1972–1989
De fellesnordiske institusjonene blir bygd.
Nordisk ministerråd vedtok i 1972 å opprette et sekretariat i Oslo som var operativt i 1973.
Kultursekretariatet holdt likevel til i København. Kultursamarbeidet var ett av de opprinnelige hovedområdene i det nordiske samarbeidet som hadde vært organisert i en nordisk kulturkommisjon.
Den 25. september 1972 stemte et flertall i Norge nei til EF, mens et stort flertall i Danmark stemte ja den 2. oktober 1972.
Men Nordisk ministerråd var nå blitt opprettet for nettopp å holde fast på det nordiske samarbeidet i en situasjon hvor alle landene ikke lenger hadde den samme tilknytningen til det europeiske samarbeidet.
Danmark arbeidet likevel målbevisst for å fungere som brobygger ved å gi informasjon videre fra EF til de andre nordiske landene.
I 1973 ble en rekke nordiske institusjoner opprettet – blant annet Nordisk Industrifond og Nordtest, som i dag har fusjonert til Nordisk innovasjon, med hjemsted i Oslo.
Helsingforsavtalen ble revidert igjen i 1974 for å utvide det formelle samarbeidet til også å omfatte miljøvern, siden dette var et sentralt emne den gang. Forurensningen av Østersjøen og Nord-Atlanteren har siden stått høyt på den nordiske dagsorden.
De nordiske statsministrene vedtok i begynnelsen av 1975 å etablere Den nordiske investeringsbanken.
Forslaget hadde tidligere vært oppe, men ble nå aktualisert av oljekrisen som hadde skapt ubalanse i de nordiske økonomiene.
Den nordiske investeringsbanken har siden hatt større årlige overskudd enn de årlige utgiftene til Nordisk ministerråd og Nordisk råd.
Det er snakk om adskilte kasser, og de seneste årene har Den nordiske investeringsbanken, med deltakelse fra de tre baltiske landene, formelt sett blitt uavhengige av nordisk ministerråd.
I overført betydning kan en likevel hevde at det nordiske samarbeidet er en overskuddsforretning.
Den tidligere danske statsministeren Anker Jørgensen skrev den 13. mai 1980 i sin dagbok om et nordisk ministermøte i Hamar i Norge:
”Kl. 10 felles statsminister- og energiministermøte. Det varte kun én time. Vi ble raskt enige om en felles plan for utbygging av det nordiske energisamarbeidet. Problemene oppstår først når vi skal fatte konkrete beslutninger”.
I denne sammenhengen var det at konkret problem om Norge ville la en gassledning gå gjennom Danmark.
Det ble ikke noe av dette, men generelt har de nordiske landene vært opptatt av å finne pragmatiske løsninger, for eksempel når det gjelder det elektriske kraftnettet mellom de nordiske landene.
Det har vært stor uenighet om energiformene, hvor kun Sverige og Finland har atomkraft, men de nordiske ministrene har funnet løsninger for kraftnett over grensene.
I 1983 startet Nordisk forskningspolitisk råd sin virksomhet. I dag står NordForsk, med hjemsted i Oslo, for en styrking av den fellesnordiske forskningen.
Nordens Hus i Torshavn på Færøyene stod endelig ferdig i 1983.
I 1985 og 1987 ble tilsvarende institusjoner innviet på Åland og i Grønland, her under navnet Nordens institutt. I Nuuk (Godthåb) åpnet Kulturhuset/Katuaq i 1997. Denne etableringen var det Nordisk ministerråd som stod for.
Fra 1986 ble Nordisk ministerråds sekretariat samlet i København, hvor kultursekretariatet altså allerede hadde vært lokalisert siden 1972.
