Susanne Ringell

Susanne Ringell
Photographer
Niklas Sandstrom
Susanne Ringell: God morgon. Kortprosa, Förlaget M, 2017

Susanne Ringell kan karakteriseres som en poet og dramatiker med forkjærlighet for kortprosa. Hennes nyeste bok, God morgon (ikke utgitt på norsk), er en balstyrig levende organisme uten sjangerbestemmelse. Her finnes det et jeg som reflekterer over verden og livet, men den essayistiske tonen brytes av poesi, fiksjon og sceniske og dramatiske innslag. August Strindbergs skuespill Ett drömspel er en viktig intertekst for boka, og Strindbergs innledende ord i det stemmer også med Ringells måte å skrive på: “… på en obetydlig verklighetsgrund spinner inbillningen ut och väver nya mönster: en blandning av minnen, upplevelser, fria påhitt, orimligheter och improvisationer.”

God morgon består av ti prosastykker av varierende lengde. I samtlige er jeget og hennes mann på reise, ofte til såkalte turistparadiser: “hela världen vill komma bort från hela världens elände, lämna det bakom sig, komma fram till bort.” De to er elskende, “som sådana alltid hjälplösa”, og balanserer mellom nærhet og avstand. Plutselig materialiserer et annet par seg i apartamentoen, Claire og Pascal. Ved hjelp av det franske parets frodigere bevegelsesmønster, som går fra separasjon via gjenforening til bryllup, iscenesetter Ringell kjønnet “som en ständigt pågående performance”.

I det hele tatt har Susanne Ringell et sikkert øye for det dramatiske: scener, rekvisita, kostymeskift, entreer og sortier. Men de prydelige dramaturgiske kurvene brytes. En gammel hund ligger under et teppe og dør, men har et så sterkt hjerte at det fortsetter å slå etter at fortellingen tar slutt. En annen fortelling får fart når jeget greier å overvinne sin skuffelse, men slutter med at skuffelsen viser seg å være grunnløs. Hva som har hendt, er ikke viktig, “att är alltid viktigare än för att”. Gang på gang drar de selvbevisste hovedpersonene ut i skyggene, og scenen fylles av lyset fra hverdagsenglene som feier og rer senger og kan tyde både dyr og mennesker. En åpenhet for både virkelighet og drøm så stor at den nærmer seg hudløshet, skrives fram av et språk fylt med bevegelse, farge og ømhet. Til og med oss, bokas dunete lesere, omfatter Ringell med sin vennlige omsorg. Inderligheten er sterk, men akkompagneres alltid av en underfundig humor og sans for det tragikomiske:

Månskärans leende mun, som ett barn tecknar, över det sovande bergsdjurets mörka kropp. Som ett barn ritar sin mammas mun, leende, stor.

Lite snett hänger leendet på himlen, som om hon haft en stroke, modern, månen, men dock.

Susanne Ringell er født i 1955 og bosatt i Helsingfors. Hun er utdannet skuespiller, men skriver nå på heltid. Debuten skjedde i 1993 med novellesamlingen Det förlovade barnet. Siden den gang har hun publisert mer enn ti bøker og skrevet skuespill og hørespill. Hun er nominert til og har mottatt flere priser, blant annet Hugo Bergroths språkpris, Svenska Yles litteraturpris og pris fra Svenska litteratursällskapet.