Et barn får islandsk statsborgerskap ved fødselen hvis moren er islandsk statsborger, eller hvis faren er islandsk statsborger og gift med moren. Et barn av en islandsk far og en utenlandsk mor som ikke er gift med hverandre, får automatisk islandsk statsborgerskap ved fødselen hvis barnet er født på Island og farskapet er bekreftet etter Barneloven.

Hvis barnet blir født i utlandet, kan faren søke Innenriksdepartementet om islandsk statsborgerskap for barnet. Det må gjøres i samråd med barn som er tolv år eller eldre. Hvis et barns foreldre inngår ekteskap og barnet ikke i forveien har fått islandsk statsborgerskap etter ovennevnte retningslinjer, får barnet islandsk statsborgerskap når foreldrene inngår ekteskap. Dette gjelder imidlertid bare barn født etter 1. oktober 1988. Nærmere opplysninger kan fås på Innenriksdepartementet hjemmeside. Dessuten kan man studere loven på Alltingets hjemmeside.

Søknad om islandsk statsborgerskap

Innenriksdepartementet tar imot søknader om islandsk statsborgerskap. Den generelle betingelsen for innvilgelse av islandsk statsborgerskap er at søkeren må ha bodd på Island i sju år. Statsborgere fra de andre nordiske landene er imidlertid unntatt fra dette, idet de bare må ha hatt folkeregisteradresse på Island i fire år. Søkeren må ha oppholdt seg sammenhengende her i landet de siste årene før søknad om statsborgerskap leveres. Det er imidlertid mulighet for dispensasjon fra bestemmelsen om sammenhengende opphold.

Videre stilles følgende betingelser:

• man kan ikke ha mottatt økonomisk stønad fra kommunen i løpet av de siste tre årene
• søkeren kan ikke være straffedømt eller ha fått fengselsdom, verken her i landet eller i utlandet, og kan heller ikke ha en uavsluttet sak i strafferettssystemet der han eller hun er mistenkt eller anklaget for straffbare handlinger etter islandsk lov. Etter et nærmere fastsatt tidsrom er det imidlertid mulig å gi dispensasjon fra disse vilkårene.
• fra og med årsskiftet 2008/09 må søkerne ha bestått en islandsktest som arrangeres av Námsmatsstofnun (som delvis tilsvarer Utdanningsdirektoratet). Det kan i visse tilfeller innvilges dispensasjon fra dette.
• det skal betales et eget søknadsgebyr, og det skal også betales deltakeravgift for prøven i islandsk.

Dobbelt statsborgerskap

Når en utlending får innvilget islandsk statsborgerskap i henhold til lovverket, blir det ikke stilt som vilkår at man gir avkall på sitt tidligere statsborgerskap. Lovgivningen i søkerens opprinnelsesland kan avgjøre om vedkommende mister statsborgerskapet sitt der. Danmark og Norge er blant de landene som ikke tillater dobbelt statsborgerskap.

Islandske statsborgere kan beholde sitt islandske statsborgerskap selv om de søker om statsborgerskap i et annet land. Islandske statsborgere som søker om utenlandsk statsborgerskap, kan imidlertid bli nødt til å gi avkall på sitt islandske statsborgerskap hvis lovgivningen i det aktuelle landet ikke tillater dobbelt statsborgerskap. Dette gjelder for eksempel om Norge og Danmark.

Nærmere opplysninger om statsborgerskap fås hos Innenriksdepartementet.

Stemmerett

Bare islandske statsborgere som er fylt 18 år og er folkeregistrert på Island kan delta i Alltings- og presidentvalg. De beholder stemmeretten sin i 8 år etter at de har flyttet fra landet. Etter dette kan de søke spesielt om stemmerett hos Islands statistiske kontor, forutsatt at de fremdeles er islandske statsborgere.

Statsborgere fra de øvrige nordiske landene som er fylt 18 år, har rett til å delta i lokalvalg. Vilkåret er at man har vært folkeregistrert på Island i 3 år eller mer.