Side-alternativer

Dødsfall og arv i Norge

Her kan du lese om melding av dødsfall i Norge, norske regler om arv, booppgjør og arveavgift, samt annet som er relevant dersom du mister en pårørende som bor i Norge.

Fotograf
Freyja Finnsdottir

Melding om dødsfall

Når en som er bosatt i Norge dør, må nærmeste pårørende sørge for at dødsattesten/dødsmelding blir sendt til enten tingretten eller lensmannen i kommunen der den avdøde bodde.  

Ved naturlig dødsfall, er det som regel en lege på stedet som skriver en dødsattest som pårørende skal sende inn i dødsmeldingen. Pårørende kan få hjelp av et begravelsesbyrå til å gjøre dette. Begravelsesbyrået hjelper også til med andre praktiske ting som skal ordnes ved en persons død. Følgende opplysninger skal gis om avdøde i dødsmeldingen til politi og tingrett:

  • Fornavn og etternavn
  • Fødsels- og personnummer
  • Bosted
  • Fødested
  • Dødssted
  • Dødsdato
  • Trossamfunn
  • Statsborgerforhold
  • Sivilstand
  • Vigselsår
  • Arvinger: Ektefelle eller partners fødsels- og personnummer og adresse. Barns, livsarvingers, fødsels- og personnummer og adresse. Eventuelt andre arvinger i henhold til slektstavle og testamentsarvinger.
  • I tillegg bør det også registreres følgende så langt det er mulig: Om det ønskes begravelse eller kremasjon og hvor. Yrke. Skifteform (Skifte, Uskifte, Offentlig skifte). Testamente eller ektepakt.

Skjema for dødsmelding finner du på Politiets nettsider.

Tingretten/lensmannen gir deretter folkeregisteret og trygdemyndighetene beskjed om dødsfallet.

Dersom det er mistanke om annet enn en naturlig dødsårsak, er det politiet selv som sender dødsmelding til tingretten. Dette skjer først etter obduksjon av den avdøde. 

Dersom du bor i et annet land, og en pårørende dør i Norge, så har norske myndigheter ansvaret for å melde fra til myndigheter i ditt land, som igjen skal melde fra til deg.

Melding når norsk statsborger/person bosatt i Norge, dør i utlandet

Når en norsk statsborger dør i utlandet, og det antas at pårørende ikke er varslet, vil norsk utenriksstasjon (ambassade eller konsulat) snarest mulig underrette Utenriksdepartementet om dødsfallet. Det gjøres også hvis avdøde er utenlandsk statsborger, men registrert i Folkeregisteret som bosatt i Norge.

Så langt det er mulig skal det foreligge skriftlig dokumentasjon fra lokale myndigheter i vedkommende land som bekrefter avdødes identitet.  Normalt vil dette være en dødsattest, men hvis pårørende ikke er varslet kan det være urimelig å vente til en slik attest kan fremskaffes.  I slike tilfeller vil en rapport fra sykehus, politi eller behandlende lege være tilstrekkelig, så lenge det ikke er den minste tvil om avdødes identitet. Varsling til pårørende skjer ved at Utenriksdepartementet underretter Kripos, som igjen varsler lokalt politidistrikt, som tar seg av varslingen, eventuelt i samarbeid med en prest. 

Begravelse og begravelsesbidrag

Normalt skal gravlegging eller kremasjon skje senest ti dager etter dødsfallet. Ved kremasjon skal urnenedsettelsen skje innen seks måneder etter dødsfallet.

Det er pårørende med gravferdsrett som skal arrangere gravferden. I Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) kan du lese mer om dette. Dersom ingen sørger for gravferd, skal kommunen hvor avdøde bodde ved dødsfallet sørge for dette. Om avdøde ikke bodde i Norge er det kommunen hvor dødsfallet fant sted som skal arrangere.  Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

Utgifter i forbindelse med dødsfall i utlandet må enten dekkes av avdødes forsikring, hvis slik finnes, eller betales av boet eller pårørende. Utgifter kan være for eksempel oppbevaring, hjemtransport av kiste eller urne, og andre kostnader. På grunnlag av dødsattesten som blir utstedt av lokale myndigheter i utlandet, vil den norske utenriksstasjonen sende en formell dødsmelding til Skatteetaten i Norge (Folkeregisteret) for norsk borger og for utenlandsk borger registrert i norsk folkeregister. Ofte tar det lengre tid enn pårørende forventer, før alle formaliteter er på plass når en person dør i et annet land enn bostedslandet.

Den norske sosialforsikringsmyndigheten, NAV, gir i noen tilfeller gravferdsstønad. Denne er behovsprøvd og for å kunne søke om dette må avdøde ha vært medlem i den norske folketrygden. Det gjelder særlige regler når dødsfallet skjer utenfor Norge. Det er også særlige regler når dødsfallet skyldes yrkesskade. Kontakt eventuelt NAV for å forhøre deg mer om reglene.

Arv og bolig

Arvingene må henvende seg til tingretten da det er tingretten som håndterer såkalt skifte av dødsbo. Skifte av dødsbo betyr fordeling av arven, altså det den avdøde etterlater seg. I Oslo er det Oslo byfogdembete som håndterer skifte av dødsbo. I resten av landene er det de lokale tingrettene som gjør dette.

I Norge foretas ikke bouppteckning.

Hvem er arvinger

Du er arving dersom avdøde har tilgodesett deg i sitt testament, eller hvis arveloven bestemmer det. Hvis avdøde ikke har opprettet et testament, er det slektsarvingene og avdødes eventuelle gjenlevende ektefelle som er arvinger. Slektsarvingene deles inn i tre arverekker, også kalt arveklasser. På Skatteetaten sine nettsider kan du se hvordan disse er delt inn. Les også mer om hvem som er arvinger på Domstol.no. Selve lovteksten om arv, Arvelova, finner du her.

Arvingene må ta stilling til hvordan boet skal skiftes, det vil si hvem som skal fordele arven etter avdøde mellom arvingene. Gjennomføringen av et skifte er regulert i en egen lov, skifteloven. Tingretten kan gi veiledning i hvordan du kan gjøre opp dødsboet (formue og gjeld) etter avdøde. Les mer om dette på Domstol.no.

Hvordan fordele avdødes arv

Det vanligste er privat skifte, det vil si at arvingene blir enige seg imellom om hvordan eiendeler og formue skal fordeles. Derfor er det viktig å fastslå hvem som er avdødes faktiske arvinger. Dersom arvingene skal gjennomføre et privat skifte, vil tingretten gi dem en skifteattest. Denne attesten vil gi arvingene råderett over den avdødes eiendeler.

Et privat skifte forutsetter at minst én arving overtar ansvaret for avdødes gjeld. Arvinger som ønsker skifteattest eller andre attester må fylle ut og undertegne på et skjema. Aktuelle skjemaer finnes på domstol.no.

Dersom arvingene ikke ønsker å påta seg ansvaret for avdødes gjeld eller å fordele avdødes formue og eiendeler, kan tingretten på begjæring gjennomføre et offentlig skifte. Tingretten vil da oppnevne en bobestyrer til å forvalte boet på rettens vegne. Som regel vil kontakten med arvingene bli opprettholdt gjennom bobestyreren. Når alle spørsmål vedrørende bobehandlingen er avklart (herunder salg av eiendeler, tvister, dekning av avdødes gjeld osv.), vil bobestyrer oversende saken til tingretten, som avslutter det offentlige skiftet med en kjennelse om utlodning (fordeling) til arvingene.

Arveavgift

Det kan hende du må betale arveavgift av det du arver. Dersom du er arving etter en person som bodde i Norge, men du selv ikke er bosatt i Norge, skal du uansett følge norske regler om arveavgift. Mer om dette kan du lese på Skatteetatens nettsider. Kontakt Skatteetaten dersom du lurer på noe angående dette.

Annen informasjon til pårørende

Helsenorge.no har oversikt over hvem man kan snakke med dersom man trenger hjelp til sorgreaksjoner.

Her finner du en konvensjon mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om arv og dødsboskifte av 1934.