Side-alternativer

Nordisk Arbeidsmiljøkonvensjon

Konvensjon mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om arbeidsmiljø, undertegnet den 29. juni 1989 og trådde i kraft den 24. marts 1990.

Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige,

som mener at et godt arbeidsmiljø er av grunnleggende betydning for den allmenne velferden,

som mener at et godt arbeidsmiljø forutsetter sunne og sikre arbeidsforhold og forhold som for øvrig fremmer velvære og tilfredshet i arbeidet for dem som er i arbeidslivet.

som er enige om at arbeidsmiljøet bør utvikles i takt med den pågående tekniske og sosiale utviklingen i samfunnet,

som er enige om at arbeidsmiljøet bør utvikles i takt med den pågående tekniske og sosiale utviklingen i samfunnet,

som er enige om at et godt arbeidsmiljø fremmer produktivitet og utvikling i samfunnet,

som minner om sammenhengen mellom arbeidsmiljøet og det ytre miljøet, særlig når det gjelder håndtering av kjemiske stoffer,

som mener at vernearbeidet på arbeidsplassene er av grunnleggende betydning for utviklingen av et godt arbeidsmiljø,

som minner om at arbeidsmarkedets parter har stor innflytelse på arbeidsmiljøpolitikken i de nordiske landene,

som mener at arbeidsmiljømyndighetene har en viktig rolle i arbeidet med å fremme utviklingen av arbeidsmiljøet og gjennomføringen av arbeidsmiljøpolitikken,

som mener at nordisk samarbeid er av stor betydning for effektivt å utnytte tilgjengelige ressurser og fremme en positiv utvikling av arbeidsmiljøet,

som er enige i at samarbeidsbestrebelsene skal ta til hensikt å utvikle et stadig bedre arbeidsmiljø i de ulike land ved gjensidig påvirkning og erfaringsutveksling,

som mener at de nordiske land bør bestrebe sig på å fjerne umotiverte forskjeller mellom de reglene som bestemmer arbeidsmiljøforholdene i de ulike landene,

som mener at en felles nordisk holdning i arbeidsmiljøspørsmål er av verdi i internasjonal samarbeid,

som minner om at det i lang tid har pågått et fruktbart samarbeid mellom de nordiske land på arbeidsmiljøområdet,

som henviser til samarbeidsoverenskomsten mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige av 1962 med endringer av 1971,

som den 6. mars 1982 inngikk en overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked,

som er enige om at det nordiske samarbeidet ytterligere bør utvides, fordypes, effektiviseres og befestes på arbeidsmiljøområdet,

er blitt enige om følgende

Artikkel 1

Denne overenskomst har til hensikt

å styrke og utvikle det nordiske samarbeidet med sikte på å fremme en utvikling mot stadig bedre arbeidsmiljø i samtlige nordiske land,

gjennom utveksling av erfaringer og kunnskaper og gjennom samordning, samarbeid og arbeidsdeling å fremme en fornuftig bruk av tilgjengelige ressurser, og gjensidig støtte utviklingen av arbeidsmiljøet i de nordiske land,

å fremme samordning av krav og regler som angår arbeidsmiljøet,

å fremme en felles nordisk holdning i arbeidsmiljøspørsmål, som behandles i internasjonale organisasjoner og i andre internasjonale sammenhenger.

Det skal tas hensyn til den sterke stilling arbeidsmarkedets parter tradisjonelt har på arbeidsmiljøet og til at spørsmål som angår arbeidsmiljøet i en viss utstrekning reguleres i avtaler mellom partene. I det nordiske samarbeidet skal det også tas hensyn til hvert lands rett till å utforme arbeidsmiljøpolitikk i nasjonalt samarbeid med partene i arbeidslivet.

Artikkel 2

De nordiske land skal arbeide for en utvikling av arbeidsmiljøet ut fra følgende prinsipper:

1. Et godt utviklet vernearbeid, som er nært knyttet til øvrig virksomhet på arbeidsplassen, er en viktig forutsetning for å skape sunne og sikre arbeidsforhold.

2. Bedriftshelsetjeneste bør opprettes i takt med nasjonale behov og forutsetninger og arbeide i nær tilknytning til vernetjenesten på arbeidsplassene.

3. Arbeidsmiljømyndighetene skal støtte vernearbeidet på arbeidsplassene gjennom kunnskapsformidling og ved å utforme arbeidsmiljøregler og føre tilsyn med at de etterleves.

4. Arbeidsgiverne har hovedansvaret for arbeidsforholdene, men arbeidstakerne skal ha innflytelse over utformingen av sitt arbeidsmiljø og ha plikt til å medvirke til å skape sikre og sunne arbeidsforhold.

5. Arbeidet skal planlegges, organiseres og drives slik at risiko for arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse forebygges.

6. Ved utformingen av arbeidsmiljøet skal det tas hensyn til mulighetene for at menn og kvinner kan delta og utvikles i arbeidslivet på like vilkår.

7. Ved valg av arbeidsmetoder, prosesser og utstyr og ved vurdering av hvilke kjemiske og andre stoffer som skal brukes, skal en alltid ta mulighetene for å forebygge ulykker og andre helseskader i arbeidet i betraktning.

8. Personlig verneutstyr skal brukes når det ikke kan oppnås betryggende sikkerhet på annen måte.

9. Arbeidstakerne skal ha den utdanning og gis den informasjon og instruksjon som er nødvendig, for at de skal kunne utføre arbeidet sitt på en sikker måte.

10. Arbeidstakerne skal ha rett til å nekte å utføre arbeid som utgjør en overhengende og alvorlig fare for liv eller helse, uten å bli rammet av erstatningsansvar eller andre urettmessige følger.

Artikkel 3

De nordiske land skal samarbeide for å utvikle arbeidsmiljøet i takt med den sosiale og tekniske utvikling i samfunnet. I hvert land skal dette skje i nært samarbeid med arbeidsmarkedets parter.

For å fremme utviklingen av tilsynsarbeidet skal arbeidsmiljømyndigheten i de nordiske land utveksle erfaringer seg imellom om sikkerhets- og andre arbeidsmiljøspørsmål, og også om tilsynsmetoder og andre spørsmål av betydning for å gjennomføre målene med arbeidsmiljøpolitikken.

Artikkel 4

De nordiske land skal fortsætte å bygge ut samarbeidet for å samordne og tilpasse landenes arbeidsmiljøregler til hverandre.

Målsettingen for samarbeidet skal være fortløbende å forbedre arbeidsmiljøet og å harmonisere reglene på et kvalitativt høyt nivå.

I regelsamarbeidet skal det tas hensyn til nordiske og andre internasjonale bestrebelser på å unngå handelshindringer.

Artikkel 5

De nordiske land skal arbeide for å fremme nordiske og andre internasjonale bestrebelser på å få til gjensidig godtakbare prøvings- og kontrollmetoder og likeverdige former for godkjenning av prøvingsresultater og produkter, og utvikle et system som sikrer dette.

Artikkel 6

Arbeidsmiljøreglene i de nordiske land skal så langt som mulig bygge på relevante standarder. Arbeidsmiljømyndighetene skal søke aktivt å påvirke standardiseringsarbeidet.

For å hevde det nordiske synet i det internasjonale standardiseringsarbeidet skal landene søke å oppnå en samordnet nordisk holdning.

I den utstrekning det er hensiktsmessig skal deltaking i internasjonale standareringsprosjekter fordeles mellom landene. Det landet som deltar i et prosjekt, innhenter og framfører de øvrige landenes synspunkter.

Artikkel 7

De nordiske land skal arbeide for at konsekvensanalyser som lages i tilknytning til arbeidsmiljøregler, blir utarbeidet med sammenlignbart utgangspunkt.

Arbeidsmiljømyndighetene skal holde hverandre underrettet om arbeidet med konsekvensanalyser og utveksle erfaringer og oversende ferdig utarbeidede analyser til hverandre.

Artikkel 8

For å fremme en fornuftig utbygging av bedriftshelsetjenesten, bør det skje en utveksling av erfaringer mellom dem som i de forskjellige land er ansvarlige for utformingen av bedriftshelsetjenesten eller medvirker til utformingen.

Artikkel 9

En skal fremme og videreutvikle det nordiske samarbeidet innenfor arbeidsmiljøforskning for å bidra til en effektiv utnytting av tilgjengelige ressurser og forskningsresultater, ved å utveksle erfaringer og forskningsresultater og ved å dele på forskningsoppgaver. Det skal tas særlig hensyn til forskningsområder som egner seg for felles nordiske prosjekter.

De offentlige institusjonene i de nordiske land som bevilger bidrag til forskning, utdanning og informasjon innenfor arbeidsmiljøområdet, bør holde regelmessige kontakter for å utveksle erfaringer og diskutere fordeling av støtte til ulike områder og også drøfte forutsetningene for felles støtte til nordiske prosjekter.

Artikkel 10

De offentlige institusjoner som planlegger og gjennomfører spesialistutdanning innenfor arbeidsmiljøområdet i de ulike landene, bør etablere fortløpende kontakter med hverandre. Det bør settes i gang felles utdannig i den utstrekning det er hensiktsmessig i forhold til utdanningskrav og ressurser i de ulike landene.

Artikkel 11

For a fremme utviklingen av informasjon og dokumentasjon bør det opprettes nært samarbeid mellom de offentlige institusjonene som er ansvarlig for slik virksomhet i de ulike landene. Det bør legges særlig vekt på mulighetene for samordning og felles utnyttning av de ulike landenes dokumentasjonssystemer og mulighetene for å søke informasjon i de ulike landene og raskt få adgang til tilgjengelig dokumentasjon.

Artikkel 12

De nordiske landene skal sammen arbeide for å få fram sammenlignbar statistikk over arbeidsskader og yrkessykdommer.

Artikkel 13

For å sette ut i livet målet med denne konvensjonen og for øvrig fremme en utvekling av det nordiske arbeidsmiljøsamarbeidet skal Nordisk Ministerråd (arbeidsmiljøministrene) fastsette nordiske samarbeidsprogrammer for arbeidsmiljøområdet. Samarbeidsprogrammene skal vurderes og revideres regelmessig i nært samarbeid med arbeidsmarkedets parter.

Artikkel 14

Spørsmål om gjennomføringen av denne konvensjonen skal behandles av Den nordiske embetsmannskomité for arbeidsmiljøspørsmål som har som oppgave å arbeide for samordning og samarbeid i arbeidsmiljøspørsmål på nordisk plan. Komitéen er dessuten Nordisk Ministerråds (arbeidsmiljøministrenes) forberedelsesorgan.

Artikkel 15

Nordisk Ministerråd (arbeidsmiljøministrene) og Den nordiske embetsmannskomité for arbeidsmiljøspørsmål skal regelmessig rådføre seg med arbeidsmarkedets parter om spørsmål som angår arbeidsmiljøet i Norden og gjennomføringen av denne konvensjon.

Artikkel 16

Konvensjonen trer i kraft 30 dager etter den dag da samtlige parter har gitt det svenske utenriksdepartement meddelelse om deres godkjenning av konvensjonen. Det svenske utenriksdepartement underretter de øvrige parter om mottakelsen av disse meddelelser og om tidspunktet for konvensjonens ikrafttreden.

Artikkel 17

En part kan si opp konvensjonen ved skriftlig meddelelse om dette til Det svenske utrikesdepartementet, som meddeler de øvrige partene om mottakelsen av en slik meddelelse og om innholdet av den. En oppsigelse gjelder bare for den part som har foretatt oppsigelsen og får virkning seks måneder etter den dagen det svenske utenriksdepartementet mottok meddelelsen om oppsigelsen.

Artikkel 18

Originaleksemplaret av denne konvensjonen deponeres hos Det svenske utenriksdepartement som oversender bekreftede kopier av det til de øvrige partene.

For å bekrefte dette har de tilbørlig bemyndigede representanter undertegnet denne konvensjonen.

Utferdiget i Stockholm den 29. juni 1989 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, som alle har samme gyldighet.


Undertegning av avtale

Dato: 29.06.1989

Ikrafttredelse

24.03.1990

Relatert innhold
  • Nordisk ministerråd for arbeidsliv (MR-A) (Organisasjon)

    De nordiske regjeringers samarbeid innenfor sysselsettings- og arbeidsmarkedsområdet, samt områdene arbeidsmiljø og arbeidsrett, ledes av de nordiske arbeids- og sysselsettingsministrene som utgjør MR-A.


 

Kontakt

Lars Djernæs
Telefon: +45 33960360
E-post: