Side-alternativer
Juni, 2018

Når man ikke er på lykketoppen

De nordiske landene har de seneste årene byttet på å ligge på topp i flere lykkemålinger. Enten det gjelder FNs World Happiness Report eller OECDs Better Life Index, så ligger alle de nordiske landene blant de 10 høyest rangerte i 2018. Norden er rett og slett et sted i verden med høy livskvalitet for de fleste.

Forskerne mener at vi stort sett kan takke den nordiske velferdsmodellen, som skaper rammene for et godt liv i Norden. Våre sosiale sikkerhetsnett skaper trygghet. Gratis utdannelse gir frihet og muligheter. En fornuftig balanse mellom arbeid og fritid gir oss muligheter til å utfolde oss på begge arenaer.

En ny rapport fra Nordisk ministerråd nyanserer imidlertid bildet og viser at lykken er ujevnt fordelt. Det er fortsatt slik at vi i Norden er lykkeligere enn i andre regioner i verden, men det er ikke ensbetydende med at alle er lykkelige. En økende andel mennesker uttrykk for at de mistrives eller til og med er ulykkelige. Faktisk utgjør disse menneskene 12,3 prosent av befolkningen i Norden. Det gir også grunnlag for bekymring at unge voksne mellom 18-23 år og eldre over 80 er mest ulykkelige. Det må vi ta på alvor.

Rapporten viser hvilke omstendigheter i livet som er mest forbundet med mistrivsel og lavere livskvalitet. De fem viktigste er dårlig generell helse, dårlig psykisk helse, inntektsulikhet, arbeidsløshet, og mangel på sosiale felleskap.

Fysisk og psykisk helse betyr mest for mistrivsel. Andelen unge som føler seg deprimert varierer mellom de nordiske landene, men det overordnede mønsteret er at unge kvinner oftere føler deprimert sammenlignet med unge menn. Samtidig ser vi at sviktende psykisk helse er et økende problem både hos unge kvinner og menn.

Arbeidsløshet har også mye å si for hvordan vi har det. Hver tredje arbeidsledig trives ikke i de nordiske landene, hvilket er betydelig flere enn blant dem med arbeid.

Det har samfunnsmessige konsekvenser at en voksende gruppe mennesker opplever mistrivsel. Særlig er dette relatert til sykefravær, lav produktivitet og et høyere forbruk av velferdstjenester. Et annet viktig element er at det skaper mistillit. Ulikheter i trivsel er nemlig sterkt forbundet med mistillit. Hvis ulikhetene vokser, kan det ha store konsekvenser for tilliten mellom mennesker, som igjen påvirker samholdet i samfunnet.

Det er en utopi å forestille seg et samfunn hvor ulykke og mistrivsel ikke eksisterer. Det er heller ikke ønskelig. Livet vil alltid by på faser hvor vi som individer ikke oppfatter oss selv som lykkelige. Årsakene til at vi føler oss ulykkelige eller mistrives er også unike for hvert individ. Livskvalitet handler om overskudd til å mestre hverdagens krav. Det overskuddet henter vi bl.a. i gode relasjoner til andre, i meningsfylt aktivitet og støtte fra omgivelsene.

Sammenhenger og likheter på tvers av de nordiske landene indikerer likevel at det er noen samfunnsstrukturer som reduserer trivselen vår. Det reiser noen spørsmål til den offentlige debatten. Hva kan vi som fellesskap gjøre for mennesker som av ulike grunner opplever svekket livskvalitet? Hva skal være det offentliges rolle? Hva skal være sivilsamfunnets rolle? Og hvordan kan samfunnets ressurser utnyttes best mulig? Vi bør diskutere disse spørsmålene. Vi er ikke tjent med at så mange mennesker blir værende i skyggen av lykken.

Generalsekretæren

Dagfinn Høybråten tiltrådte som generalsekretær i Nordisk ministerråd 4.mars 2013. Høybråten går inn i sin nye rolle med ambisjoner om å utvikle og forsterke et nordisk samarbeid.

Dagfinn Høybråten