Jesper Wung-Sung & Rasmus Meisler (ill.)

Lynkineser
Jesper Wung-Sung & Rasmus Meisler (ill.): Lynkineser. Erindringer, Dansklærerforeningen, 2017

Tittelen på boka referer til at en journalist ved forfatterens debut i 1998 betegnet Jesper Wung-Sung som en “lynkineser”, det vil si en kinaputt som smeller én gang, og så er det over. Til tross for dette har forfatteren Jesper Wung-Sung skrevet en rekke bøker i forskjellige sjangre, er en av Danmarks mest leste forfattere, og har mottatt mange priser – senest Boghandlernes Gyldne Laurbær 2018 for voksenromanen En anden gren.

Lynkineser gir også assosiasjoner til fyrverkeriet frekke guttunger satte i hårpisken til Wung-Sungs oldefar når han gikk på gata i København. Som kineser hadde han vært utstilt i Tivoli, men hadde der møtt sin kjærlighet, Ingeborg, som mistet sitt danske statsborgerskap da hun giftet seg med en kineser.

Denne utrolige historien er starten på Wung-Sungs erindringer, som har en karakter man får en fin fornemmelse av bare ved å slå opp i boka og se på illustrasjonene: Fotografier fra Jesper Wung-Sungs album blir manipulert, beriket og beskåret så de på en iøynefallende måte både drar leseren inn i boka og markerer distansen til det private.

Fortellingen blir aldri selvutleverende, men leserutfordrende rundt essensielle spørsmål som dels oppstår gjennom forfatterens møte med tilværelsen, og dels med referanser til f.eks. Franz Kafka, H.C. Andersen, Johann Wolfgang von Goethe, Pete Seeger og heltehistoriene fra Alamo. Hvordan finner man balansen mellom å være et fritt individ og en del av et fellesskap?

Dette temaet utspilles virtuost i en rekke korte kapitler der forfatteren får oss til å føle gyset når man som barn blir satt på en gul skolebuss i Houston i Texas uten å kunne et ord amerikansk. Han får oss til å merke savnet når han ser besteforeldrenes husmannsplass forvandlet til feriebolig for noen som har felt det gamle pæretreet – husker du smaken av pærer? Han får oss til å høre fortid når han lar gutter gi en lårhøne og synge mobbesanger. Og han får hjertene våre til å slå litt raskere når han uttaler sin elskedes navn på gymnaset: Christina Bausager Jensen.

For danske lesere er boka et spor inn i et stort, variert og kjent forfatterskap. For alle lesere gir boka mulighet til å få del i forunderlige, poetiske og nervepirrende møter med en tilværelse som på en gang ligner og er helt forskjellig fra andres. Eneren og det som er felles, møtes i lesningen.

I verket improviserer illustratøren over dagboks- og scrapboksjangerne og spiller dermed fint med på forfatterens konsekvente lek med biografien som sjanger: Hva er fakta, og hva er fiksjon? Den intenderte unge leseren blir ikke glemt på noe tidspunkt, men utfordres i sin forståelse. 

Som det helst skulle framgå, er tittelen fullstendig misvisende. Det er ikke tale om en kinaputt, men om et festfyrverkeri!