Handikapp

Fotograf

Johannes Jansson/norden.org

Flytting og bolig

Ifølge artikkel 9 i den nordiske konvensjonen om sosialhjelp og sosiale tjenester skal ansvarlige myndigheter hjelpe funksjonshemmede med å flytte. Generell informasjon om å bo i Finland finner du i avsnittet Bolig i Finland.

Lokale myndigheter er ansvarlige for å sørge for at en funksjonshemmet person kan flytte dersom:

• personen flytter av egen fri vilje
• personen har spesielle bånd til det landet han eller hun skal flytte til
• det menes at personens livssituasjon vil bli forbedret i det nye landet.

Dersom en funksjonshemmet selv mener at en flytting vil forbedre hans eller hennes livssituasjon, er dette i seg selv en tungtveiende grunn til at flyttingen skal gjennomføres. Ta kontakt med hjemkommunen din for å få hjelp med flyttingen. Nevn om nødvendig artikkel 9 i den nordiske konvensjonen om sosialhjelp og sosiale tjenester. Ta ved behov kontakt med det finske Sosial- og helsedepartementet.

Handikappboliger

I noen kommuner finnes det såkalte handikappboliger for funksjonshemmede. Om man får tildelt en handikappbolig, avhenger i stor grad av hvilken kommune man flytter til, og hva slags leilighet man kan bo i.

Når det gjelder boliger for funksjonshemmede, skal man være klar over at i Finland har kommunene ansvar for at visse sosiale tjenester gjennomføres uansett bevilgninger, det vil si at kommunen har en spesiell gjennomføringsplikt hva disse tjenestene angår.

Servicebolig

Ifølge § 8 i lov om service og støtte på grunn av funksjonshemning skal kommunen ordne blant annet servicebolig for en alvorlig funksjonshemmet person dersom personen på grunn av sin funksjonshemning eller sin sykdom trenger bistand for å mestre de funksjoner som inngår i vanlig livsførsel. Dette gjelder imidlertid ikke personer som pleies på institusjon.

Ifølge handikappserviceforordningens (handikappserviceförordningen) § 10 omfatter servicebolig selve boligen og tilknyttede tjenester som er nødvendige for beboeren i dagliglivet. Når det skal ordnes servicebolig, regnes ifølge samme forordning en person som alvorlig funksjonshemmet når vedkommende på grunn av sin funksjonshemning eller sin sykdom fortløpende, på ulike tider av døgnet eller ellers i særlig stor utstrekning trenger en annen persons hjelp for å mestre sine daglige sysler, og ikke har behov for kontinuerlig institusjonspleie. Bare alvorlig funksjonshemmede personer har altså ubetinget rett til denne tjenesten. Også funksjonshemmede har lovfestet rett til ovennevnte tjenester, men loven gir ingen ubetinget rett til å motta tjenestene.

Ifølge sosialomsorgslovens (socialvårdslagen) § 17 skal kommunen sørge for å ordne sosialtjenester, blant annet boligtjenester, dersom den funksjonshemmede ikke mottar tilstrekkelige og passende tjenester eller støttetiltak med utgangspunkt i en annen lov. Ifølge § 10 i sosialomsorgsforordningen (socialvårdsförordningen) ordnes boligtjenester i serviceboliger og i støtteboliger der man ved hjelp av sosialarbeid og andre sosialtjenester støtter vedkommendes mulighet til å leve og bo selvstendig.

Ut over det som er beskrevet over, er kommunen ifølge § 9 i handikappserviceloven (handikappservicelagen) pliktig å dekke nødvendige utgifter til endringsarbeider i boligen samt til anskaffelse av redskap og innretninger i boligen. Kommunene har altså en lovfestet plikt til å tilby alvorlig funksjonshemmede ulike botjenester som en del av handikapptjenestene.

Når det gjelder spørsmål som handler om flytting, bør man ta kontakt med den nye hjemkommunen – de kan gi informasjon om boligsituasjonen for funksjonshemmede i akkurat den kommunen. Om nødvendig kan du også be myndighetene i din nåværende hjemkommune om å ta kontakt med din kommende hjemkommune.

Assistent, hund og hjelpemidler

Mange funksjonshemmede har behov for en assistent for å få hverdagen til å fungere. Dette gjelder selvfølgelig også ved reiser og flytting.

Personlig assistent

Dersom en person flytter permanent til et annet nordisk land, søker man om støtte til personlig assistent hos den nye hjemkommunen. Behandlingstiden kan være lang, så det er all grunn til å ta kontakt med den nye hjemkommunen i god tid.

Dersom en person oppholder seg i kortere tid i et annet nordisk land, bevilger kommunen i visse tilfeller støtte til utgifter til assistent. Dersom reisen, arbeidsforholdet eller studiene varer lenger (høyst et halvt år), betaler kommunen bare sjelden for utgifter til personlig assistent. Forhør deg om støttemulighetene hos din hjemkommune. Finlands kommuneregister finner du på adressen kommunerna.net.

Førerhund

Det finnes ingen spesielle anvisninger om innførsel av førerhunder til Finland i finsk lovgivning. Derfor gjelder de samme reglene for førerhunder som for andre hunder. Reglene for innførsel av hunder og katter er behandlet i avsnittet Å reise med kjæledyr og husdyr i Finland.

Hjelpemidler

Det finnes ingen generelle regler som regulerer import og eksport av hjelpemidler mellom de nordiske landene, da det gjelder forskjellige regler for forskjellige hjelpemidler. Reglene avhenger bl.a. av om hjelpemiddelet betraktes som flyttegods, om hjelpemiddelet er finansiert med offentlige midler, om hjelpemiddelet settes fast på kroppen, og om hjelpemiddelet er omfattet av landets tollregler. Derfor avgjøres spørsmål om innførsel som regel ved hjelp av spesiallovgivning.

Dersom det dreier seg om et midlertidig opphold i Finland som f.eks. ferie eller besøk hos slektninger, kan hjelpemidler for funksjonshemmede fritt innføres fra ett nordisk land til et annet.

Dersom du planlegger å flytte permanent til Finland fra et annet nordisk land, anbefaler vi at du tar kontakt med både din nåværende bostedskommune og din nye bostedskommune i Finland for informasjon om akkurat ditt tilfelle. Kontaktinformasjon og internettadresser for Finlands kommuner finner du på adressen kommunerna.net.

Legemidler

Som deltakere i Schengen-samarbeidet er de nordiske landene bundet av de sjenerøse reglene for innførsel av legemidler for privat bruk. Import av legemidler er behandlet i avsnittet Tollregler i Finland.

Schengen-samarbeidet omfatter alle EU-land (med unntak av Storbritannia og Irland) samt Norge og Island. En privatperson kan innføre en mengde legemidler til Finland som svarer til ett års personlig bruk. Det gjelder alle legemidler som ikke er oppført på den finske narkotikakonvensjonens liste.

Når man innfører et legemiddel som inneholder et narkotikaklassifisert stoff, kreves det en skriftlig legeattest om at legemiddelet innføres i landet av helseårsaker for egen personlig bruk, og en bekreftelse på at legen har rett til å skrive ut legemiddelet. Utover dette kan man fra Schengen-land til Finland bare innføre en mengde legemidler som svarer til 30 dagers behov, og fra land utenfor Schengen-området en mengde som tilsvarer 14 dagers behov.

Dersom du har mistanke om at et legemiddel inneholder et stoff som er klassifisert som narkotika, kan du be legen om en skriftlig attest. Du kan også ringe til den finske tollinformasjonens servicenummer +358 (0)20 690 600 og spørre om hvilke regler som gjelder for legemidlet. Ytterligere informasjon om legemidler får du også hos Säkerhets- och utvecklingscentret för läkemedelsområdet. Oppdatert lovgivning som gjelder narkotika, finner du på nettsidene til Finlex.

Bil

For import av personbil som brukes av en funksjonshemmet, gjelder samme regler som for import av biler for øvrig. Innførsel av bil er behandlet i avsnittet Kjøretøy i Finland.

Kjøretøyavgift

Funksjonshemmede kan bli fritatt for grunnavgiften i kjøretøyavgiften uten søknad dersom kjøretøyregisteret inneholder en merknad om tilbakebetaling av bilavgift etter bilavgiftslovens (bilskattelagens) § 50 eller 51. Hvis en person har parkeringstillatelse for funksjonshemmede, kan han eller hun bli fritatt etter søknad.

Man må alltid søke om fritak på nytt når man bytter bil samt når parkeringstillatelsens gyldighetsperiode utløper. Fritak for grunnavgiften i bilavgiften kan bare innvilges for ett kjøretøy om gangen til én og same person på grunnlag av funksjonshemning. Kjøretøyavgiften må betales til fristen selv om det er sendt inn søknad. Dersom søknaden blir innvilget, blir den innbetalte avgiften tilbakebetalt til bankkontoen som er oppgitt i søknaden.

Ytterligere informasjon på nettsidene til Trafiksäkerhetsvärket (Trafi).

Tilbakebetaling av bilavgift

I henhold til bilavgiftlovens § 51 kan en funksjonshemmet i Finland få tilbakebetalt, enten helt eller delvis, bilavgiften som inngår prisen på en bil som registreres for første gang. Tilbakebetalingen innvilges på grunnlag av funksjonshemningens type og grad, og det er angitt en maksimumsgrense for støttebeløpet. Det er alltid en lege som vurderer og fastslår funksjonshemmingens type og grad.

Ytterligere informasjon fås hos tollvesenet i Hangö, som også behandler søknadene, på telefon 020 690 601. Ytterligere informasjon fås også på nettsidene til

Trafiksäkerhetsvärket (Trafi) og Tollvesenet.

Reduksjon av bilavgift

I noen tilfeller kan bilavgiften tilbakebetales på grunnlag av funksjonshemming, i form av reduksjon av bilavgiften. Tollvesenet kan innvilge reduksjon av bilavgiften i henhold til bilavgiftlovens § 50. Således kan avgiften av spesielt tungtveiende grunner tilbakebetales enten i sin helhet eller i et omfang som anses for rimelig. Bilavgiften tilbakebetales som avgiftsreduksjon f.eks. til foreldre som har behov for bil for å kunne transportere et alvorlig funksjonshemmet barn. Ytterligere informasjon fås hos Tollvesenet.

Støtte til anskaffelse av bil

I henhold til handikappserviceloven kan det innvilges støtte til anskaffelse av brukt eller ny bil. Støtten kan utgjøre halvparten av de reelle utgiftene til bilen. Tilbakebetaling av bilavgift, godtgjørelse for gammel bil og annen mulig støtte til bilen blir trukket fra støtten. En kan søke om støtte til anskaffelse av bil selv om en ikke har fått tilbakebetaling av bilavgift.

I henhold til trafikk- og ulykkesforsikringslovene er det bare alvorlig funksjonshemmede som er i arbeid, som kan få støtte til anskaffelse av bil.

Tilpasning av bil

I henhold til handikappserviceloven gis det godtgjørelse for endringsarbeider på en bil av standardmodell dersom endringene er nødvendige på grunn av funksjonshemmingen (bl.a. kontrollapparater, servomotor, vridbart sete, heis for rullestol). Utgiftene til endringsarbeidene dekkes i sin helhet, men innenfor bevilgningens rammer, siden det ikke er snakk om en såkalt subjektiv rettighet. I henhold til handikappserviceloven kan en også få dekket halvparten av utgiftene til innretninger som letter bruken av bilen (f.eks. ekstra varmeapparat).

Også trafikk- og ulykkesforsikringsselskaper dekker utgifter i forbindelse med endringsarbeider på bilen. Yttelrligere opplysninger om forsikringer finner du i avsnittet Bankkonto og forsikring i Finland.

Parkeringstillatelse for funksjonshemmede

Politimyndighetene kan innvilge parkeringstillatelse for alvorlig funksjonshemmede eller for transport av funksonshemmede. Man søker om tillatelse med et skjema som fås hos de lokale politimyndighetene. Søknaden kan også fylles ut elektronisk på politiets nettsider.

For å få parkeringstillatelse må man minst være i funksjonshemningsklasse (invaliditetsklass) 11 (minst 17 når det gjelder synet). Legeattest skal alltid legges ved søknaden, og det bør nevnes at den er skrevet spesielt til søknad om parkeringstillatelse for funksjonshemmede. Tillatelsen er personlig, og den gjelder også i andre EU-land.

Rabatt på trafikkforsikring

Noen forsikringsselskaper tilbyr rabatt på trafikkforsikring for funksjonshemmede. Undersøk saken hos ditt eget forsikringsselskap.

Ytterligere informasjon om bruk av bil for funksjonshemmede finner du hos Invalidförbundet, Trafi og Tollvesenet.

Klager

Sosialomsorgen

Hvis en klient hos sosialomsorgen ikke er fornøyd med et vedtak, en tjeneste, hjelp, pleie eller behandling, kan han eller hun

• ta kontakt med sjefen for kontoret som har fattet vedtaket
• ta kontakt med sosialombudsmannen
• skrive en klagemelding til ledelsen for institusjonen som tilbyr tjenesten
• søke om endring av vedtaket hos kommunen
• klage til retten
• klage til tilsynsmyndigheten

Den som søker om sosiale omsorgstjenester og sosial stønad, har rett til å få et skriftlig begrunnet vedtak. I vedtaket oppgis det hvordan man kan søke om endring. Det kan søkes om endring av vedtak fattet av en tjenestemann i sosialomsorgen, enten hos kommunens sosial- og helsenemnd eller tilsvarende organ. Den som er misfornøyd med et vedtak fattet av en instans som for eksempel Folkpensionsanstalten eller et forsikringsselskap, kan søke om endring av vedtaket hos den klagenemnda som fungerer som første klageinstans.

Man har rett til å søke om endring av sosialnemndas vedtak hos forvaltningsdomstolen ved å levere inn en klage innen 30 dager. Rett til å klage på forvaltningsdomstolens vedtak til høyeste klageinstans, den høyeste forvaltningsdomstolen (HFD), er avhengig av saksinnholdet i forvaltningsvedtaket. Dersom saken gjelder økonomiske støttetiltak eller tjenester som inngår i kommunens spesielle serviceplikt og som personen har rett til uansett bevilgningene kommunen har øremerket til disse, kan han eller hun søke om endring av vedtaket ved anke til HFD uten anketillatelse. I så fall er ankefristen 30 dager fra og med dagen da man fikk melding om vedtaket. I andre tilfeller enn økonomiske støttetiltak eller tjenester som inngår i den spesielle serviceplikten, kan man ikke anke uten anketillatelse innvilget av HFD, og det er vanskelig å få denne tillatelsen.

Justisombudsmann og justiskansler

På nasjonalt nivå overvåkes myndigheter og ansatte innenfor den øvrige offentlige sektor av riksdagens justisombudsmann og statsrådets justiskansler. Til disse kan man rette klage hvis man har mistanke om at en myndighet eller tjenestemann ikke har handlet i overensstemmelse med loven eller oppfylt sine forpliktelser. Justisombudsmannen og justiskansleren kan imidlertid ikke endre eller oppheve forvaltningsvedtak som en myndighet har fattet tidligere. De kan dele ut en anmerkning eller advarsel til en tjenestemann, eller sette i gang etterforskning i form av en forundersøkelse.