Side-alternativer
Mars, 2018

Det usynlige gullet

For oss i Norden er ren luft en selvfølge som det er verdt å kjempe for. Som helseminister i Norge fikk jeg viktig lærdom da jeg drev igjennom forbudet mot å røyke på offentlig sted. Jeg lærte meg at de fleste verdsetter et renere miljø – og at de også er villig til å ofre noe for å oppnå bedre luftkvalitet. Når politikken er basert på kunnskap, klare mål og utholdenhet over tid, kan vi oppnå betydelige miljøforbedringer. Det gjelder også i det større perspektivet, der jeg i senere år har fulgt fremgangen til det nordiske samarbeidet for ren luft. Her er lærdommen blitt bekreftet.

Luft skog vattendrag
Fotograf
Jon Flobrant/Unsplash

Sur nedbør var vekkeren som for femti år siden fikk fart på forskere og beslutningstakere. De nordiske landene pumpet via det nordiske samarbeidet inn midler i forskningstiltak som satte sur nedbør i sammenheng med bakgrunnsfaktorene og konsekvensene.

Aktivisme ble til politikk, og lovgivningen og resultatene lot ikke vente på seg. I dag er svovelutslippene i Europa nesten 80 prosent lavere enn de var i 1980, økosystemene kommer seg, og fisken har kommet tilbake til tidligere døde vassdrag.

Senere ble sur nedbør avløst av den globale oppvarmingen på den internasjonale miljødagsordenen. Etter hvert som ny forskning har avdekket kompleksiteten i denne problematikken, har det også blitt tydelig at ikke alle løsninger som er gode for klimaet, nødvendigvis er gode for menneskers helse, eller omvendt.

Diesel, som skulle være den kostnadseffektive veien til lavere karbondioksidutslipp og ble subvensjonert deretter, har vist seg å avgi høye nivåer av mikropartikler og nitrogenoksider som kan forårsake luftveis- og hjertesykdommer. Noen typer luftforurensning kan også medføre kreftrisiko. Så hva lærer vi av dette? Jo, at vi trenger mer kunnskapsbasert politikk og må se på luftpolitikken i et helhetlig perspektiv. 

De nordiske landene argumenterer sterkt for et helhetsperspektiv, for å synliggjøre det usynlige, veie fordeler mot ulemper og ikke minst huske på sammenhengene mellom det som gjøres lokalt, nasjonalt, i Norden og globalt. For selv om vi i Norden har kommet langt når det gjelder arbeidet med ren luft, produserer vi utslipp som lander i Arktis, på samme måte som det meste av luftforurensningen i Norden kommer fra andre steder.

På områder der vi har kunnskap, må vi derfor dele den. Det har Nordisk ministerråd blant annet gjort ved å sammenføre nordiske, russiske og hviterussiske forskere for å få frem nasjonale data som kan tjene som beslutningsgrunnlag i målgruppelandene. Også de nordiske statsministrenes initiativ Nordic Solutions to Global Challenges omfatter prosjekter der kunnskapsdeling om og -utveksling av ren teknologi fremmer arbeidet for renere luft og bedre helse.

Denne uken samler den sjette Saltsjöbaden-workshopen i Göteborg internasjonale forskere, politikere og tjenestemenn som skal lage gullegg til påske – i form av kreative bud på neste skritt i det internasjonale arbeidet for ren luft – og det er ingen tvil om at også usynlig gull må forvaltes godt. Slik kan vi alle bygge videre på lærdommen vår.

Generalsekretæren

Dagfinn Høybråten tiltrådte som generalsekretær i Nordisk ministerråd 4.mars 2013. Høybråten går inn i sin nye rolle med ambisjoner om å utvikle og forsterke et nordisk samarbeid.

Dagfinn Høybråten