Bolig i Norge
Det er mange ulike boformer i Norge, man kan for eksempel eie en enebolig, leie en leilighet, dele bofellesskap med andre eller leie en privat hybel. Her finner du informasjon om hvordan du kan finne den rette boligtypen for deg i Norge.
Her følger informasjon om ulike boligforhold i Norge. De kan inndeles i hovedgrupper:
Leie av bolig
Det finnes en rekke ulike leieforhold, f.eks. leie av enebolig, leilighet i leiegård, bofellesskap, hybel i privat bolig eller hybelhus, studentboliger og tjenesteboliger. I en del tilfeller kan man også ha en framleiekontrakt, det vil si at man leier av en som selv har leiekontrakt til boligen. Det kreves ofte depositum ved leie av bolig, og det anbefales å ha leieforholdet avklart gjennom en leiekontrakt. Hvis ikke annet er nevnt skriftlig eller muntlig, er det normalt en gjensidig oppsigelsestid på 1 måned. Du finner et utkast til en standard husleiekontrakt på Forbrukerrådets hjemmesider.
Leie og medeie av bolig
Denne ordningen finner man i borettslag og boligaksjeselskaper. Dette innebærer at man leier samtidig medeier gjennom en andel eller en aksje.
Eie av bolig
Man kan også eie boligen selv (være selveier). Man kan da eie en egen enebolig, leilighet i et rekkehus, i en tomannsbolig eller en i bygård.
Å skaffe bolig
Det er ulike måter å ordne seg et sted å bo i Norge.
- Man kan finne annonser om leiligheter til salgs og til leie i de store avisene, i lokalavisene og på internettsider som FINN, Hybel, Zett.
- Man kan kontakte en eiendomsmegler eller en advokat som driver med boligformidling. Disse formidler bl.a. salg av fast eiendom.
- Sommerhus eller hytte kan normalt skaffes gjennom annonser i avisene, på internett eller ved å kontakte en eiendomsmegler.
- Man kan kontakte det lokale boligbyggelaget. Ved å melde seg inn i boligbyggelaget kommer man på venteliste for tildeling av bolig.
- Man kan ta kontakt med kommunen man ønsker å bo i. I en del kommuner er det for få boliger, og det er lange ventelister over folk som trenger bolig. I slike tilfeller kan kommunen bare hjelpe dem som har størst behov for det.
- Studenter kan kontakte studentsamskipnaden på studiestedet for å søke om studentbolig.
Det er normalt fritt fram for utenlandske statsborgere og mennesker bosatt i utlandet, å kjøpe bolig eller eiendom i Norge. Man skal imidlertid være oppmerksom på at det finnes visse krav til boplikt i borettslag. Konsesjonsloven inneholder dessuten regler om boplikt på visse eiendommer.
For mer informasjon om boliger i Norge, boplikt og konsesjonsloven, se på den offentlige informasjonssiden Norge.no under ”Bolig og eiendom” og Leieboerforeningens nettsider.
Finansieringsformer ved kjøp av bolig
Den norske husbanken tilbyr startlån og grunnlån til personer som ikke kan få lån fra private banker eller som mangler egenkapital. Dette kan være barnefamilier, enslige forsørgere, flyktninger og funksjonshemmede. Boligen må oppfylle bestemte kriterier for at man skal få hjelp fra Husbanken, og det søkes i den kommunen man bor i. Det er opptil kommunen å bestemme om lån blir innvilget, og hvor stort det blir. Les mer på Husbankens nettsider.
De vanligste store privatbankene tilbyr som oftest følgende lånetyper:
- Boliglån med fast rente
- Boliglån med flytende rente
- Boliglån med rentetak
- Avdragsfrie lån
- Førstehjemslån
Les mer opp bevilgning av lån og norske banker under ”Åpne bankkonto”.
På Finansportalens hjemmesider finner du en oversikt over de ulike bankene i Norge og hva de tilbyr.
Bostøtte
Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtten skal hjelpe personer med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg eller bli boende i en trygg og god bolig.
Kommunenes bostøttekontor (NAV eller kommunen) skal ta i mot søknad og generelle spørsmål om ordningen.
Les mer om bostøtte på Husbankens hjemmesider.
Regler for leieforhold
Leiertakers og utleiers rettigheter og plikter reguleres av den norske husleieloven. I denne loven er det blant annet nedfelt at det skal opprettes en depositumskonto i leiers navn. Man må altså opprette én konto for hvert leieforhold, og det er utleier som skal dekke kostnaden med å opprette en depositumskonto. Både utleier og leietaker har også en lovfestet rett til å bli informert før banken betaler ut depositum til utleier, og omvendt.
Les mer om leieforhold på Forbrukerrådets hjemmesider.
