Fotograf

Johannes Jansson/norden.org

Akutt sykdom i Finland

Dersom du blir akutt syk når du er i Finland, har du som nordisk statsborger rett til å få behandling for sykdommen, uansett om du er sykeforsikret i Finland eller ikke. Med akutte sykdomstilfeller menes sykdomstilfeller der behandlingen ikke kan utsettes til pasienten kommer hjem (behandling som er nødvendig av medisinske grunner). I vurderingen tas det hensyn til oppholdets forventede lengde og hvilke medisinske ytelser det dreier seg om. Nødvendig behandling ved en ukes turistferie kan være mindre omfattende enn nødvendig behandling ved et midlertidig opphold på ti måneder. Medisinsk nødvendig behandling omfatter i tillegg til akutt behandling og behandling ved gravididet og fødsel, også påkrevd behandling ved kroniske sykdommer som for eksempel diabetes.

Nordiske statsborgere skal få behandling ved å vise fram pass. Et sikrere og mer utbredt alternativ er europeisk helsetrygdkort (European Health Insurance Card, EHIC), som gir rett til nødvendig behandling til samme pris og på samme vilkår som andre personer som er bosatt og omfattet av trygdesystemet i Finland. Kortet kan brukes på offentlige sykehus og helsesentraler. For behandling utført av en privat tjenestetilbyder skal en person som er omfattet av syketrygden i et annet nordisk land, selv betale for de reelle kostnadene. Etterpå kan han eller hun søke FPA om såkalt FPA-erstatning. Ytterligere informasjon om EHIC finner du på Europa-kommisjonens nettsted eller hos trygdemyndighetene i ditt eget land.

Finsk legeattest vil som regel fungere i utlandet som bevis for sykdom dersom legeattesten inneholder opplysninger om diagnose, årsak til sykdommen og hvor lenge personen er arbeidsudyktig som følge av sykdommen. Be om attest på svensk eller engelsk – finskspråklige attester er sjelden tilstrekkelig.

Å søke behandling i Finland

Hvis personer som bor og er omfattet av syketrygden i et annet land som anvender EUs lovgivning, ønsker å søke om behandling i det finske offentlige helsevesenet, må de søke om forhåndstillatelse til å søke behandling (skjema E 112 eller S2) i hjemlandet.

Dersom søkerens hjemland anser at forutsetningene for å innvilge forhåndstillatelse er oppfylt, blir Finland spurt om personen kan få behandling i landet. Spørsmålet blir behandlet hos FPA, som har kontakt med det offentlige helsevesenet i saken.

Finland kan svare positivt eller negativt på søknaden om behandling. Mottakerlandet har med andre ord rett til å fatte selvstendig vedtak om å ta imot eller nekte å ta imot til behandling personer som er forsikret et annet sted enn i mottakerlandet, og i tilfeller der mottakerlandet ikke svarer for kostnadene ved behandlingen. For Finlands vedkommende fatter det offentlige helsevesenet vedtak om å ta imot personen for behandling i henhold til nasjonal lovgivning i Finland.

En person som bor permanent og er sykeforsikret i et annet land som anvender EUs lovgivning, kan også søke om behandling i Finland på eget initiativ og uten forhåndstillatelse, hos en privat tjenestetilbyder. I slike tilfeller betaler kunden tjenestetilbyderen direkte for behandlingen.

Kommunal helsepleie for personer som er fast bosatt i Finland

Alle som er fast bosatt i Finland, har rett til kommunale helsetjenester. De kommunale helsetjenestene omfatter bl.a. tjenester på helsesentraler, spesialistpleie (sykehusene), helseopplysning, rådgivning for par som venter eller nettopp har fått barn, skolehelsepleie for skoleelever, bedriftshelsetjenester for arbeidstakere, studenthelsepleie, tannpleie, psykisk helsevern, rehabilitering og miljørelatert helsevern.

Ved sykdom skal du i første omgang henvende deg til helsesentralen (hälsovårdcentralen) i din hjemkommune. Hvis du har behov for sykehusbehandling, skriver legen ved helsesentralen en henvisning til sykehus.

Man betaler vanligvis en avgift for besøk på helsesentraler og sykehus. Ytterligere informasjon om priser på tjenestene får du hos sosial- og helsetjenestene i din hjemkommune. Internettadressene til kommunene i Finland finner du på nettsiden kommunerna.net.

Ytterligere informasjon om helsetjenester finner du også på nettsidene til Sosial- og helseministeriet.

Helsetjenester for personer som arbeider i Finland

Hvis du arbeider i Finland og er arbeidspensjonsforsikret, har du rett til kommunale helsetjenester uavhengig av om du bor i Finland eller ikke. Arbeidstakeres rett til sosial sikkerhet når de beveger seg mellom de nordiske landene, er regulert av EU-forordning 883/04 om koordinering av sosiale sikringsordninger, som har som hovedprinsipp at arbeidstakeren forsikres i landet han eller hun arbeider i, dersom visse kriterier om arbeidets varighet, lønn og arbeidstid er oppfylt.

Arbeidstakeren er altså omfattet av trygdesystemet i det landet der arbeidet utføres. For slike personer kan FPA utstede en attest på rett til medisinske ytelser i Finland, som kan brukes som bevis for at man har rett til medisinske ytelser innenfor det offentlige helsevesenet.

I tillegg til de kommunale helsetjenestene skal arbeidsgivere ordne forebyggende helsetjenester for sine arbeidstakere. Hensikten er å sikre arbeidstakerne et sunt arbeidsmiljø og forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og ulykker. Arbeidsgiveren kan også gi tilbud om behandling og andre helsetjenester. Ytterligere informasjon om helsetjenestene på arbeidsplassen får du av din arbeidsgiver.

Helsepleie for studenter i Finland

Som student ved en finsk utdanningsinstitusjon har du rett til studenthelsetjenester som tilbys av studiekommunen eller en instans med fullmakt fra kommunen, uavhengig av din hjemkommune. Studenthelsetjenestene omfatter helsetjenester, sykdomsbehandling og tannbehandling. Hovedvekten ligger på forebyggende arbeid.

Konsultasjon hos sykepleier, psykolog og sosialarbeider er som regel gratis. For konsultasjon hos lege tas det vanligvis betaling, i form av en årsavgift eller betaling for hver enkelt konsultasjon. For personer under 18 år er konsultasjon hos lege gratis.

Det er helsesentralen (Hälsovårdcentralen) som har ansvaret for skole- og studenthelsetjenester ved grunnskoler, videregående skoler og yrkeshøgskoler.

Det er det statlige Studenternas hälsovårdsstiftelse (SHVS) som er ansvarlig for helsetjenestene ved universiteter og vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler.

Lisensiatgrads- og doktorgradsstudenter er ikke omfattet av studenthelsetjenestene.

Klager og pasientforsikring

Pasienten eller dennes pårørende har rett til å klage dersom han eller hun er misfornøyd med behandlingen i helsevesenet. Før man klager, bør man imidlertid vurdere andre, ofte raskere og mer effektive, måter å utrede og løse saken på.

I en åpen samtale med behandleren eller dennes overordnede kan man ofte oppklare eventuelle misforståelser mellom pasienten og behandleren samt ordne opp i feil eller mangler som har inntruffet under behandlingen

Dersom samtaler på behandlingsstedet ikke er til hjelp, kan pasienten eller en pårørende skrive en anmerkning til lederen av behandlingsstedet. Dette er en lovregulert framgangsmåte, og lederen skal utrede den aktuelle saken med sine underordnede og gi klageren svar på anmerkningen i rimelig tid (omtrent en måned).

Klage på helsetjenester sendes enten til Regionförvaltningsverket (tidligere Länsstyrelsen) eller Valvira, fritt formulert eller på særskilt klageblankett. Man kan klage selv om man allerede har levert skriftlig anmerkning til behandlingsstedet eller levert søknad til Patientförsäkringscentralen på grunn av mistanke om pasientskade. Som regel blir en klage ikke gransket dersom det har gått mer enn fem år siden hendelsen.

Klage rettes til Valvira i tilfeller der mistanken om feilbehandling gjelder en pasient som har mistet livet eller blitt tungt invalidisert under behandling. Andre klager på behandling rettes til Regionförvaltningsverket for regionen der pasienten har mottatt behandlingen.

Ved behov overfører myndighetene klagen videre til riktig behandlingsinstans i henhold til avtalt arbeidsdeling. Klageren får beskjed om overføringen.

Pasientforsikring

I henhold til pasientskadeloven dekker pasientforsikringen personskader som har oppstått i forbindelse med behandling. Patientförsäkringscentralen tar seg av saksbehandlingen.

Skriftlig skademelding sendes til Patientförsäkringscentralen. Detaljert informasjon om hvordan du foretar skademelding, finner du på Patientförsäkringscentralens nettsider.

Pasientforsikringen gir ikke erstatning for at pasienten eller pårørende har blitt dårlig behandlet av personalet. Det er bare personskader som dekkes. Med personskade menes sykdom, skade eller annen objektivt påviselig midlertidig eller varig svekkelse av helsetilstanden, eller død.

Sykeforsikringer

Formålet med sykeforsikringene som administerers av Folkpensionsanstalten, er å supplere de offentlige helsetjenestene ved å tilby befolkningen muligheten til å skaffe private helsetjenester til en rimelig pris. Systemet dekker en del av utgiftene til konsultasjon hos privat lege, private undersøkelser, behandling ordinert av lege eller tannlege, og til legemidler.

I tillegg til FPAs grunnforsikring tilbyr private forsikringsselskaper frivillige sykeforsikringer som kan gi større økonomiske ressurser til behandling enn den lovfestede sykeforsikringen.

Folkpensionsanstaltens sykeforsikring

Trygdesystemet i Finland, som også omfatter syketrygd og sykedagpenger, er i all hovedsak basert på at man er bosatt i landet. Med visse unntak har alle som er fast bosatt i Finland, rett til trygdeytelser fra FPA. I EU- og EØS-land, Sveits og land som Finland har trygdeavtale med, får man rett til trygdeytelser også på grunnlag av arbeid.

Du viser at du er omfattet av den finske syketrygden, ved å vise fram FPA-kortet, som tildeles av Folkpensionsanstalten. Kortet fungerer som bevis for at man er omfattet av den finske syketrygden.

Sosial sikkerhet for personer som flytter til Finland

Når du flytter fra utlandet til Finland, bestemmer FPA om du tilhører det finske trygdesystemet, altså om du har rett til sosiale ytelser fra FPA. Først og fremst vurderes det om du kan anses for å ha flyttet til Finland permanent. At du har bodd i Finland før eller har avtale om fast ansettelse, er eksempler på grunnlag for et positivt vedtak.

Selv om du ikke kan anses å ha flyttet til Finland permanent, er du som arbeidstaker sykeforsikret helt fra du begynner å arbeide, dersom arbeidsperioden er ment å vare minst fire måneder. Man må altså være klar over at dersom arbeidsforholdet i Finland varer mindre enn 4 måneder, er en arbeidstaker ikke omfattet av syketrygden i noe nordisk land (syketrygdsystemet omfatter dessuten sykedagpenger, mødre-, fedre- og foreldredagpenger, særskilte mødrepenger samt særskilte omsorgspenger).

Personer som flytter fra et annet nordisk land til Finland, skal melde flytting til den lokale magistraten. Magistraten formidler personnummeret til Folkpensionsanstalten, med mindre FPA har personnummeret allerede. Man må imidlertid alltid søke separat hos FPA om tilknytning til bopelsbasert trygd.

Dersom en person flytter til Finland for å bosette seg midlertidig, har han eller hun generelt ikke rett til FPAs trygdeytelser. For eksempel anses studenter for å ha flyttet midlertidig til Finland dersom studiene er eneste grunn til flytting. Et unntak er studenter som flytter fra Norge eller Island til Finland for mer enn et år. Disse kan bli tilknyttet det finske trygdesystemet dersom de er registrert som bosatt i Finland i befolkningsdatasystemet.

Sosial sikkerhet for personer som flytter fra Finland

Hvis du flytter fra Finland til utlandet for mindre enn et år og ikke har planer om å arbeide i utlandet, vil du som regel fortsatt være omfattet av det finske trygdesystemet og kan motta ytelser fra FPA. Hvis du derimot har til hensikt å bo i utlandet i mer enn et år, mister du i de fleste tilfeller retten til finske trygdeytelser og må returnere FPA-kortet ditt. Av den grunn er det viktig å ta kontakt med FPA når du har tenkt å flytte, uansett om det dreier seg om midlertidig eller permanent flytting. Du kan lese mer på FPAs nettsider.

Sykedagpenger

Også sykedagpenger er en del av syketrygden, som administreres av FPA. Inntektsbaserte sykedagpenger utbetales til søkere mellom 16 og 67 år som er fast bosatt i Finland og som ikke kan utføre jobben sin på grunn av sykdom. Dette gjelder søker som er arbeidstaker, næringsdrivende, arbeidsledig arbeidssøker, heltidsstudent, som har sabbatsår eller såkalt "alterneringsledighet". Søkeren skal ha jobbet eller studert i tre måneder før han eller hun ble syk. Ellers har man først rett til sykedagpenger når man har vært arbeidsudyktig i 55 dager sammenhengende. FPA fatter vedtak om arbeidsudyktighet på grunnlag av legeattest, og utbetaler støtte i henhold til årsinntekten slik den framgår av skatteligningen. Ytterligere informasjon på FPAs nettsider.

Vær oppmerksom på at en person som kommer fra et annet nordisk land, som ikke bor i landet og som arbeider i Finland i et ansettelsesforhold som varer i mindre enn fire måneder, ikke er omfattet av den finske syketrygden og dermed heller ikke har rett til sykedagpenger.

Ytterligere informasjon om sykedagpenger for arbeidstakere finner du i avsnittet Sikring av inntekt under sykdom. Ytterligere informasjon om syketrygd for studenter finner du i avsnittet Sykdom i studietiden.

Privat sykeforsikring

I tillegg til FPAs grunnforsikring tilbyr private forsikringsselskaper frivillige sykeforsikringer som kan gi større økonomiske ressurser til behandling enn den lovfestede sykeforsikringen gir. Forsikring skal alltid tegnes i det landet der du er omfattet av trygdesystemet. Dersom du ønsker ytterligere sikkerhet gjennom privat forsikring i forbindelse med midlertidig opphold i utlandet, er reiseforsikring eneste alternativ.

Blant de større private forsikringsselskapene i Finland kan nevnes Lokalförsäking, If, Tapiola, Pohjola og Fennia.