Johan Jönson

Begrunnelse:

Johan Jönson debuterte 1992 og har siden publisert en rekke diktsamlinger. Han slo gjennom bredt med den omfangsrike poesiboka Efter arbetsschema i 2008. Jönssons forfatterskap er formmessig og innholdsmessig skarpt. Han utforsker affektfullt menneskets liv under senkapitalismen, stort raseri blandes med stor sorg og omsorg. Å lese Johan Jönson er å besøke ulike helvetesaktige mørkerom med oppløste grenser. 

Johan Jönson skriver alltid poesi med høy innsats.

Det gjelder ikke minst i bøkene Marginalia/Xterminalia. To symbiotiske tvillingbøker som er publisert sammen. Marginalia består av dikt, mens Xterminalia består av en tekstmontasje.

Jönson får sorgen til å synge. Men sett i forhold til hans bastante diktsyklus som i 2016 ble avsluttet med dit.dit.hään. er Marginalia en utpust. Her formuleres skrivingen i termer av glemsel og den poetiske sysselen som et stadig pågående minnetap. Boka består av ett eneste langdikt, separert av korte rader henvist til bokas høyre- og venstremarger. Bokas sentrum står tomt. Hele tida er diktjeget bevisst sin egen død, og det finnes alltid en trussel som nærmer seg. En stadig bevegelse pågår. En bevegelse som faller fra hverandre og er på vei nedover. Regn faller, snø faller, løv faller. Blod, svette og tårer renner. Men det finnes også unntak når lyset viser seg, det er stunder når “morgondagg stiger /---/ ur jordens stora, tysta grav”. Og pengene, de må komme inn. En besatt påminnelse som avbryter den gjenkjennelige Jönson-stemmens fragmentstrøm og kursivert forfølger hver side, enten det formulerer seg som “Jag har inga pengar”, “Jag fattar inte vart pengarna tog vägen” eller “Vi måste ha pengar i slutet av månaden”. Alt underordnes det økonomiske hierarkiet. 

Xterminalia, der den mangebunnede tittelen fører tankene både til Lars Noréns Terminal og den kulterklærte filmen Terminator, er en eltende og lang indre monolog der Jönson reflekterer, gjetter, ønsker og resonnerer. Han skriver om hat, kjærlighet og begjær koblet til sex, vold, klasse, skriving og lesing. 

I Johan Jönsons besatte tekster skjer det stadige forvandlinger, å lese dem er som å betrakte samfunnet, omgivelsene, men det er også å selv tvinges til å stille seg midt i alt slagg og mørke, å bli ett med diktet. Jönson lykkes gjennom sterke dikt å gi form til livet og mennesket i all sin skjørhet, og i dette finnes det en skjønnhet. 

Johan Jönson (f. 1966) regnes som en av Sveriges fremste poeter. Han ble kjent med diktsamlingen Efter arbetsschema 2008. Etter gjennombruddet kom Livdikt (2010), som ble nominert til Augustprisen og ble fulgt av tre bind med retninger: med.bort.in. (2012), mot.vidare.mot. (2014) og dit.dit.hään. (2015).