Sosialpolitikk og velferd

Forandringer i de brede lag av folket, som reformasjonen, folkebevegelsene og arbeiderbevegelsen, gikk historisk sett foran, men det var først da landene skulle gjenreises etter to verdenskriger at velferdsstaten fant sin form, og den nordiske modellen ble skapt. I korthet handler modellen om å skape rom for en høy og jevn levestandard ved hjelp av sunne statsfinanser, og om å fordele velferden i befolkningen.

I små og foreningstette samfunn som de nordiske kunne man bygge flate hierarkier, og i den felles oppbyggingen av velferdsstaten stille krav om åpenhet, transparens og frihet til å uttrykke meninger i tale og skrift. Åpenheten har avfødt en tillit til andre mennesker og til myndighetene som er unik i verden og som tillater at innbyggerne betaler relativt høy skatt som finansierer velferden. Imidlertid er ikke velferdsytelser knyttet opp mot individuelle skatteinnbetalinger, men derimot etter behov for ytelser ut fra livssituasjonen.

Den nordiske modellen i dag

Den nordiske modellen kjennetegnes i dag av en offentlig sektor som forsyner sine borgere med velferdstjenester og et sosialt sikkerhetsnett. Helt konkret innebærer det blant annet at foreldre får barnetrygd og barselpermisjon, helsetjenester og sykehusopphold er primært uten kostnader og syke, arbeidsledige og gamle skal bli ivaretatt av samfunnet. Medmenneskelighet, toleranse og overbevisningen om alle menneskers likeverd er verdier som ligger til grunn.

Den nordiske velferden er bygget på tanken om god folkehelse for alle. Universelle tiltak har medført at landene har klart å bekjempe infeksjonssykdommer gjennom vaksinering, og Norden har kommet langt i å bekjempe livsstilssykdommer gjennom alkoholpolitikk og røykeforbud.

Den økonomiske likheten som preger de nordiske landene, er med på å skape trygge samfunn, og det avspeiles i harde fakta, som bedre helse og økt forventet levealder.   

Modellen møter utfordringer

Grunnprinsippet i velferdsstaten er at borgerne har rett til ytelser fra det offentlige. Samtidig er det også en norm i de nordiske samfunn å bidra til fellesskapet. Engasjerte mennesker gjør den nordiske kulturen rikere og demokratiet sterkere gjennom deltagelse i ulike lag og foreninger. Engasjement bidrar også til økt livskvalitet. De nordiske landene ligger i toppen i internasjonale målinger av åpenhet, tillit og lykke. 

Kanskje gjør det ekstra vondt å falle utenfor i et samfunn der de fleste har det relativt godt? Også her i nord opplever mennesker fattigdom, manglende helsehjelp eller utenforskap, og disse temaene er stadig til politisk debatt. En evne til stadige reformer for å møte utfordringer i samtiden er en forutsetning for å bevare den nordiske modellen og for å skape nye velferdsløsninger