Stillingen for finsk og islandsk i det nordiske samarbeidet behandles på sesjonen

Det er paragraf 74 i Nordisk råds arbeidsordning som står i sentrum for språkdebatten. Den stipulerer at ”Nordiske lands språk regnes for likeverdige ved rådets møter. Arbeidsspråk er dansk, norsk og svensk. Tolking til og fra finsk og islandsk tilbys ved behov. Viktige dokumenter bør oversettes til de nordiske landenes språk”.

I praksis innebærer dette blant annet at møtedokumentene innenfor samarbeidet er skrevet på et av de skandinaviske språkene, og at personal i Nordisk råds sekretariat forutsettes å snakke og skrive et av de skandinaviske språkene flytende. En del av det skriftlige møtematerialet i forbindelse med Nordisk råds møter oversettes til finsk og islandsk, men ikke alt. På alle møter i Nordisk råd og Nordisk ministerråd er det mulig å få simultantolkning til og fra finsk og islandsk.

De finske og de islandske parlamentarikerne mener punktet om at språkene skal regnes som likeverdige, ikke blir oppfylt.
– Vi vil at finsk og islandsk skal ha samme posisjon innenfor samarbeidet som de skandinaviske språkene, sier finske Juho Eerola, visepresident i Nordisk råd, og en av initiativtakerne til endringsforslaget.

Valgerður Gunnarsdóttir, som er leder for Islands delegasjon i Nordisk råd, er enig.
– Det er et spørsmål om rettferdighet og prinsipper, sier hun. Vi bør kunne delta i samarbeidet på samme vilkår som parlamentarikerne fra det skandinaviske språkområdet.

Saken er forberedt i ulike instanser i Nordisk råd i løpet av året som har gått, og de nasjonale delegasjonene har også kommet med uttalelser om sitt syn på en eventuell endring. 

Etter de utførlige forberedelsene ligger to alternative modeller på bordet når de 87 nordiske parlamentarikerne skal stemme over saken på sesjonen i Helsingfors i begynnelsen av november. Det ene forslaget er det opprinnelige finsk/islandske, som innebærer at paragraf 74 skrives om, og at finsk og islandsk får nøyaktig samme status som svensk, norsk og dansk innenfor det nordiske samarbeidet.

Det andre forslaget er et kompromissforslag som forbedrer det finske og det islandske språkets stilling i samarbeidet, men uten at arbeidsordningen endres. Ifølge dette forslaget skal bl.a. medlemsforslag i framtiden kunne leveres inn også på finsk eller islandsk, alle protokoller skal også finnes på finsk og islandsk, og en større del av møtedokumentene skal finnes på alle språkene.

Det finsk/islandske forslaget støttes ifølge de nasjonale høringsuttalelsene først og fremst av de islandske og de finske parlamentarikerne.

Finlands Juho Eerola vil ikke spekulere i hvordan avstemningen under sesjonen kommer til å gå. Da står altså de to reformforslagene mot hverandre. Et tredje alternativ er at det ikke gjøres noen endringer i rådets policy om arbeidsspråk overhodet. Men Eerola er optimistisk.

– Vi mener at vårt omarbeidede forslag er realistisk og godt og burde kunne få støtte fra de andre landene. Vi har blant annet skrevet inn at en nyordning ikke må innebære merkostnader de første fem årene.

Den avgjørende avstemningen skjer 2. november.