Fagforeninger
Fagforeningene spiller en viktig rolle på Island, og nesten alle arbeidstakere er medlemmer i en. Det anbefales at man gjør seg kjent med virksomheten til fagforeningene og den støtten de kan tilby.
- Fotograf
- Magnus Fröderberg/norden.org
Fagforeningenes oppgave er først og fremst å forhandle om lønn og arbeidsvilkår på vegne av medlemmene sine og å verne om interessene deres på arbeidsmarkedet.
De fleste fagforeningene har fond som medlemmene kan nytte seg av, for eksempel sykefond, velferdsfond og utdanningsfond. Fagforeningene tilbyr også juridisk bistand til medlemmene sine, blant annet ved konflikter med arbeidsgiver.
Nesten alle arbeidstakere på Island er medlemmer i fagforeninger. Det er lov å ikke være fagorganisert, men man er i så fall likevel pliktig til å arbeide i henhold til gjeldende tariffavtaler og betale fagforeningskontingent.
De fleste fagforeningene er organisert i større forbund etter bransjer og regioner. Disse forbundene er så tilsluttet en av fire landsdekkende lønnstakerorganisasjoner: ASÍ, BSRB, BHM og KÍ. Det er noen fagforeninger som står utenfor disse alliansene.
- Det islandske arbeiderforbund (ASÍ): Den største interesseorganisasjonen for lønnstakere på Island, 2/3 av fagorganiserte arbeidstakere er medlemmer i ASÍ (totalt 108 000 medlemmer).
- Forbundet for ansatte i stat og kommune (BSRB): Den største organisasjonen for offentlig ansatte på Island (totalt 20 000 medlemmer).
- Akademikernes fellesorganisasjon (BHM): En fellesorganisasjon for 25 fagforeninger med universitetsutdannede (totalt 8 500 medlemmer).
- Islands lærerforbund (KÍ): Et fagforbund for lærere og skoleledere, består av åtte fagforeninger (totalt 10 000 medlemmer).
Totalt har de fire største organisasjonene 146 500 medlemmer – mens den islandske befolkningen teller totalt 318 452 (1. januar 2011).
