De nordiske landene står i dag overfor mange utfordringer av stor betydning for innbyggerne. Dette gjelder ikke minst landenes globale konkurransekraft og klima- og energispørsmål. En felles nordisk tilnærming gir de enkelte landene en sterkere gjennomslagskraft, både på europeisk og globalt nivå.

Utgangspunktet for det nordiske samarbeidet er en fokusering på områder der felles nordisk innsats skaper merverdi for de enkelte nordiske landene og innbyggerne der. Resultatet av samarbeidet ses i innbyggernes og bedriftenes hverdag. Det mer enn 50 år gamle samarbeidet har blant annet resultert i et felles nordisk arbeidsmarked, passunion og en rekke felles sosiale bestemmelser. De nordiske innbyggerne har også lenge kunne bosette seg, studere og forske overalt i Norden.

Miljø, klima, energi, forskning, utdanning og innovasjon, nedbygging av grensehindre og økt profilering er i dag viktige ingredienser i det nordiske samarbeidet for å opprettholde Nordens ledende stilling i en globalisert verden.

Færre grensehindre

Arbeidet med å fjerne grensehindre i Norden handler om å skape et åpnere Norden og større bevegelighet. Det er nylig blitt opprettet et nordisk Grensehinderforum med målsetting om å fjerne grensehindre og forhindre at det oppstår nye hindre som begrenser fri bevegelse av mennesker, foretak og varer i Norden. Grensehinderforumet, som rapporterer direkte til statsministrene, skal ta tak i konkrete spørsmål, som f.eks. overføring av pensjoner mellom landene.

Det er blitt åpnet en sosialforsikringsportal på Internett med samlet informasjon om hvilke regler som gjelder for sykdom, foreldrepermisjon, arbeidsledighet, studier og pensjonering i Norden.

Hallo Norden, den nordiske informasjonstjenesten for folk som flytter i Norden, har hjulpet mange nordboere som har sittet fast i byråkratiets nett.

For å hindre at det oppstår nye grensehindre, er det formulert en målsetning om å koordinere lovgivningsarbeidet mellom landene. Det nordiske grensehinderarbeidet er unikt og går dypere enn tilsvarende EU-samarbeid.

Globaliseringsforum

Fri bevegelse er viktig i den globale konkurransen. Men også andre deler av den nordiske modellen er verdifulle for å kunne hevde Norden på den globale arenaen. De nordiske statsministrene har startet et årlig nordisk globaliseringsforum der politikere, næringsliv, innbyggerorganisasjoner, representanter fra forskning og media diskuterer globale utfordringer og nordiske løsninger for å sikre Nordens posisjon som en fremgangsrik foregangsregion.

Fra miljøsvane til tiden etter Kyoto

Vern om miljøet har alltid vært prioritert i det nordiske samarbeidet. Ett godt eksempel er "den grønne svanen" som garantimerke for miljøvennlige produkter. I samme spor fortsetter det nordiske samarbeidet med en målsetning om å arbeide for et godt resultat ved klimatoppmøtet i København 2009 som sikrer en ny klimaavtale etter 2012.

Norden arbeider i fellesskap for å oppnå EUs klimamål og å vise hvordan en bærekraftig nordisk modell med reduserte utslipp kan være forenlig med økonomisk vekst. Energieffektivitet og fornybar energi har sin gitte plass i denne.

I et globalt perspektiv er Norden ledende på energisamarbeid. Norden vil ytterligere forsterke det nordiske perspektivet for å øke forsyningssikkerheten og for å kunne agere på en bedre måte på det internasjonale markedet. Forbedret samarbeid om elektrisitet innebærer også at landenes energiutvinning blir mer effektiv når det er mangel i ett land og overskudd i ett annet.

Felles mastergrad-utdanning og spissforskning

Innenfor forskningsområdet finnes den forskningssamordnende institusjonen NordForsk som er et fremgangsrikt verktøy for nordisk forskningssamarbeid.

Spissforskningen, i 5 Centers of Excellens rundt om i Norden, har til formål å stimulere forskningsmiljøer, fremme forskerbevegelighet, utdanning og utveksling av kunnskap mellom nordiske forskergrupper.

Gjennom programmet søker en å få til tverrvitenskapelig samarbeid, samtidig som en skaper en tilpasset spesialisering blant de nordiske landene. Parkinsons og Alzheimers, slag, migrene, epilepsi og kreft er eksempler på sykdommer som utforskes i det nordiske samarbeidsprosjektet om molekylær medisin. I et annet prosjekt forskes det på hvorfor fullkornprodukter er så bra for helsen, spesielt når det gjelder kreftforebygging og -behandling. Flere sentre egner tiden sin til forskning på klimaspørsmål.

Nordforsk støtter også nordiske forskeres mulighet til internordisk bevegelighet og mulighet til å forske i andre nordiske land enn hjemlandet. Du finner eksempler på slikt innenfor stamcelleforskningen rundt forskjellige kreftformer .

Tilgang til velutdannet og kompetent arbeidskraft forsterkes gjennom nylig oppstartede nordiske mastergrad-utdanninger i de nordiske landene. Disse finnes på seks steder og omfatter 17 utdanningsinstitusjoner.

Det finnes mastergrad-programmer på så forskjellige områder som aldersforskning, datoteknologi, havmiljø og klimaendringer. I ett prosjekt har noen av de ledende tekniske universitetene i Norden gått sammen om en Nordic Master innenfor energiforskning. Danskenes kunnskap om vindkraft, svenskenes kunnskap om atomkraft, islendingenes kunnskap om forskjellige former for varmekilder, samt nordmenns ekspertise på olje og gass samles der i en utdanning som vil få stor betydning på området.

Gjennom utvekslingsprogrammene i Nordplus-familien deltar hvert år ca. 10 000 nordboere i utdanningsprogrammer i andre nordiske land enn hjemlandet. Utvekslingsprogrammet omfatter i dag også Estland, Latvia og Litauen.

Tettere samarbeid med Baltikum

Nordisk ministerråd var tidlig ute med å støtte de baltiske landenes selvstendighet på begynnelsen av 1990-tallet. For de baltiske landene var disse tidlige nordiske kontaktene betydningsfulle.

Dette har satt sine spor i et rikt samarbeid på mange plan.

En fordypet integrasjon mellom de nordiske og baltiske landene bygger en felles plattform for handling i EU-sammenheng. Nordisk ministerråd har samarbeidskontorer i Estland, Latvia og Litauen. Det avholdes jevnlige møter på stats- og utenriksministernivå, på fagministernivå og på tjenestemannsnivå.

Utvekslingsprogrammer for tjenestemenn fra de baltiske landene har hjulpet til med å bygge opp byråkratiske funksjoner i landenes administrasjoner. Samarbeidet utvikles hele tiden, og som et eksempel kan baltiske forskere søke på forskningsmidler fra NordForsk. Alle de tre baltiske landene er i dag fullverdige medlemmer i Den nordiske investeringsbanken (NIB).

Brobygger til Russland og Hviterussland

Samarbeidet med Nordvest- Russland skal medvirke til å skape vekst og stabilitet i den nordlige delen av Europa. Ca. 15 % av Ministerrådets årlige budsjett går til dette samarbeidet. En stor del av samarbeidet handler om utvekslingsvirksomhet hvor russiske politikere, tjenestemenn, forretningsfolk og journalister får en mulighet til å studere demokrati og institusjoner i Norden. Nordisk ministerråd har samarbeidskontorer på flere steder i Nordvest-Russland.

Men samarbeidet stanser ikke på grensen til Russland. Ett av de viktigste demokratiprosjektene de seneste årene handler om støtte til demokratiske krefter i Hviterussland.

Nordisk ministerråd har siden starten i 2006 støttet eksiluniversitetet European Humanities University (EHU) i Vilnius. Universitet ble åpnet i Vilnius da regimet stengte EHU i Minsk under unnskyldningen om at det var behov for lokalene til noe annet. Den virkelige årsaken var at EHU hadde blitt for vestorientert.

Én av dem som har vært med fra starten av EHU er 21-årige Anastasiya. Hun studerer europeisk og internasjonal jus. Mange av studentene har, i likhet med Anastasiya, valgt EHU ettersom de ikke vill fått samme mulighet til selvstendige studier i Hviterussland. Noen har startet på EHU på grunn av at de har vært politisk aktive i hjemlandet.

Mange studenter forteller om trakassering på veien til Vilnius. Med EHU på CV-en er det heller ikke trolig at en har noen statlig karriere fremfor seg i Hviterussland. Muligheten til å tenke fritt og å få lære seg ting som en ikke fikk hjemme, er åpenbart verdt ofrene i henhold til Anastasiya og hennes 900 medstudenter i Vilnius.