Sveriges statsminister Olof Palme sa under sesjonen i februar 1971 i København:

”Det nordiske samarbeidets vei til fremgang er fylt av store fiaskoer”.

I motsetning til det mislykkede Nordek, var det stor tilfredshet med opprettelsen av Nordisk ministerråd.

Det hadde vært nordiske ministermøter på en rekke områder lenge før opprettelsen i 1971.

Som et resultat av forhandlingene om tettere økonomisk samarbeid, ble det allerede i 1960 opprettet en fast ministerkomité med et tilknyttet samarbeidsutvalg med tre embetsmenn fra hvert land.

Tilsvarende var det fra 1961 et samarbeid (traktatfestet i 1968) mellom de nordiske ministrene for utviklingshjelp som var knyttet til et embetsmannsutvalg.

Med unntak av de to overnevnte områdene, foregikk det nordiske samarbeidet på regjeringsplan på uformelle konferanser.

I 1971 ble Nordisk ministerråd opprettet, og det ble bestemt regler for sammensetning, kompetanse og arbeidsmåte på de forskjellige områdene.

Helsingforsavtalen fra 1962 ble revidert for å traktatfeste Ministerrådet som det offisielle felles samarbeidsorganet for de nordiske regjeringene. Samtidig ble det vedtatt en rekke handlingsprogrammer for de forskjellige sektorene.