Side-alternativer

Pensjon i Finland

Pensjonsspørsmål utgjør en stor og komplisert helhet. I dette avsnittet kan du lese om hovedtrekkene i det finske pensjonssystemet sett fra perspektivet til nordiske arbeidstakere og pensjonsmottakere som flytter innenfor Norden. Nederst på siden finner du lenker til sider med mer informasjon om pensjonssystemet og for eksempel pensjoner som utbetales av de andre nordiske landene.

 

Eldre

 

Foto:
Karen Beate Nøsterud – norden.org

 

De to grunnpilarene i det finske lovfestede pensjonssystemet er arbeidspensjonen og folkepensjonen.

Folkepensjon

Folkepensjonen administreres av Folkpensionsanstalten. Folkepensjonen er en sosial trygghetsordning basert på bosted. Det innebærer at tildeling av og størrelsen på pensjonen avhenger av forsikringsperioden, det vil si hvor lenge man har vært bosatt i Finland. Også størrelsen på andre pensjoner – først og fremst den finske arbeidspensjonen – påvirker størrelsen på folkepensjonen. De som får mye i arbeidspensjon, får mindre folkepensjon eller ingen folkepensjon i det hele tatt. Også pensjonsmottakerens familieforhold virker inn på størrelsen på folkepensjonen. Folkepensjonen påvirkes imidlertid ikke av andre inntekter enn pensjoner eller av pensjonsmottakerens formue.

Ulike pensjonsalternativer:

Alderspensjon

Det er Folkpensionsanstalten som administrerer alderspensjonen, som er en del av folkepensjonen. Ifølge loven kan den kun utbetales til personer som er bosatt i Finland og har fylt 65 år.

Førtidspensjon

Søkeren kan bestemme om han eller hun vil heve førtidspensjon, noe som tidligst kan gjøres fra man har fylt 62 år. Førtidspensjonen er permanent mindre enn den alderspensjonen man får fra og med fylte 65 år. Den reduseres med 0,4 prosentenheter for hver måned pensjonen heves før tiden.

Arbeidsledighetspensjon

Man kan bare få arbeidsledighetspensjon dersom man er født før 1950 og er langtidsledig. Arbeidsledighetspensjonen er opprettet for å sikre eldre langtidslediges inntekt før de går over på alderspensjon.

Uførepensjon

Ved langvarig sykdom kan den syke søke om uførepensjon. Ifølge den finske loven om folkepensjon kan uførepensjon først heves etter sykedagpengeperioden (høyst 300 arbeidsdager). Imidlertid har ikke alle søkere rett til sykedagpenger. Mer informasjon om sykedagpenger finner du under punktet Sykedagpenger samt på FPAs hjemmeside.

Individuell førtidspensjon

Individuell førtidspensjon kan bare innvilges til personer født før 1944. Innvilgelse av individuell førtidspensjon er basert på mindre strenge medisinske krav enn ordinær uførepensjon. Pensjonen er beregnet for dem som har vært lenge i arbeidslivet.

Deltidspensjon

En eldre arbeidstaker eller næringsdrivende kan få fleksibilitet i arbeidet gjennom deltidspensjonering. Arbeidsgiveren er imidlertid ikke forpliktet til å opprette en deltidsstilling. Deltidspensjon er alltid noe som arbeidstakeren og arbeidsgiveren blir enige om seg imellom.

Familiepensjon

Familiepensjon, som utbetales til enker, enkemenn og barn, skal sikre pårørendes inntekt dersom familieforsørgeren dør. Familiepensjon utbetales som både arbeids- og folkepensjon. Familiepensjonen beregnes i første rekke ut ifra den avdøde arbeidstakerens eller næringsdrivendes arbeidsinntekt. Dersom familien har liten inntekt, kompletter FPA folkepensjonen med familiepensjon basert på arbeidsinntekt.

Garantipensjon

Loven om garantipensjon trer i kraft 1.3.2011. Garantipensjon kan innvilges til alle som er berettiget til folkepensjon og som har en total pensjonsinntekt etter skatt på mindre enn 687,74 euro per måned. Garantipensjonen utbetales slik at pensjonsmottakerens arbeids-, folke- og garantipensjonsinntekter sammenlagt er på minst 687,74 euro per måned. Dersom de månedlige pensjonsinntektene overstiger dette beløpet, blir det ikke betalt garantipensjon.

En kan få garantipensjon når en har bodd i Finland i minst 3 år etter fylte 16 år. En slik boperiode kreves også av innvandrere. Regelen gjelder ikke for unge arbeidsuføre som har fått handikappbidrag ved fylte 16 år. Det kreves dessuten at personen mottar en form for folkepensjon.

FPAs andre støtteformer for pensjonister

I tillegg til folkepensjonen utbetaler FPA også andre typer støtte til pensjonister. En kan søke om støtte også om en ikke mottar folkepensjon.

  • Bostøtte for pensjonsmottakere kan innvilges til personer som har fylt 65 år og har liten inntekt, eller til pensjonsmottakere under 65 år som bor permanent i Finland i leie- eller eierbolig.
  • Barnetillegg til pensjonen kan innvilges til pensjonister som har barn under 16 år.
  • Fronttillegg betales til menn og kvinner som er bosatt i Finland og som har frontsoldattegn, fronttjenestetegn for kvinner, fronttegn eller veterantegn. Det er ikke lenger mulig å søke om disse tegnene.

Mer informasjon om folkepensjon finner du på FPAs nettsider.

Arbeidspensjon

Arbeidspensjonen er en arbeidsbasert ordning som alle som har arbeidet i Finland har rett til. Pensjonen avhenger av arbeidets varighet og størrelsen på inntektene. Arbeidspensjonen opptjenes på grunnlag av all arbeidsinntekt i alderen 18–68 år. Pensjonen opptjenes også på grunnlag av inntektsbaserte sosialytelser, foreldredagpenger, støtte til pass i hjemmet og studier. En tjener ikke opp arbeidspensjon under avtjening av militær- eller siviltjeneste.

Arbeidspensjonssystemet er administrativt desentralisert. I privat sektor er det pensjonsforsikringsselskaper, pensjonskasser og pensjonsstiftelser samt spesielle pensjonskasser for landbrukere og sjøfolk som tar seg av arbeidspensjonen. Fordi administrasjonen av arbeidspensjonssystemet er delt på flere pensjonskasser og selskaper, ordnes noen funksjoner sentralt av fellesorganet for arbeidspensjonssystemet, Pensionsskyddscentralen.

Det er arbeidsgiverens ansvar å forsikre alle sine arbeidstakere ved å tegne pensjonsforsikring for dem. Både arbeidsgivere og lønnsmottakere betaler pensjonsforsikringsavgift. Arbeidsgiveren betaler hele beløpet, men trekker arbeidstakerens andel fra dennes lønn. Pensjonskassen eller -selskapet er ansvarlig for de innbetalte forsikringsavgiftene og utbetaler pensjon til pensjonsmottakere når vilkårene for å motta pensjon er oppfylt.

Her følger ulike pensjonsalternativer i henhold til loven om pensjon for arbeidstakere (TyEL):

Alderspensjon

En arbeidstaker kan gradvis gå over på alderspensjon i alderen 63–68 år. Arbeidstakeren kan gå over på førtidspensjon i alderen 62–63 år. I så fall reduseres den opptjente pensjonen permanent med 0,6 % for hver måned som gjenstår fram til fylte 63 år. Reduksjonen av pensjonen er på høyst 7,2 %.

Deltidspensjon

Deltidspensjon kan innvilges til arbeidstakere som har fylt 58 år. For personer født i 1953 og senere, er aldersgrensen 60 år.

Uførepensjon

Uførepensjon kan innvilges til en arbeidstaker i alderen 18–62 år som har en sykdom som reduserer arbeidsevnen, og der arbeidsuførheten kan ventes å vare minst ett år sammenhengende. Full uførepensjon utbetales dersom arbeidsevnen er redusert med minst 3/5. Når retten til arbeidsuførhetspensjon vurderes for en person som har fylt 60 år og har vært lenge i lønnet arbeid, legges det vekt på arbeidsuførhetens yrkesmessige karakter.

Deluførhetspensjon

Deluførhetspensjon utbetales dersom arbeidsevnen er redusert med 2/5–3/5.

Arbeidsledighetspensjon

Arbeidsledighetspensjon kan innvilges til arbeidstakere som er født før 1950. Dersom vilkårene for å motta arbeidsledighetspensjon er oppfylt etter fylte 62 år, innvilges det alderspensjon i stedet for arbeidsledighetspensjon. Arbeidstakere født i 1950 eller senere har ikke rett til arbeidsledighetspensjon. Disse kan på visse vilkår motta arbeidsledighetsdagpenger ut over de 500 dagpengedagene fram til fylte 65 år. Arbeidstakere som mottar dagpenger for tilleggsdager, kan etter eget ønske gå over på alderspensjon ved fylte 62 år. I slike tilfeller er pensjonen på størrelse med opptjent pensjon.

Rehabiliteringsstøtte

Rehabiliteringsstøtte utbetales til arbeidsuføre personer som må antas å ville komme seg etter en skade eller sykdom ved hjelp av pleie eller rehabilitering.

Familiepensjon

Familiepensjon kan gis til avdødes barn, enke, enkemann, tidligere ektefelle og registrert partner.

Mer informasjon om arbeidspensjon finner du hos Pensionsskyddscentralen eller på siden arbetspension.fi.

Pensjon fra et annet nordisk land – bosatt i Finland?

I de nordiske landene (som ellers i EU- og EØS-landene samt Sveits) gjelder EUs bestemmelser om sosial sikring.

Pensjon gis som regel i samsvar med lovgivningen i landet man har arbeidet i. Et unntak fra dette prinsippet er utsendte arbeidstakere, som omfattes av trygdesystemet i hjemlandet. De nasjonale reglene for hvor lenge man skal ha vært i arbeid eller bodd i et land for å ha rett til pensjon, varierer fra land til land. I mange EU/EØS-land finnes det en minimumsgrense på ett år for at man skal ha rett til pensjon, men i visse land kreves en forsikringsperiode på tre eller så mye som femten år for at man skal ha rett til pensjon. I disse tilfellene tar man også hensyn til den perioden man har spart opp til pensjonen i et annet EU/EØS-land.

Søknad

Pensjon som er opptjent gjennom lønnsarbeid i et annet nordisk land, søker man om via Pensionsskyddscentralen. Personer som er bosatt i Finland, kan søke om pensjon som er opptjent i EU- og EØS-land, Sveits eller land som Finland har sosialsikringsavtale med, samtidig som de søker pensjon i Finland. Pensjonssøknaden blir behandlet og søknadsprosessen settes som regel i gang i alle de nevnte landene når søknaden er mottatt i Finland. Pensionsskyddscentralen (PSC) formidler søknadsopplysningene til EU- og EØS-landene, Sveits og avtalelandene.  Mer informasjon om søknaden hos Pensionsskyddscentralen.

Beskatning

Pensjon som utbetales fra et annet nordisk land, beskattes i det landet der skatten utbetales. I visse situasjoner kan pensjonen også beskattes i Finland. I den nordiske skatteavtalen er det imidlertid avtalt hvordan man unngår dobbeltbeskatning.

I dag unngår man dobbeltbeskatning mellom nordiske land ved hjelp av en godtgjørelsesmetode. Dette innebærer at pensjon som er betalt fra et annet nordisk land, beskattes både i utbetalingslandet og i Finland. Skatten som er ilagt i det andre nordiske landet blir imidlertid godtgjort, det vil si at den blir trukket fra skatten i Finland. Reduksjonen kan ikke være større enn skatten som betales av pensjonen i Finland.

Dersom personen flyttet til Finland eller utbetalingen av pensjon fra et annet nordisk land begynte før 4.4.2008 (såkalt gamle pensjonsforhold), unngås dobbeltbeskatning ved fritaksmetoden. Da beskattes pensjonen bare i utbetalingslandet, ikke i Finland. Pensjon som utbetales fra et annet nordisk land, regnes imidlertid med i personens samlede inntekt, som legges til grunn for beregningen av hans eller hennes finske skatteprosentsats. I fritaksmetoden sikrer "takregelen" for beskatning at skatten som betales på pensjonsinntekt fra Finland og andre land, til sammen ikke blir høyere enn den inntektsskatten som skulle betales dersom inntekten utelukkende ble utbetalt i Finland.

Pensjon som man får fra utlandet, skal oppgis under ”Tilläggsuppgifter” (tilleggsopplysninger) på den finske selvangivelsen. Der skal det opplyses hvem som utbetaler pensjonen, og den skatten man har betalt av pensjonen i utbetalingslandet.

Ytterligere informasjon om utbetaling og skattlegging av pensjon finner du på Skatteförvaltningens nettsted samt på den fellesnordiske skatteportalen Nordisk eTax.

Den forsikredes sykeforsikringsavgift

Av pensjon som mottas fra et annet nordisk land, betales sykeforsikringsavgift for personer som er forsikret i Finland, dersom personen får pensjon fra både Finland og et annet nordisk land. Sykeforsikringspremien er ikke en skatt, og det dreier seg altså ikke om noen dobbeltbeskatning mellom de nordiske landene.

Pensjon fra Finland – hjemsted i et annet nordisk land?

I de nordiske landene (som ellers i EU- og EØS-landene samt Sveits) gjelder EUs bestemmelser om sosial sikring.

Folkpensionsanstalten i Finland tar imot søknader om finsk pensjon fra de nevnte landene og overfører dem ved behov videre til arbeidspensjonsinstansene. Vedtaket om arbeidspensjon fattes av den pensjonskassen eller -selskapet der arbeidstakeren eller den næringsdrivende sist har vært forsikret. Opptjent finsk pensjon kan søkes via pensjonsinstansen i hjemlandet.

I Finland utbetales arbeidspensjon til alle uavhengig av bosted, i henhold til den nasjonale lovgivningen.

Pensjonen fastsettes som regel i henhold til lovgivningen i det aktuelle landet. For arbeid utført i Finland gjelder altså finske bestemmelser. Et unntak fra dette prinsippet er utsendte arbeidstakere, som omfattes av trygdesystemet i hjemlandet.

Informasjon om hvordan du søker finsk pensjon dersom du bor i utlandet, finner du i avsnittet om pensjon på Norden for deg-sidene om ditt eget land.

Beskatning

Pensjon som utbetales fra Finland, skattlegges som regel i Finland også hvis mottakeren bor i utlandet. Skatteprosenten for pensjonen fastsettes i henhold til progressiv beskatning.

I utgangspunktet betaler altså personer bosatt i utlandet, skatt for finsk pensjon både i Finland og i sitt nye hjemland. Det nye hjemlandet fjerner eventuell dobbeltbeskatning.

En skatteavtale mellom Finland og det nye hjemlandet kan i noen tilfeller føre til at det overhodet ikke betales skatt av finsk pensjon til Finland. Hvis man flytter til utlandet, bør man kontakte skattemyndighetene for å undersøke eventuelle konsekvenser av en skatteavtale. Pensjonsmottakeren skal også foreta flyttemelding og melde fra om ny adresse til skattemyndighetene.

Ytterligere informasjon finner du på Skatteförvaltningens nettsted og på den fellesnordiske skatteportalen Nordisk eTax.

Den forsikredes sykeforsikringsavgift

Finland trekker ikke sykeforsikringsavgift av pensjon som utbetales til utlandet, dersom personen er begrenset skattepliktig i Finland og ikke er sosialforsikret i Finland.

Pensjonssparing

I tillegg til lovfestet pensjonssikring kan man opparbeide pensjon gjennom pensjonssparing. Som støtte for pensjonssparing tilbys det også skattefordeler. Ytterligere informasjon om privat pensjonssparing får du hos din egen bank.

Relatert innhold
  • Pension på Åland

    På Åland gäller det finska pensionssystemet men Ålands landskapsregering har eget pensionssystem för sina anställda som följer den finska lagstiftningen.

  • Informasjonstjenesten Hallo Norden (Organisation)

    Hallo Norden er Nordisk ministerråds informasjonstjeneste. Formålet er å gjøre det enklere for privatpersoner å bevege seg i Norden. På websiden kan du lese om de reglene som gjelder for deg som flytter, studerer eller jobber i de nordiske landene. Du kan også stille spørsmål om din spesifikke situasjon på svensk, dansk, norsk, finsk og islandsk.

  • Öresund Direkt (Organisation)

    Øresunddirekt er en informasjonstjeneste som formidler offentlig informasjon fra myndigheter til innbyggere og næringsliv i Øresundsregionen.

  • Sykdom og helsepleie i Finland

    I dette avsnittet kan du lese om helsepleie, pasientforsikring, sykeforsikring og sykedagpenger for personer som arbeider, studerer eller bor i Finland. Dessuten kan du lese om hvordan du går fram hvis du blir akutt syk på feriereise eller under midlertidig opphold i Finland, og hvordan du går fram hvis du vil søke behandling i Finland når du blir syk i et annet land.

  • Sosialpolitikk og velferd

 

Spør Hallo Norden

Har du spørsmål om å flytte, arbeide eller studere i Norden kan du bruke Hallo Nordens spørreskjema.