Mikaela Nyman

Begrunnelse:

Den store sorgen går som en orgeltone gjennom Mikaela Nymans diktsamling När vändkrets läggs mot vändkrets, som er det selvstyrte landskapet Ålands kandidat til Nordisk råds litteraturpris 2020.

Med ømhet, savn og følelser av tross beskrives en tidlig død søsters siste tid. Sykehusets sterile miljø kontrasteres med minnene av sydende liv, glede over alt tilværelsen kan tilby. “Att vara ung är att utmana döden”, heter det i et av diktene, som samtidig får preg av drøm og lykke. Et øyeblikk fantes alle sammen, det rår ikke engang døden med.

Det andre store temaet i Mikaela Nymans bok er pendelbevegelsen mellom de to kulturene som har blitt hennes. Hun ble født på Åland i 1966 og har lenge bodd i New Zealand, der hun er virksom som journalist, forfatter og litteraturviter. På en spennende måte lar hun ålandske naturinntrykk og livsmønstre møte den maoriske mytologien med dens sterke tilknytning til opprinnelige naturkrefter. Bregnetreet, koru, og Vanuatus nasjonalrett laplap tiltales som deler av det altomfattende begrepet whakapapa, naturens egen stamtavle.

Disse magisk klingende ordene gir en egenartet dynamikk til tekstene, der geografiske bestemmelser forsterker følelsen av nærvær. Dermed kan den nyzealandske vulkanen Mount Taranaki og Ålands høyeste berg Orrdalsklint blinke til hverandre lik fyr på et universelt hav. Bølgene og øyene synger, vinden bruser, mennesker møtes og skilles.

Mikaela Nyman etablerer ofte en dialog med verdenslitteraturen, fra Eliot til Anne Carson og Edith Södergran. Hennes farfar, romanforfatteren og presten Valdemar Nyman, er et berømt navn i ålandsk litteratur. Med varme knytter hun an til flere av hans tekster, der språket blomstrer og eksistensens dyp alltid er nærværende. Han hadde en tro, hvordan kan barnebarnet finne den igjen?

Bortenfor avstand og sorg anes et lys som Mikaela Nyman fanger i skimrende kjærlighetsfulle linjer: “Spår av tassar, en hemlig port vid ditt nyckelben. I din halsgrop kan jag känna hjärtat picka”.