Foreldrepenger ved fødsel og adopsjon

Foreldrepenger skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon. Det er et vilkår for rett til ytelser at du er medlem i folketrygden og har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt. Les mer om medlemskap i folketrygden på NAV sine hjemmesider.

Hvem kan få foreldrepenger?

Du kan få foreldrepenger hvis du

• er medlem i folketrygden,
• har vært yrkesaktiv
• og har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før stønadsperioden begynner.

Inntekten på årsbasis må være minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). Arbeid i et annet EØS-land i opptjeningstiden kan legges sammen med senere arbeidsperiode i Norge, og man kan få rett til foreldrepenger etter de norske bestemmelsene selv om man ikke har arbeidet i Norge i hele opptjeningsperioden. Det er viktig å huske på at det kun er inntekten fra Norge som danner grunnlaget for utbetalingen.

Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom med dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, stønad ved barns sykdom, foreldrepenger, svangerskapspenger, arbeidsavklaringspenger med mer. Se NAVs nettsider for nærmere informasjon om dette.

Hvordan får man foreldrepenger?

Man må skriftlig søke NAV om foreldrepenger. Dette gjelder selv om du får full lønn fra arbeidsgiveren din i stønadsperioden. Du finner alle søknadsskjemaer i NAVs skjemasamling.

Når du har valgt skjema, kommer du til skjemaveilederen. I denne veilederen skal du krysse av for hvilke vedlegg og hva slags dokumentasjon du må legge ved søknaden.

For mer informasjon om søknadsprosedyren, se NAVs nettsider.

Hvor lenge kan man få foreldrepenger?

Stønadsperioden for foreldrepenger fra Norge er på 47 uker med 100 prosent stønad eller 57 uker med 80 prosent av full stønad (henholdsvis 46 uker og 56 uker hvis fødselen fant sted før 1. juli 2011). Det valget som gjøres når utbetalingen starter gjelder for hele perioden og for begge foreldrene.

En uke utgjør fem dager og det utbetales ikke stønad for lørdager og søndager. Totalutbetalingen for hele perioden ved 80 prosent uttak er lavere enn hva som vil bli utbetalt ved 100 prosent dekning.

Tre uker før og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor. Hvis fødselen fant sted før 1. juli 2011 er fedrekvoten på ti uker. Dette er forbeholdt far, og kan tas ut når som helst etter de seks første ukene etter fødselen. Hvis fødselen fant sted etter 1. juli 2011 har far rett til 12 ukers fedrekvote.

Resten av stønadsukene (26/36 uker) kan deles mellom foreldrene, men det er knyttet bestemte vilkår til farens uttak. Mor har rett til støtte hele perioden hvis ikke far har rett til foreldrepenger.

Foreldrene kan velge å gjøre et fleksibelt uttak av foreldrepengene. Det betyr at de kombinerer arbeid med stønad og kalles graderte foreldrepenger. Dette gir muligheten til å forlenge stønadsperioden. Vær oppmerksom på at foreldrepengene må tas ut innen barnet er tre år.

Se NAVs nettsider for mer informasjon om hva gradert uttak er, hvem som kan få det og hvor lenge man kan benytte seg av det.

Hva kan man få?

Foreldrepengene beregnes ut fra mottakerens inntekt, men har en øvre grense. Som arbeidstaker er det lønnen man har ved permisjonens start som er grunnlaget for utbetalingen. Pengene utbetales en gang per måned og det skal skattes av inntekten. På NAVs nettsider finner du foreldrepengeveilederen hvor du kan beregne hvor mye du kan få utbetalt.

Det er også mulig å få foreldrepenger ved adopsjon og som selvstendig næringsdrivende og frilanser, les mer om dette på NAVs nettsider.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Har du ikke rett til foreldrepenger kan du få utbetalt en engangsstønad ved fødsel og ved adopsjon. Du må være medlem i folketrygden ved fødselen eller adopsjonen for å kunne ha rett til engangsstønad. Søknad sendes skriftlig til NAV.

Se NAVs nettsider for mer informasjon om søknadssekjema, hvordan du søker og når pengene blir utbetalt.

Fedrekvote

Fedrekvoten (foreldrepengeperiode forbeholdt far) utgjør 12 uker av den totale stønadsperioden hvis barnet er født etter 1. juli 2011 (fedrekvoten er på ti uker hvis fødselen var før 1. juli 2011). Hvis far ikke benytter seg av ukene, faller de bort.

Far har rett til fedrekvote når begge foreldrene har rett til foreldrepenger. Hvis far ikke har vært i inntektsgivende arbeid i seks av de ti siste månedene overføres ukene til mor. Var fødselen før 1. juli 2010 må begge ha hatt rett til foreldrepenger gjennom inntektsgivende arbeid i minst seks av de ti siste månedene og mor må ha opparbeidet seg rett til foreldrepenger i en 50 prosent stilling eller mer. Var fødselen etter 1. juli 2010 faller kravet om mors arbeid i en 50 prosent stilling bort.

Se NAVS nettsider for utfyllende informasjon om når det foreligger rett til fedrekvote, hvordan dere kan søke, og hvordan far kan benytte seg av fedrekvoten.

Vær oppmerksom på at det er et vilkår for fedrekvoten, at både mor og far har opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger i Norge. Er det kun er faren som har jobbet i Norge og vært medlem av norsk folketrygd har han i utgangspunktet ikke rett til fedrekvote.

Medmor

Regler i lov eller forskrift som gjelder for en far, gjelder på samme måte for en medmor. Reglene for foreldrepenger som omhandler far, skal anvendes tilsvarende for medmor. En medmor får altså samme rett som en far til foreldrepenger og samme plikt til å ta ut fedrekvote. Se Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets nettsider for mer informasjon om medmorskap.

Foreldrepenger ved flytting til et annet nordisk land

Ved flytting til et annet nordisk land/EØS-land, har du rett til å få foreldrepengene utbetalt fra NAV dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.

Har man rett til foreldrepenger fra Norge og flytter før fødselen eller utbetalingen har begynt kan man få foreldrepenger fra Norge. Dette forutsetter at man ikke arbeider i tilflytningslandet før fødselen. Hvis man begynner å jobbe i tilflytningslandet skal man ha rett til foreldrepenger etter tilflytningslandets lovgivning og ikke den norske.

Kontakt alltid ditt NAV-kontor for veiledning og informasjon om du er gravid/mottar foreldrepenger og planlegger å flytte utenlands.

Foreldrepenger under studiene

Mottar du studiestøtte hos Lånekassen, kan du få fødselsstipend hos Lånekassen i opptil 44 uker. Dette betyr at beløpet som normalt utbetales som lån og stipend utbetales som stipend. Betingelsen for fødselsstipend er at man oppfyller følgende vilkår:

• Har blitt tatt opp på en utdannelse
• Hatt rett til stipend og lån de siste seks månedene før fødselen / adopsjonen.
• At samboer eller ektefelle ikke samtidig mottar foreldrepenger fra folketrygden.

Se Lånekassens nettsider for utfyllende informasjon om rettighetene for mottakelse av fødselsstipend.