkehelsen. Det er det ambisiøse målet for det nordiske miljøsamarbeidet om kjemikalier. For å nå målet trengs det blant annet mer viten om alle de kjemikaliene som brukes i dag. Derfor skal det utvikles bedre databaser og metoder for å kartlegge farlige stoffer. Resultatene skal brukes både i Norden og som innspill til internasjonale fora som EU og FN.

Den luften vi puster inn skal heller ikke ha et innhold av forurensende stoffer som overskrider et nivå som skader helsen vår og miljøet.  Som en følge av dette skal utslippene av skadelige partikler reduseres, både fra industrien, storbyene og transportsektoren. De nordiske landene vil komme med innspill til internasjonale avtaler og direktiver fra EU med henblikk på en skjerping av grenseverdiene for  tslipp som tar hensyn til nordiske forhold.

At friluftsliv og fysisk aktivitet har betydning for en god helse mener nok de fleste, men nå skal det dokumenteres gjennom analyser. Her legger de nordiske landene særlig vekt på aktuell viten om barn og unges fysiske aktivitet og hvilken betydning dette har for innlæringsevne og motorikk.

De nordiske landene vil også følge opp arbeidet med å beskytte naturen og miljøet i Arktis. Det skal lages en strategi for en innsats som særlig handler om kvikksølv, klima og de såkalte POP’ene, som er en fellesbetegnelse for mange organiske miljøgifter som er tungt nedbrytbare.

Ifølge en omfattende rapport fra Arktisk Råd som kom i 2004 (ACIA) er det sannsynlig at konsekvensene av klimaendringene vil være særlig skadelige for Arktis. Det gjelder ikke bare for miljøet og dyrelivet, men også for helse, bygninger, veier og annen infrastruktur. Klimaet i Arktis endrer seg raskere enn i resten av verden. Den gjennomsnittlige årstemperaturen i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som på lavere breddegrader de siste tiårene, og isbreer og havis smelter raskere enn tidligere forventet. Mindre havis fører til at større bølger når inn til kystene, og erosjonen øker. Urfolkene kommer til å merke store økonomiske og kulturelle endringer som følge av klimaendringene. Derfor kommer regjeringene i de nordiske landene til å undersøke disse konsekvensene nøye i samarbeid med Barentsrådet og Arktisk Råd.

Miljøet i havet

Enorme havområder omgir de nordiske landene, fra Polhavet og Nordishavet i nord til Østersjøen og Vesterhavet i sør. Alle landene i Norden er avhengige av havet på en eller annen måte.

Å verne om og beskytte livet i havet er derfor av stor betydning for alle de nordiske landene.

De nordiske landene har da også som mål å sikre en bærekraftig forvaltning av de levende ressursene i havet og minimere innføringen av fremmede organismer som kan skade det økologiske systemet i havet. Man vil arbeide aktivt for å stoppe tilføringen av miljøfarlige stoffer og begrense miljøpåvirkningen fra sjøfarten. I Østersjøen, hvor algeveksten er for stor på grunn av surstoffmangel i havet arbeider man for å redusere mengden av nitrogen og fosfor.

Arbeidet med havmiljøet skjer i nært samarbeid med internasjonale organisasjoner som EU og FN og med innspill til internasjonale miljøkonvensjoner.

Natur- og kulturmiljøene – en ressurs for Norden

I Norden fins det i dag mer enn hundre nasjonalparker, hvor det er naturens lover som gjelder. Her må vi mennesker være ekstra bevisste om å ferdes varlig uten å ødelegge naturen. Danmark har i 2008 fått sin første nasjonalpark på nordvestkysten av Jylland, og flere følger.

Men nasjonalparkene utgjør bare en ganske liten del av Nordens store naturområder. Det er nødvendig å beskytte, bevare og eventuelt gjenopprette langt flere områder slik at det biologiske mangfoldet kan utfolde seg også i fremtiden, for i dag er utviklingen negativ. Vi mister arter og bestander inklusive levestedene deres. De nordiske regjeringene samarbeider derfor om å fremskaffe viten og kartlegging av truede arter, og også om betydningen av nye, aggressivt invaderende arter som for eksempel kongekrabben. Målet er at tapet av biologisk mangfold skal stanses senest i 2010, så det haster.

Allemannsretten – borgernes frie adgang til naturen – skal også gjelde adgang til natur- og kulturmiljøet i og nær byene. Nytten av å beskytte naturområder i lokalsamfunnene i Norden skal derfor dokumenteres.  Man vil også prioritere arbeidet for en bærekraftig turisme til gavn for utviklingen i lokalområdene.

Bærekraftig forbruk og produksjon

Norden ønsker å være en foregangsregion i arbeidet for å utvikle en ressurseffektiv og ren produksjon og et bærekraftig forbruk. Varer og tjenester må ikke skade miljøet og helsen i hele syklusen fra produksjon til avfall.

En moderne mobiltelefon forurenser ikke lenger så mye hvis vi kaster den rett i avfallsposen når den skal skiftes. Men selve produksjonen av én mobiltelefon er skyld i dannelsen av 75 kg avfall.  Med en gjennomsnittlig levetid på halvannet år per telefon blir det flere millioner tonn avfall som skal håndteres hvert år. Derfor satser mobilprodusentene nå hardt på resirkulasjon og gjenbruk av avfallsproduktene. Erfaringene viser nemlig at det er lønnsomt å gjenbruke. ”Waste is money” er blitt et nøkkelutrykk for denne industrien, som er særlig stor i Sverige og Finland.

Eksemplet med telefonene er bare ett av mange tiltak som de nordiske landene er i gang med for å styrke et bærekraftig forbruk. Et annet er å jobbe for at både den offentlige og den private sektor tar miljøhensyn ved innkjøp. Norden vil også fortsette med å støtte og videreutvikle det fellesnordiske miljømerket Svanen.

De nordiske regjeringene vil arbeide for å oppfylle klimakonvensjonens langsiktige mål om å oppnå en stabilisering av drivhusgassene i atmosfæren til et nivå som kan hindre en farlig menneskeskapt påvirkning av klimaet i verden.  Norden søker her et bredt samarbeid med flest mulig land, særlig med Østersjøregionen og Russland.

Fotograf
Johannes Jansson/norden.org

Kontakt

Marita Hoydal
Telefon: 0045 29692915
E-post: