Side-alternativer

Magnus Larsen

Magnus Larsen: Illinersiorluni ingerlavik inussiviuvoq. Selvbiografi, Maanuup atuakkiorfia, 2017

Magnus Larsens selvbiografiske bok Illinersiorluni ingerlavik inussiviuvoq (”I sledesporet har man møtt mange mennesker på livets vei”, ikke utgitt på norsk) er en reise i tiden fra 1963 til 1975. Boka er fortsettelsen på forfatterens første selvbiografiske skildring med tittelen Illinersiorluni ingerlavik i tiden fra 1931 (forfatterens fødselsår) til 1963.

Etter å ha blitt ordinert til prest i 1963 arbeidet Magnus Larsen ved menighetene i byene Qaqortoq, Upernavik, Qaanaaq, Sisimiut, Narsaq og Aasiaat. Som kjent befinner de grønlandske byene seg ute på den langstrakte kysten, isolert fra hverandre. Om sommeren ble bostedene forbundet via sjøveien, mens havisen om vinteren gjorde det mulig å besøke hverandre ved hjelp av hundeslede. Den gangen var det prestens lodd at han ble plassert i en by for noen år, og så besluttet prostiet i Godthåb (Nuuk) hvilken ny menighet og by han skulle sendes til.

I boka skildrer Magnus Larsen de forskjellige menighetene og beboerne. Det forhold at man ble sendt til en fremmed by, bodde og arbeidet der et par år, begynte å lære byens befolkning å kjenne, for så å bli sendt videre til den neste byen, blir problematisert av Magnus Larsen i den selvbiografiske boka. Tilknytningen til menigheten og hverdagslivet på stedene, samt kunnskapen og erfaringen man hadde bygd opp, gikk tapt ved hver flytting, og man måtte starte forfra. Denne tvungne nomadetilværelsen fikk konsekvenser – ikke bare for presten selv, men for resten av familien hans. Ikke minst barna i folkeskolealderen led under det, hva språk, identitet og kultur angår. En skjebne som mange grønlendere – mer eller mindre tvunget – ble utsatt for.

Men bokas innhold er ikke ensidig negativt overfor samtiden. I boka skildres også gode og varme samarbeidsrelasjoner. Det fortelles om hvordan grønlendere bodde og levde i byene og bygdene forfatteren besøkte på sine sledeturer for å virke som sjelesørger.

En interessant kulturhistorisk betraktning i boka er arbeidet med å få de “hedenske” – de opprinnelige førkristne grønlandske navnene – akseptert og innført som etternavn på den godkjente kristne navnelisten, og i tillegg studerte man grønlandske og inuitt-kanadiske navn, skikker og tradisjoner.

På denne måten er boka ikke bare en selvbiografi, men i like høy grad en skildring av nyere grønlandsk samtidshistorie, herunder forfatterens syn på myndighetenes behandling av lokalbefolkningen i det ytterste nord da den amerikanske atombombebevæpnede B52-flyet styrtet på isen i 1968 ved den amerikanske basen på Thule.

Kontakt

Elisabet Skylare
Telefon: +45 2171 7127