Nordisk ministerråds aktiviteter i Estland, Latvia og Litauen

Allerede i 1991 åpnet Nordisk ministerråd sine kontorer i alle de tre baltiske landenes hovedsteder, da som et ledd i det nordiske arbeidet med å bistå Estland, Latvia og Litauen i deres kamp for selvstendighet. Det var en kamp som definitivt var over da landene ble medlem av EU i 2004, noe som i sin tur endret samarbeidsformene mellom Nordisk ministerråd og Estland, Latvia og Litauen.

Etter et tiår med bistand var tiden inne for partnerskap og samarbeid med et felles ansvar. Dette har vært den viktigste prioriteringen i Nordisk ministerråds arbeid med Estland, Latvia og Litauen.

Nordisk ministerråds samarbeid med Estland, Latvia og Litauen styres av retningslinjene som ble vedtatt av de nordiske samarbeidsministrene i 2008. Av disse retningslinjene fremgår det blant annet hvilke hovedprioriteringer Nordisk ministerråd har for samarbeidet, og hvordan samarbeidet kan videreutvikles.

De temamessige områdene som Nordisk ministerråd særlig ønsker et utviklet samarbeid om, er som følger:

• Utdanning, forskning og innovasjon
• Næringsliv, klustersamarbeid og kreative bransjer
• Miljø, klima og energi, herunder Østersjøens miljøtilstand og arbeid for effektiv miljøteknologi og fornybare energikilder.
• Velferdssamfunnets grenseoverskridende utfordringer, som å bekjempe menneskehandel og spredning av HIV/AIDS, styrking av politi- og påtalesamarbeidet, utvikling av sykehusvesenet samt demografiske utfordringer i forbindelse med blant annet arbeidsmarkedspolitikk.
• Grenseregionalt samarbeid for å fremme felles grunnleggende verdier som demokrati, god forvaltningsskikk, likestilling, ytringsfrihet og toleranse innenfor så vel i nordisk-baltisk regi som i relasjon til andre naboland, herunder Hviterussland.

Frivillige organisasjoner har i dag en fremtredende rolle i Nordisk ministerråds samarbeid med de baltiske landene og Nordvest-Russland. For dette formål lanserte Nordisk ministerråd i oktober i 2006 sitt NGO-program for Østersjøregionen, som støtter samarbeidet mellom frivillige organisasjoner i de nordiske og baltiske landene, Nordvest-Russland, Kaliningrad, Polen og Hviterussland.

Det konkrete ansvaret for samarbeidet deles av ministerrådene, embetsmannskommiteene samt Estland, Latvia og Litauen. Samarbeidet skjer i samsvar med de prinsipielle retningslinjene som er vedtatt av de nordiske samarbeidsministrene, mens det spesifikke faginnholdet defineres av fagministrene.

Samarbeidet utdypes fortløpende i en stadig pågående prosess, som skjer innenfor rammen av de ulike fagministerområdene.

De nordiske kontorene i de tre baltiske hovedstedene er sentrale aktører i dette dynamiske samarbeidet. Kontorene har et nært samarbeid med de nordiske delegasjonene og koordinerer felles aktiviteter. Kontorene identifiserer trender og muligheter for felles nordisk-baltisk samarbeid i dialog med de nordiske ambassadene. Kontorene er eksponenter for alt som er ”nordisk” og profilerer det nordiske samarbeidet bredt, og er dessuten ansvarlige for en viss prosjektadministrasjon, for eksempel de felles nordisk-baltiske programmene for offentlig forvaltning og næringsliv.