På Island er det kommunene som driver de fleste barnehagene, i tillegg til at de driver kontroll av tilbud gitt av dagmammaer/-pappaer. Det finnes privatskoler, både på grunnskole- og barnehagenivå, driften av disse er vanligvis også delvis kommunalt finansierte.

Barnehagene er normalt et tilbud fram til barn er 6 år gamle. De fleste er kommunale, men det finnes også private barnehager som er godkjente av den aktuelle kommunen.

Utdanningsdepartementet bestemmer barnehagepensumet, og dette blir jevnlig revidert. Det beskriver de viktigste målene for barnehagevirksomheten i tillegg til den pedagogiske og utdanningsmessige rollen barnehagen skal spille, jf. § 2 i barnehageloven nr. 90/2008. Det er likevel kommunene som har ansvar for barnehagedriften og betaler for den.

I de fleste kommunene kan man søke om plass i barnehage til barn fra de er 6 måneder, men kun unntaksvis får barn plass før de er 18 måneder gamle. Det mest alminnelige er at barnet er hos dagmamma/-pappa inntil de får barnehageplass eller plass i en av de få spedbarnsbarnehagene som finnes på Island.

Det stilles vanligvis krav om at barn er bostedsregisterte i den kommunen barnehagen ligger, men det finnes unntak fra regelen.

De fleste barnehagene gjør regning med at barn tar fire uker sommerferie, og mange barnehager stenger.

Kommunalt utnevnte komiteer gir løyve til dem som driver barnepass hjemme hos seg. Dagmammaer/-pappaer arbeider selvstendig, og man kontakter dem direkte for å søke om dagtilbud. De fleste kommunene gir tilskudd til de ulike dagtilbudene for barn. Man kan få tilskudd fra fødselspermisjonen er over, og man regner med at det er fra barn til ektepar eller samboere er 9 måneder gamle. Mange kommuner gir søskenmoderasjon.

Noen kommuner utbetaler såkalte hjemmepenger eller omsorgspenger, som er beregnet for foreldre som vil være hjemme med barn under 6 år.

Mer informasjon om barnehager i Reykjavik kan man finne på hjemmesiden Reykjavíkurborg. Utenfor Reykjavik er det best å henvende seg til kommunen.