Nordisk erklæring om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning Reykjavikerklæringen (Revidert 2022)

02.11.16 | Deklarasjon
Norden er et åpent utdannings- og arbeidsmarkedsområde. Det nordiske samarbeidet innenfor disse sektorene er omfattende, dyptgående og unikt, og må opprettholdes og utvides.

Informasjon

Adopted
05.05.2022
Location
Trondheim

15. mars 1971 underskrev Nordisk ministerråd for utdanning og forskning (MR-U) Avtalen om kulturelt samarbeid, som hadde til hensikt å bedre mulighetene ved å gjøre det lettere for studenter innen høyere utdanning og andre å studere og avlegge eksamen ved utdanningsinstitusjoner i andre nordiske land, samt å sikre gjensidig godkjenning av grader, deler av utdanning og kvalifikasjoner og annen dokumentasjon på gjennomført utdanning.

9. juni 2004 underskrev MR-U Nordisk erklæring om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning (Reykjavikerklæringen). Denne var basert på Europarådets og Unescos Konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen (Lisboakonvensjonen, 1997) med tillegg. Reykjavikerklæringen skulle bidra til tettere samarbeid om gjensidig godkjenning av kvalifikasjoner innenfor høyere utdanning i Norden.

Etter mange år med tett samarbeid på godkjenningsområdet vedtok MR-U å revidere erklæringen, og i 2016 ble en oppdatert erklæring signert. I 2020 forpliktet ministrene i Det europeiske området for høyere utdanning (EHEA) seg i Roma-kommunikeet til å sikre automatisk godkjenning av akademiske kvalifikasjoner. Den reviderte versjonen av Reykjavikerklæringen gjenspeiler det langvarige samarbeidet, forpliktelsen til full gjensidig godkjenning av utdanningskvalifikasjoner samt fjerning av utdanningsrelaterte hindre for bevegelighet i Norden.

Ifølge ministrene for nordisk samarbeid (MR-SAM) er en av de sentrale utfordringene å skape best mulige forhold for bevegelsesfrihet for mennesker og bedrifter i regionen. Derfor vil de nordiske landene, Færøyene, Grønland og Åland samarbeide for å sikre at ny nasjonal lovgivning og måten de nordiske landene implementerer EU-lovgivningen på, ikke skaper nye hindre for bevegelsesfriheten i regionen.

De nordiske landene har samarbeidet på utdanningsfeltet i mange år, både innenfor Lisboakonvensjonens rammer og som medlemmer av Det europeiske området for høyere utdanning. Dermed har landene betraktelig tillit til det eksisterende systemet for gjensidig godkjenning av kvalifikasjoner innenfor høyere utdanning. Nordic Recognition Network (NORRIC), som omfatter ENIC-NARIC-kontorene [1] i alle de nordiske landene, har aktivt tatt opp og løst problemer knyttet til godkjenning og bedret kvalitet og effektivitet i godkjenningspraksisen i regionen.

Gjensidig tillit og samarbeid utgjør grunnlaget for reell automatisk godkjenning av høyere utdanningskvalifikasjoner mellom landene i Norden. Dessuten har retten til å søke adgang til neste studienivå vært nedfelt i nordiske avtaler siden 1996. Overenskomsten om adgang til høyere utdanning, inngått i 1996 og fornyet i 2018, fastslår at «En utdanningssøkende som er berettiget til å søke høyere utdanning i det land vedkommende er bosatt, er også berettiget til å søke høyere utdanning i de andre nordiske land».

Det nordiske samarbeidet om godkjenning vil bidra til enda tettere samarbeid om felles retningslinjer for vurdering og god praksis for godkjenning av grader, studiers varighet og realkompetanse. De nordiske landene vil fortsette å fremme konseptet om automatisk godkjenning.

Ministrene for utdanning og forskning satte opp nordiske mål og retningslinjer i den opprinnelige Reykjavikerklæringen. Denne reviderte versjonen vil føre til enda tettere samarbeid mellom relevante organer, fungere som basis for tilpasning til skiftende omstendigheter og gjøre felles oppfølging av utvikling innenfor høyere utdanning både på nordisk og europeisk nivå lettere.

Den reviderte Reykjavikerklæringen vil sørge for at:

  • kvalifikasjoner fra høyere utdanning i regionen blir godkjent i de andre landene i Norden.
  • de nordiske landene arbeider sammen for å opprettholde den gjensidige tilliten som må til for å ytterligere gjennomføre automatisk godkjenning.
  • de nordiske landene fortsetter å styrke det administrative og metodologiske samarbeidet om evaluering av kvalifikasjoner fra nordiske og andre land, for eksempel ved å etablere arbeidsgrupper og utveksle informasjon og gode praksiser innenfor høyere utdanning, spesielt via NORRIC-nettverket. Relevante departementer, myndigheter og høyere utdanningsinstitusjoner i Norden vil bli aktivt involvert i samarbeidet og informasjonsutvekslingen.
  • nasjonale organer kontinuerlig vurderer måten Erklæringen implementeres og tas i bruk på, registrerer tematisk eller aktuell utvikling som krever spesiell oppmerksomhet, og aktivt involverer relevante interessenter i arbeidet. MR-U vil overvåke hvordan denne Erklæringen blir anvendt i praksis, og iverksette de tiltak utviklingen krever.

5. maj 2022, Trondheim

Jesper Petersen, Utdannings- og forskningsminister, Danmark

Li Andsersson, Kunnskapsminister, Finland

Ásmundur Einar Daðason, Kunnskaps- og barnminister, Island

Ola Borten Moe, Forsknings- og høyere utdanningsminister, Norge

Anna Ekström, Utdanningsminister, Sverige

Jóannes V. Hansen, Representationssjef, Færøyene

Peter P. Olsen, Minister for utdanning, kultur, idrett og kirke, Grønland

Alfons Röblom, Høgskoleminister, Åland

 

[1] European Network of National Information Centres on academic recognition and mobility (ENIC), National Academic Recognition Information Centres (NARIC).

Contact information