Rett til pensjon fra Norge

Normalt tjener man opp pensjonsrett i det landet hvor man er medlem av sosialforsikringen. Hovedregelen er at du kan kreve grunnpensjon fra Norge om du har minst tre års botid (dvs. trygdetid mellom 16 år og pensjonsalder) i Norge og at du fortsatt er medlem av folketrygden. Hvis du i tillegg har arbeidet i Norge, kan du også ha tjent opp tilleggspensjon eller tjenestepensjon.

Under visse vilkår kan du ta med deg norsk pensjon til utlandet.

I dette avsnittet finner du et sammendrag av hovedtrekkene i det norske pensjonssystemet. Nytt regelverk for alderspensjon er innført fra 2011. Regelverket berører alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men får størst betydning for personer født i 1944 og senere. Pensjonsreformen innebærer større grad av fleksibilitet og en lengre opptjeningstid enn tidligere. Les mer om reformen på NAVs nettsider om ny pensjon.

Alderspensjon

For å få rett til alderspensjon fra folketrygden i Norge må man ha bodd i Norge i minst tre år etter fylte 16 år. Nye uttaksregler som er innført fra januar 2011 gir mulighet til å ta ut alderspensjon fra 62 år hvis man har høy nok opptjening. Fra fyllte 67 år kan alle ta ut alderspensjonen sin.

1.1.2010 ble det innført nye regler for opptjening av alderspensjon. de nye reglene berører ulike aldersgrupper forskjellig. Personer født før 1954 omfattes kun av gamle opptjeningsregler. De som er født i perioden 1954 til 1962 tjener opp alderspensjon etter en blanding av ny og gammel opptjeningsmodell, mens personer født i 1963 eller senere tjener opp pensjon kun etter de nye reglene.

Gammel opptjeningsmodell

Alderspensjon etter gammel opptjeningsmodell består av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt pensjonstillegg.

Grunnpensjon

Grunnpensjon fastsettes på grunnlag av trygdetiden i Norge, og er uavhengig av både tidligere inntekt og betalte avgifter. Full grunnpensjon gis til de som har minst 40 års trygdetid. Personer som ikke er medlemmer i folketrygden, og som har mindre enn 20 års botid i Norge, får grunnpensjon etter den trygdetiden som svarer til det antall opptjeningsår tilleggspensjonen er beregnet etter. Det gjøres unntak fra denne 20-årsregelen for personer som bor i land Norge har trygdeavtale med, for eksempel EØS-land.

Tilleggspensjon

Man har rett til tilleggspensjon om man i minst tre år etter 1966 har hatt en årlig inntekt som overstiger det gjennomsnittlige grunnbeløpet for vedkommende år. Full tilleggspensjon ytes til den som har minst 40 opptjeningsår. Det er de 20 beste inntektsårene som danner grunnlaget for størrelsen på tilleggspensjonen.

Pensjonstillegg

Pensjonstillegg gis til den som har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon. Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen etter nærmere regler. Ved uttak av 100 prosent alderspensjon fra 67 år vil pensjonstillegget sikre at den samlede pensjonen minst tilsvarer minste pensjonsnivå.

Ny opptjeningsmodell

Inntektspensjon

Inntektspensjon er pensjon som beregnes på grunnlag av egne opptjente rettigheter i ny opptjeningsmodell for alderspensjon (innført 1.1.2010). Man skal kunne tjene pensjon til og med det året man fyller 75 år. Hvert år settes 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp inn i en pensjonsbeholdning. denne beholdningen danner grunnlagt for størrelsen på inntektspensjonen. Man vil også tjene inntektspensjon på grunnlag av førstegangstjeneste, arbeidsledighet og uførhet.

Minste pensjonsnivå

Alle som har bodd 40 år eller mer i Norge etter fylte 16 år har rett til en alderspensjon som tilsvarer et minste pensjonsnivå fra fylte 67 år. Dette tilsvarer full minstepensjon i den gamle opptjeningsmodellen og er grunnsikringen i den nye alderspensjone.

Du kan søke om alderspensjon fra folketrygden i nettjenesten Din pensjon på NAV sine nettsider. Dette er den enkelste og raskeste måten å søke om alderspensjon på. På NAV sine pensjonssider finner du også utdypende informasjon om hvordan du søker om alderspensjon og hva du kan få i pensjon

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

OTP er en ordning som sikrer de fleste arbeidstakere tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. De aller fleste arbeidsgivere er fra 2006 pålagt å opprette OTP for sine ansatte. Snakk med din arbeidsgiver for nærmere informasjon om din OTP.

Pensjon i eller fra et annet nordisk land

Har du vært medlem i sosialforsikringen i flere nordiske land kan du som alderspensjonist eller uførepensjonist få pensjon fra hvert av disse landene ut fra hvor lang tid du har vært medlem og hvor stor pensjonsopptjening du har hatt i de ulike landene. Hvert land utbetaler sin pensjon etter sine satser og aldersgrenser. du bør derfor selv følge med på aldersgrenser i de landene du kan ha opptjent noen pensjonsrettiheter.

Pensjon til ikke-yrkesaktive

I de nordiske landene tjener man opp en viss pensjonsrett selv om man ikke er i inntektsgivende arbeid. Har man bodd i flere land uten å være yrkesaktiv der, kan man ha rett til bostedsbasert delvis pensjon fra hvert av de landene man har bodd i, forutsatt tre års botid i landet. Denne pensjonen kan også tas med ved flytting til et annet nordisk land.

Norsk pensjonist i utlandet

Flytter man fra et nordisk land til et annet nordisk land/EØS-land, vil man fortsatt få utbetalt pensjonen fra pensjonsmyndigheten i det landet hvor pensjonen er opptjent, og etter dette landets regler. Dette gjelder også for Færøyene og Grønland. Pensjonsbeløpet endres ikke fordi man flytter.

Du kan ta med deg alderspensjon, uførepensjon og gjenlevendepensjon til utlandet etter bestemte regler. Oppholder du deg mer i utlandet enn i Norge går du ut av folketrygden, les mer om reglene for opphold i Norge og utlandet på NAV sine hjemmesider.

For rett til offentlige helsetjenester i det landet du flytter til på lik linje med landets innbyggere, skal du fortsette å betale trygdeavgift til Norge. Om du flytter ut av Norge vil du ikke ha rett til planlagt behandling i Norge og får ikke dekket utgifter til en planlagt operasjon. På ferie til Norge er det derfor viktig å ta med helsetrygdkortet fra bostedslandet.

Personer som er skattemessig bosatt i et annet nordisk land, skal betale norsk skatt på pensjoner som utbetales fra Norge. Det er bostedslandet som skal sørge for at pensjonen ikke blir dobbelt beskattet, enten ved å unnta den norske pensjonen fra beskatning eller ved å gi fradrag i utlignet skatt for den norske skatten (såkalt kredittfradrag). Les mer om dette på den nordiske skatteportalen Nordisk eTax.

Hvordan søker du om pensjon fra et annet nordisk land?

Hvis du bor i et nordisk land og vet eller tror at du har krav på pensjon fra et annet nordisk land må du selv ta initiativ til å søke om pensjonen. Du skal da kontakte din lokale trygdekasse/sosialforsikring i det landet hvor du er bosatt. Bor du i Norge skal du kontakte NAV-kontoret for å søke om pensjon opptjent i et annet nordisk land. Du bør være ute i god tid da det kan ta noe tid å behandle slike pensjonssøknader.

Beskatning av pensjon fra et annet nordisk land

Hvis du bor i Norge og mottar pensjon fra et annet nordisk land, eller bor i et nordisk land og mottar pensjon fra Norge, kan du undersøke reglene for beskatning på den nordiske skatteportalen Nordisk e-tax.