Joanna Rubin Dranger vinner Nordisk råds litteraturpris 2023

Joanna Rubin Dranger mottok prisen under Nordisk råds prisutdeling i Den Norske Opera & Ballett i Oslo tirsdag kveld. Det var Norges kulturminister Lubna Jaffery som overrakte prisen.  Prisvinneren får også statuetten ”Nordlys” og 300 000 danske kroner.

Nordisk råds litteraturpris har siden 1962 blitt delt ut til et skjønnlitterært verk som er skrevet på et av de nordiske språkene. Totalt var 14 verk nominert til årets litteraturpris.

Da Joanna Rubin Dranger akkurat hadde blitt voksen, tok hennes elskede tante Susanne sitt eget liv. I boka ”Ihågkom oss till liv”, det sjangeroverskridende verket som belønnes med Nordisk råds litteraturpris 2023, framstiller Rubin Dranger i både tekst og bilder hvordan hun mange år senere begynner å nøste i det som førte fram til tantens selvmord. Etterforskningen resulterer i at stillheten og omskrivningene hun vokste opp med, der slektninger har vært “forsvunnet” eller overhodet ikke omtalt, brytes og forklares. Rubin Drangers undersøkelser leder henne til jødeforfølgelsene før og under andre verdenskrig i Tyskland, Polen, Litauen og Russland – men også til antisemittismen og unnfallenheten i de skandinaviske landene og de ødeleggende konsekvensene uviljen mot å hjelpe fikk der. Og til den uventede gleden ved å møte overlevende slektninger i USA og Israel.

Det kombinerte forsknings- og bokprosjektet har munnet ut i et vakkert verk som på omslaget kalles for en dokumentarroman, men som er så mye mer: en grafisk roman, en historisk fortelling, en slags skriverdagbok og en selvbiografi der jegets personlige liv veves sammen med store politiske hendelser. Her knyttes fotografi, tegning, akvarell og tekst sammen til en nærmest overveldende effektiv fortelling som i en helt egen form arbeider videre i tradisjonen som rommer klassikere som Art Spiegelmans “Maus” og Marjane Satrapis "Persepolis”. Rubin Drangers blikk er stødig rettet inn mot mørket, både historiens mørke og det mørket hun snart oppdager i sitt eget indre – og hvordan dette traumet fortsetter å virke i generasjon etter generasjon.

Til sjuende og sist følger boka den jødiske bønnens ord om å huske de døde til live. Når Rubin Dranger oppdager at det i slekta har eksistert en liten gutt som ble myrdet, og som ingen engang husker navnet på, lar hun leseren følge med på en fortvilet jakt etter svar. Å finne navnet hans betyr plutselig alt, og når hun endelig gjør det, kjenner både hun og leseren hvor viktig nettopp erindringen og representasjonen av det som har forsvunnet, er – at de griper bakover gjennom tiårene og retter opp. Å skrive og tegne de forsvunnes fortelling blir i boka til en motstandshandling som nærmer seg magisk tenkning: nazistene utryddet disse menneskene og livet de levde, men Rubin Dranger framkaller dem fra glemselen. Ved å skrive ned de myrdedes navn og omsorgsfullt tegne av fotografier og portretter av dem, gjenskapes de. Historien kan ikke endres i ettertid, men de døde får liv når vi husker dem.