Den danske statsministeren Jens Otto Krag skrev lett bittert i sin dagbok den 18.februar 1972 om Nordisk Råds sesjon i Helsingfors – to år etter at Nordek hadde blitt vedtatt, for kort tid deretter å bli dødsdømt:

”Jeg har deltatt i alle sesjoner unntatt to eller tre. Vi fløy hit i et fly stappfullt med danske deltakere. I alt er vi ca. 90. Antallet stiger hvert år like mye som vedtakenes betydning daler.

Ett år senere var Danmark medlem av EF og enkelte fryktet at det ville bety slutten på det nordiske samarbeidet.

Det kom imidlertid nye impulser ved opprettelsen av det mer forpliktende regjeringssamarbeidet i Nordisk Ministerråd.

Nordisk Råd fikk samtidig et sekretariat i Stockholm fra 1971. Fra 1973 kom det også partigrupperinger i Nordisk Råd som supplement til organiseringen i nasjonale delegasjoner.

Beslutningen om å opprette Nordisk Investeringsbank medførte for første gang en ekstra sesjon for Nordisk Råd i november 1975. Nordisk Investeringsbank fikk hovedsete i Helsingfors i Finland.

På Nordisk Råds sesjon i København i 1976 talte Marjatta Stenius fra Finland på finsk, noe som på det tidspunkt var imot forretningsordenen. I 1977 fikk det imidlertid den effekt at det for fremtiden ble innført simultantolkning.

I slutten av april 1986 skjedde det en voldsom ulykke ved atomkraftverket i Tsjernobyl i den nordlige delen av Ukraina. Katastrofen forsterket fokuset på miljøproblemer i det nordiske samarbeidet.

Nordisk Råd avholdt den første av to store miljøkonferanser i Sverige i september 1986 med deltagelse fra en rekke land i Øst og Vest-Europa. Her var temaet luftforurensing.

Havmiljøet var i fokus på den neste konferansen i Danmark i oktober 1989, og siden har der vært stort fokus på miljøet i det nordiske samarbeidet.