Side-alternativer

Foreldreytelser i Finland

Dette avsnittet informerer om økonomiske foreldreytelser fra FPA samt hvordan disse påvirkes av flytting til eller fra utlandet.

Skola

 

Foto:
Magnus Fröderberg/norden.org

Hensikten med foreldreytelsene som utbetales av FPA, dvs. mødre-, fedre- og foreldredagpenger, er å sikre foreldrene muligheten til å passe sitt eget barn de første 9 månedene etter fødselen. For yrkesaktive foreldre sikres denne muligheten gjennom foreldrepermisjon, men også foreldre som ikke har noen inntekt, har rett til mødre-, fedre- og foreldredagpenger i form av en grunnsikring. Alle foreldre som bor i Finland – både studenter, yrkesaktive og arbeidsledige – har altså rett til foreldreytelsene.

Mødredagpenger og særskilte mødredagpenger

Mødrepenger

Den som søker om mødrepenger, må være bosatt i Finland. Det er en forutsetning at den vordende moren har vært bosatt i Finland i minst 180 dager umiddelbart før beregnet nedkomsttid. For å oppfylle disse betingelsene kan man også ta forsikringstid i et annet EU/EØS-land, Sveits og Israel med i betraktning. Søkeren har rett til mødrepenger når graviditeten har vart minst 154 dager.

Moren kan starte mødrepermisjonen tidligst 50 hverdager og senest 30 hverdager før beregnet nedkomsttid. Moren kan selv velge når hun vil starte mødrepermisjonen. Mødrepenger kan heves første gang én hverdag før beregnet nedkomstdag. Mødrepengene betales for 105 hverdager, det vil si rundt 4 måneder.

Adoptivforeldre kan ikke få mødrepenger, men de får en lengre periode foreldrepenger.

Særskilte mødrepenger

Særskilte mødrepenger utbetales til en gravid kvinne som har arbeidsforhold som kan medføre risiko for morens eller fosterets helse. Hvis risikofaktorene ikke kan unngås, kan den vordende moren slutte å jobbe før den egentlige mødrepermisjonen. Særskilte mødrepenger betales fram til mødrepengeperioden begynner, arbeidsforholdene blir sikret eller ansettelsesforholdet opphører.

Fedrepermisjon og fedrepenger

Barnets far kan ta fedrepermisjon 1–18 hverdager og passe barnet sammen med moren. Moren får vanligvis mødre- eller foreldrepenger for den samme perioden. Fedrepermisjonen kan tas ut etter barnets fødsel, når som helst i løpet av mødre- og foreldrepengeperioden, og den kan deles opp i maksimum fire perioder. Også fedre til adoptivbarn kan ta fedrepermisjon.

For permisjonsperioden betaler FPA fedrepenger, dersom søkeren ikke arbeider eller studerer på heltid i denne perioden. Det er ikke til hinder at man mottar studiepenger, dersom søkeren passer barnet til tross for studiene. For å få fedrepermisjon og -penger må søkeren bo sammen med barnets mor. Det er en forutsetning at søkeren har vært bosatt i Finland i 180 dager umiddelbart før barnets beregnede nedkomsttid.

Også en registrert partner som adopterer sin partners barn eller adoptivbarn, har rett til fedrepenger uavhengig av kjønn. Fedrepenger som utbetales til en kvinne, kalles ytelse som tilsvarer fedrepenger. For ett og samme barn kan det bare betales fedrepenger for en periode på 1–18 dager].

Farsmåned

I tillegg til den 18 hverdager lange fedrepermisjonen som tas ut i løpet av mødre- og foreldrepengeperioden, kan faren ta en hel farsmåned sammen med barnet. Hvis faren bruker minst de 12 siste hverdagene av foreldrepengeperioden, får han ekstra permisjon i 1–12 hverdager. Denne 13–36 dager lange sammenhengende perioden kalles farsmåned. Man kan ikke arbeidet i løpet av farsmåneden.

For de 12 første hverdagene i farsmåneden får faren foreldrepenger, og for de neste 1–12 hverdagene fedrepenger. Foreldrepengene og fedrepengene er like store. Farsmåneden må tas ut før det har gått 180 kalenderdager etter siste dag med foreldrepenger.

En registrert partner som adopterer sin partners barn eller adoptivbarn, har rett til farsmåned uavhengig av kjønn. Farsmåned som innvilges til en kvinne, kalles ytelse som tilsvarer farsmåned.

Foreldrepenger

Foreldrepermisjonen begynner etter mødrepermisjonen og varer 158 hverdager, det vil si et drøyt halvår. Foreldrepermisjonen kan tas ut av én av foreldrene, eller den kan deles opp i perioder slik at foreldrene bytter på å ha permisjon. Hver av foreldrene kan ha maksimum to perioder, og hver periode skal vare minst 12 hverdager. Foreldrepenger betales for 158 hverdager til en av foreldrene. Hvis foreldrene deler på foreldrepermisjonen, betales foreldrepengene til den av foreldrene som har permisjon .

Foreldrene kan også utføre deltidsarbeid og dele på ansvaret for å passe barnet, for eksempel slik at den ene passer barnet om formiddagen og den andre om ettermiddagen. For denne perioden betaler FPA oppdelte foreldrepenger.

I familier som får mer enn ett barn på én gang, kan begge foreldrene ha permisjon samtidig. Hvis det blir født flere barn på én gang, forlenges betalingsperioden for foreldrepenger med 60 hverdager per barn fra og med det andre barnet.

Forlengelsesperioden kan brukes enten som en fortsettelse på mødre- eller foreldrepermisjonen, eller slik at foreldrene har foreldrepermisjon samtidig.

I løpet av foreldredagpengeperioden kan det, avhengig av størrelsen på foreldredagpengene, også betales støtte til omsorg i hjemmet dersom andre av familiens barn under skolealderen ikke er i kommunalt ordnet dagomsorg.

Støtte til utenlandsadsopsjon

Hvis man adopterer et barn fra utlandet, kan man søke FPA om støtte til å dekke kostnader i forbindelse med adopsjonen. Man kan søke om støtte når en tilbyder av internasjonale adopsjonstjenester har valgt ut et barn under 18 år til å bo hos adoptivforeldrene, og nemnda for adopsjonssaker har gitt tillatelse til adopsjonen. Det er en forutsetning at søkeren bor permanent i Finland.

Adopsjonsstøtten er et skattefritt engangsbeløp. Størrelsen på adopsjonsstøtten avhenger av hvilket land barnet kommer fra. Adopsjonsstøtte betales ikke hvis man adopterer et barn fra Finland.

Støtte til omsorg i hjemmet

Hensikten med støtten til omsorg i hjemmet er å gi økonomisk støtte til familier der barn under 3 år ikke er i kommunalt ordnet dagomsorg. Barnet kan passes av foreldrene, en annen person eller av en tilbyder av privat dagomsorg. Også for en families barn over 3 år kan det betales støtte til omsorg i hjemmet, dersom det i familien er et barn under 3 år som får støtte til omsorg i hjemmet. For de andre barna i familien kan det betales støtte fram til barna begynner på grunnskolen.

Støtte til omsorg i hjemmet kan bare søkes av en forelder som bor sammen med barnet i samme husholdning. Forelder som ikke bor sammen med barnet, har ikke rett til støtte til omsorg i hjemmet.

Man søker om støtte fra FPA. Støtten kan innvilges umiddelbart etter at foreldrepengeperioden tar slutt, eller når farsmåned som tas ut etter denne, er avsluttet. Støtten opphører når familiens yngste barn fyller tre år eller kommer i kommunalt ordnet dagomsorg eller når familien velger støtte til privat omsorg. Dersom foreldrene får støtte til omsorg i hjemmet for familiens andre barn over 3 år, kan støtten for disses vedkommende opphøre før det yngste barnet fyller 3 år.

Støtten til omsorg for barn i hjemmet består av et fast omsorgsbeløp og et eventuelt omsorgstillegg som er inntektsrelatert. Omsorgstillegget innvilges bare for ett barn. En del av kommunene betaler også et kommunalt tillegg til støtte til omsorg i hjemmet.

Støtte til omsorg for barn i hjemmet betales vanligvis ikke til utlandet, dersom familien oppholder seg i utlandet på grunn av for eksempel arbeid eller studier. Støtten kan imidlertid i visse tilfeller betales til EU- eller EØS-land eller Sveits, blant annet for barn som er med en utsendt arbeidstaker i et EU- eller EØS-land eller Sveits, hvis familien fremdeles er omfattet av den finske sosialsikringen.

Adoptivforeldre kan få støtte til omsorg i hjemmet også for et barn over 3 år. Støtten utbetales til det har gått to år siden foreldrepengeperioden startet. Støtten betales i mindre enn to år dersom barnet begynner på skolen i løpet av perioden.

Støtte til privat omsorg

Støtte till privat barneomsorg kan søkes av familier som har et barn under skolealder som passes av en barnepasser som familien lønner, eller av en tilbyder av privat dagomsorg. Støtten til privat barneomsorg omfatter omsorsgpenger samt et omsorgstillegg basert på familiens inntekter. Begge betales separat for hvert støtteberettiget barn.

FPA betaler alltid støtten til den lønnede barnepasseren eller tilbyderen av dagomsorg. Som regel er utgiftene større enn støttebeløpet, og søkeren må selv betale det resterende beløpet. Selv om støtten betales direkte til den som passer barnet, er det barnets foreldre som må søke om støtten fra FPA.

Foreldreytelser og flytting

I Norden er det etablert praksis for hvordan og hvor lenge det betales ut foreldreytelser når mottakeren flytter fra et nordisk land til et annet midt i ytelsesperioden.

Flytting til Finland

Dersom en mottaker av ytelser flytter til Finland fra et annet nordisk land i løpet av en påbegynt foreldreytelsesperiode, betaler vanligvis det tidligere hjemlandet ytelsene til perioden er avsluttet, uten hensyn til flyttingen.

Et unntak fra denne regelen er Sverige, som kan avslutte betaling av en ytelse på flyttedagen. Dermed kan foreldre som har flyttet fra Sverige til Finland, søke finske FPA om foreldredagpengeytelser fra og med flyttedagen.

Lengden på ytelsesperioden beregnes slik at den maksimale lengden på den tilsvarende ytelsesperioden i Finland reduseres med antallet ytelsesdager som allerede er benyttet i Sverige. I slike situasjoner tar FPA imidlertid ikke hensyn til inntekter fra et annet land når dagpengenes størrelse skal beregnes, så søkere som har flyttet fra Sverige, får bare et beløp som tilsvarer grunndelen i ytelsen.

Flytting fra Finland

Dersom en søker flytter fra Finland til et annet nordisk land i løpet av en foreldreytelsesperiode, betaler Finland for resten av perioden, uavhengig av flyttingen. Et unntak er imidlertid støtte til omsorg i hjemmet, der betalingen opphører på flyttedagen.

Relatert innhold
  • Informasjonstjenesten Hallo Norden (Organisasjon)

    Hallo Norden er Nordisk ministerråds informasjonstjeneste. Formålet er å gjøre det enklere for privatpersoner å bevege seg i Norden. På websiden kan du lese om de reglene som gjelder for deg som flytter, studerer eller jobber i de nordiske landene. Du kan også stille spørsmål om din spesifikke situasjon på svensk, dansk, norsk, finsk og islandsk.

  • Öresund Direkt (Organisasjon)

    Øresunddirekt er en informasjonstjeneste som formidler offentlig informasjon fra myndigheter til innbyggere og næringsliv i Øresundsregionen.