Norden – en europeisk region fra vikingtiden til i dag
Med kristningen på 1000-tallet ble Norden en europeisk region og de tre kongerikene, Danmark, Norge og Sverige, som til sammen omfattet det vi i dag kaller Norden, ble dannet.
Den delen av verden som vi i dag kaller Norden kom for alvor i kontakt med resten av Europa under vikingtiden (ca. 800-1050 e.Kr.). Hedenske sjøfarere fra nord herjet, handlet og bosatte seg i store deler av Europa.
Mottrekket fra det kristne Europa ble en intensiv misjon. Nordiske høvdinger så snart fordelene med å gå over til den nye troen, ettersom det styrket deres makt og gjorde omgangen med kontinentet enklere, og misjonærene ville at de nye områdene skulle styres av kristne konger som kunne støtte oppbyggingen av en kirkeorganisasjon.
Den eldste historien er skjult i sagaenes mørke avkroker, men senest mot slutten av 1000-tallet var de tre rikene Danmark, Norge og Sverige etablert og hadde delt opp det skandinaviske området mellom seg.
Vannveiene holdt sammen
Vannveiene holdt rikene sammen. Danmark ble landet ved Østersjøens innløp, med Jylland, Skånelandskapet og de mellomliggende øyene, Norge betyr ”nordveien”, dvs. vannveien fra Götaelven og Oslofjorden, rundt Sør-Norge og videre nordover, mens Sveriges kjerneområder lå langs Østersjøens kyst og de store mellomsvenske sjøene.
Utenfor det egentlig Skandinavia (dagens Danmark, Norge og Sverige) ble Island, Færøyene og sydvestre Grønland kolonisert av nordboere under vikingtiden og inngikk etter hvert i det norske riket, mens dagens Finland ble gradvis innlemmet i det svenske riket på 1100- og 1200-tallet.
