Auður Ava Ólafsdóttir
Jónas Ebeneser er temmelig tett på å være stereotypen av en ganske alminnelig mann. Hvit, heteroseksuell, middelaldrende, fraskilt far, fingernem og omgjengelig, noe som allerede i begynnelsen av romanen blir utdypet mens han befinner seg i en tatoveringsbutikk og forteller om de sju arrene han har på kroppen. Ørnevinger ville ikke kunne dekke alle sammen, og Jónas velger å få en vannlilje tatovert over hjertet, der det sitter noen arr som ikke kan ses med det blotte øye. Jónas Ebeneser har mistet livsgnisten og er besatt av tanken på å ta sitt eget liv. Hans datter må imidlertid skånes for å finne liket, så han ser ingen annen utvei enn å reise ut i verden. Destinasjonen er et krigsherjet land, fullstendig oversådd med synlige og usynlige arr, akkurat som han selv. Med seg tar han en boremaskin i tilfelle det skulle bli nødvendig å feste en krok han kan henge seg i. Men ingen kjenner dagen før sola går ned.
Ör (Arr, Pax Forlag 2018, oversatt av Tone Myklebost) gjør ved første øyekast ikke mye vesen av seg, men romanen er fremragende skrevet og handler om dype og påtrengende spørsmål som de fleste har opplevd. Stilistisk er den lekende lett, personkonstruksjonene er vellykkede og menneskelige. Auður Ava Ólafsdottir styrer stoffet med sikker hånd, hun blander humor og eksistensiell refleksjon på en måte som gjør romanen til en fryd å lese. Hun skriver om kvinners stilling, krig og flukt, ensomhet og resignasjon, men framfor alt om det menneskelige, menneskets sorg, som verken kan måles eller reduseres i forhold til andre sorger, bare døyves. Vi er alle flyktninger på denne kloden, oversådd med arr, men hvis vi rekker ut en hjelpende hånd og viser hverandre respekt og hensyn, vil det kanskje lykkes oss å døyve vår egen sorg. Den største feilen vi kan begå, er å glemme at vi angår hverandre, og at den menneskelige naturen er lik uansett hvor i verden vi først ser dagens lys.
“Jeg skriver mot mørket i verden, jeg tror jeg gjør det i alle mine romaner, men kanskje aller mest i denne”, sa Auður Ava Ólafsdóttir i et intervju i den islandske avisen DV da romanen kom ut i slutten av 2016. “Jeg er kanskje litt som den lille piken med svovelstikken – i entall. Der hver bok er en svovelstikke i kampen mot mørket i verden.” Og mørket i verden avtar en del når man leser den særdeles velskrevne romanen.
Ör er Auður Ava Ólafsdóttirs femte roman. I tillegg har hun skrevet en diktsamling, skuespill og sangtekster for et islandsk band. Hun er født i Reykjavík i 1958 og har undervist i kunstvitenskap og kunsthistorie på Islands universitet og Islands teaterskole. Hun er leder av Islands universitets kunstmuseum, hun har kuratert kunstutstillinger og skrevet om bildekunst og kunsthistoriske temaer i aviser og tidsskrifter. Auður Ava Ólafsdóttir debuterte i 1998, og seks år senere kom hennes andre roman, som mottok litteraturprisen Bókmenntaverðlaun Tómasar Guðmundssonar. Hennes tredje roman, Afleggjarinn, er oversatt til mange språk. Den fikk Fjöruverðlaunin, Kvinnenes litteraturpris, DVs kulturpris, den franske Prix du page og den kanadiske Prix des libraires du Québec. Romanen ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2009. Romanen Ör, som nå nomineres til Nordisk råds litteraturpris, mottok Den islandske litteraturprisen i 2017.