Preamblet til overenskomsten den 14. juni 1993

Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige som den 6. mars 1982 sluttet overenskomst om et felles nordisk arbeidsmarked,

som mener at overenskomsten mellom Sverige, Danmark, Finland og Norge av 25. august 1981 om godkjenning av visse yrkesgrupper som virker innen helse- og veterinærvesenet, som Island for visse yrkesgruppers vedkommende har sluttet seg til, har vært av stor betydning for å sikre nordiske statsborgere adgang til hele det nordiske arbeidsmarkedet innen disse yrkesområdene og for den medisinske og sosiale utvikling i disse stater,

som mener at de forskjellige statenes offentlig regulerte utdanning av disse yrkesgrupper i de fleste tilfeller er likeverdig,

som vil søke å oppnå en tilstrekkelig utdanningskapasitet for nevnte yrkesgrupper i hver kontraherende stat, samt en så ensartet utdanning og lovgivning som mulig for disse grupper,

som konstaterer at avtalen av 2. mai 1992 om det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) inneholder regler om felles arbeidsmarked og gjensidig godkjennelse av faglige kvalifikasjoner som i visse tilfeller får anvendelse på nordiske statsborgere som vil virke i et annet nordisk land,

som også konstaterer at artikkel 121 i EØS-avtalen gir mulighet til fortsatt nordisk samarbeid,

som mener at det også i fremtiden er behov for nordiske regler om godkjenning av yrkesgruppene i overenskomsten av 1981, både for regulerte yrkesgrupper og spesialistkompetanse som ikke omfattes av EØS-regler, og i visse tilfeller for personer med utdanning fra tredjeland, og for nordiske statsborgere som ellers ville få dårligere muligheter til yrkesutøvelse i et annet nordisk land enn de nå har etter overenskomsten av 1981,

som derfor mener at overenskomsten av 1981 på vesentlige punkter er mer fordelaktig for nordiske statsborgere enn EØS-avtalen er,

som også mener at de bestemmelser i overenskomsten av 1981 som strider mot EØS-avtalen, ikke kan bli stående i en fortsatt nordisk overenskomst og at en fortsatt nordisk overenskomst også for øvrig bør tilpasses slik at den kan fungere i harmoni med EØS-avtalen,

som endelig også mener at en slik tilpasset overenskomst bør gjelde for samtlige yrkesutøvere i de yrkesgrupper som omfattes av overenskomsten,

er blitt enige om å inngå en ny overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og for veterinærer, med nedennevnte ordlyd:

Preamblet til overenskomsten den 11. november 1998

Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, som ønsker å endre overenskomsten om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og for veterinærer av 14. juni 1993, er blitt enig om følgende:

Anvendelsesområde

Artikkel 1

Denne overenskomst får anvendelse på yrkesutøvere som er statsborgere i Danmark, Finland, Island, Norge eller Sverige - heretter kalt kontraherende stater - og tilhører noen av de yrkesgrupper som er oppført i vedlegg 1.
___

1 Ny ordlyd 1998.

Artikkel 2

Den som i en av de kontraherende stater har fått offentlig autorisasjon eller lignende form for godkjenning som yrkesutøver nevnt i artikkel 1, vedlegg 1, skal i henhold til de fastsatte vilkår i denne overenskomst ha rett til å få slik godkjenning også i de øvrige stater der bestemmelser om godkjenning gjelder.

Det som er nevnt om godkjenning i foregående ledd, får tilsvarende anvendelse både på den som har eller er berettiget til å få ansettelse som provisor i en av statene, og på den som har rett til å ekspedere resept på apotek uten å være provisor (farmaceut i Finland, aðsoðarlyfjafræðingur i Island, reseptar i Norge og receptarie i Sverige).

Også yrkesutøvere som er utdannet i en kontraherende stat der bestemmelser om godkjenning av yrkesutøverne ikke gjelder, skal i de tilfeller som er nevnt i artikkel 5-12, ha rett til å få godkjenning i en kontraherende stat som har bestemmelser om slik godkjenning.

I vedlegg 2 er det angitt i hvilke stater og for hvilke yrkesgrupper bestemmelser om godkjenning gjelder ved overenskomstens ikrafttredelse.

___

1 Ny ordlyd 1998.

Artikkel 3

Godkjenning som sykepleier etter denne overenskomst skal gjelde den som har utdanning innen alminnelig sykepleie.

Sykepleier med annen studieretning enn alminnelig sykepleie godkjennes av den respektive stat etter individuell vurdering.

Særskilte vilkår som kan settes for godkjenning

Artikkel 4

Danmark kan som vilkår for ubegrenset autorisasjon som tannpleier kreve at en søker skal fullføre en prøvetid eller gjennomgå en egnethetsprøve. Søkeren skal ha rett til å velge mellom en prøvetid eller en egnethetsprøve.
___

1 Ny ordlyd 1998.

Artikkel 5

Rett til å få godkjenning som ergoterapeut i Danmark, Norge og Finland og som idjupjalfi i Island har den som i Sverige enten har arbeidsterapeuteksamen eller har gjennomgått eldre utdanning til arbeidsterapeut godkjent av vedkommende myndighet.

Artikkel 6

Rett til å få godkjenning som optiker i Danmark, Finland, Norge og Sverige har den som på Island har fått godkjenning som sjóntäkjafrædingar etter å ha gjennomgått en utdanning i en av de kontraherende statene som kvalifiserer til godkjenning som optiker i vedkommende stat.
___
1 Ny ordlyd 1998.

Artikkel 7

1 Artikkel 7 utgår, 1998.

Artikkel 8

Rett til å få godkjenning som röntgenskötare i Finland, røntgentæknar i Island og radiograf i Norge har

a) den som i Danmark har fått bevis som radiograf i samsvar med Sundhedsstyrelsens retningslinjer, og

b) den som i Sverige har gjennomgått hälso- och sjukvårdslinjens studieretning for diagnostisk radiologi (90 poeng) eller har gjennomgått eldre utdanning til røntgenassistent godkjent av vedkommende myndighet.

Artikkel 9

Rett til å få godkjenning som mentalvårdare eller närvårdare i Finland, sjukralidar i psykiatrisk pleie på Island og hjelpepleier i psykiatrisk sykepleie i Norge har

a) den som i Danmark har fått bevis som sosial- og sundhedsassistent (SOSU-assistent) eller som plejer i samsvar med Sundhedsstyrelsen retningslinjer av 1977 eller senere, og

b) den som i Sverige har oppfylt gjeldende krav til utdanning og praksis for skötare i psykiatrisk vård eller eldre utdanning til skötare i psykiatrisk vård godkjent av vedkommende myndighet.

___

1 Ny ordlyd 1998.

Artikkel 10

Rett til å få godkjenning som tandskötare eller närvårdare i Finland, adstodarmenn tannläkna på Island og tandsköterska i Sverige har

a) den som i Danmark har gjennomgått fastsatt utdanning til tandklinikassistent og

b) den som i Norge har gjennomgått fastsatt utdanning til tannlegesekretær/tannhelsesekretær/tannlegeassistent.

___

1 Ny ordlyd 1998.

Artikkel 11

Rett til å få godkjenning som tandtekniker i Finland og Sverige har

a) den som i Danmark har gjennomgått fire-femårig laboratorietandteknikerutdanning ved yrkesskole eller eldre utdanning til laboratorietandtekniker godkjent av vedkommende myndighet, og

b) den som i Norge har fått svennebrev i tannteknikerfaget.

___

1 Ny ordlyd 1998.

Artikkel 12

Rett til å få godkjenning som primärskötare eller närvårdare i Finland, sjúkralidar på Island og hjelpepleier i Norge har

a) den som i Danmark har fått bevis som sygehjælper eller sosial- og sundhedsassistent (SOSU-assistent) og

b) den som i Sverige har oppfylt de krav som gjelder for utdanning og praksis for undersköterska eller tilsvarende eldre utdanning godkjent av vedkommende myndighet.

___

1 Ny ordlyd 1998.

Artikkel 12 a

Rett til å få godkjenning som laboratorieskötare i Finland, meinatæknar på Island og bioingeniør i Norge har

a) den som i Danmark har en fastsatt utdanning til hospitalslaborant og

b) den som i Sverige har en høgskoleutdanning til biomedicinsk analytiker eller tilsvarende eldre utdanning til laboratorieassistent godkjent av vedkommende myndighet.

___

1 Ny artikkel 1998.

Artikkel 12 b

Rett til å få godkjenning som fodterapeut i Danmark, fotvårdare i Finland, fótaadgerdafrædingur på Island og fotterapeut i Norge har den som i Sverige har gjennomgått fotterapeututdanning som etterutdanning innenfor kommunal voksenopplæring eller tidligere utdanning til fotvårdsspecialist (specialkurs i gymnasieskolan).

___

1 Ny artikkel 1998.

Artikkel 12 c

Rett til å få godkjenning som talterapeut i Finland og logoped i Sverige har

a) den som på Island har fått godkjenning som talameinafrædingar etter å ha gjennomgått den utdanning i Finland eller Sverige som kvalifiserer til godkjenning som logoped i vedkommende land og

b) den som i Norge har bestått universitetseksamen i spesialpedagogikk med spesialisering i logopedi eller videreutdanning i spesialpedagogikk med spesialisering i logopedi ved høgskole.

___

1 Ny artikkel 1998.

Artikkel 13

Før en kontraherende stat gir bestemmelser om godkjenning av en yrkesgruppe nevnt i artikkel 1 vedlegg 1 som ikke tidligere har vært gjenstand for slik regulering i staten, skal denne innlede forhandlinger om vilkårene for godkjenning med de øvrige stater der overenskomsten får anvendelse for yrkesgruppen.

Artikkel 14

Dersom regler om godkjenning av en yrkesgruppe nevnt i artikkel 1 vedlegg 1 blir gitt i en stat der slike regler ikke gjelder når overenskomsten undertegnes, opphører tilsvarende bestemmelse for yrkesgruppen i artikkel 5-12 å gjelde. Den aktuelle yrkesgruppe omfattes deretter av hovedregelen om godkjenning i en annen kontraherende stat.

Melding om de vedtatte reglene skal i god tid før sin ikrafttredelse sendes det svenske utenriksdepartementet.

Godkjenning av spesialistkompetanse

Artikkel 15

Dersom en lege eller tannlege har fått spesialistkompetanse i en av de kontraherende statene, har han/hun rett til å få bevis for samme kompetanse i en annen kontraherende stat forutsatt

at han/hun har fått ubegrenset godkjenning som henholdsvis lege eller tannlege i denne stat og fremdeles har slik godkjenning, og

at det aktuelle område er godkjent som spesialitet i samsvar med de bestemmelser som regulerer henholdsvis legers og tannlegers rett til å kalle seg spesialist.

Artikkel 16

Dersom en optiker har fått kompetanse som kontaktlinseoptiker i Danmark, Finland, Norge og Sverige, har han/hun rett til å få bevis for samme kompetanse i de andre statene.

Rett til kompetansebevis som kontaktlinseoptiker i annen kontraherende stat i samsvar med første ledd gjelder under forutsetning av at optikeren har fått godkjenning som optiker i vedkommende stat og fremdeles har slik godkjenning.

___

1 Ny ordlyd 1998.

Artikkel 17

Den som søker om godkjenning i henhold til denne overenskomst, skal overfor henholdsvis de sentrale helse- og veterinærmyndigheter eller tilsvarende myndighet i staten, godtgjøre at han/hun oppfyller vilkårene i overenskomsten.

Godkjenning skal gis til en søker som oppfyller nevnte vilkår, med mindre det foreligger omstendigheter som kan medføre tilbakekallelse av godkjenningen.

Vedkommende sentrale myndigheter skal gi hverandre alle nødvendige opplysninger angående søknader om godkjenning.

Tilbakekallelse av godkjenning m.m.

Artikkel 18

Dersom en godkjenning er tilbakekalt av den stat som opprinnelig ga den, skal godkjenning som senere er gitt i en annen stat, tilbakekalles. For øvrig kan en godkjenning som er gitt senere, tilbakekalles bare i samsvar med bestemmelsene i den stat som har gitt den.

Dersom vedkommende myndighet tilbakekaller en godkjenning for en yrkesutøver som har fått godkjenning i flere kontraherende stater, skal vedkommende sentrale myndighet i den eller de øvrige kontraherende stater underrettes om tilbakekallelsen og begrunnelsen for denne. Slik underretning skal også gis dersom yrkesutøveren har fått innskrenkninger i sin rett til å foreskrive legemidler eller alkohol fra apotek, eller dersom han/hun frivillig har gitt avkall på denne eller på retten til å utøve sin virksomhet.

Allmenne prinsipper

Artikkel 19

Det følger av EØS-avtalen at en arbeidstaker som er statsborger i en stat som omfattes av avtalen, har rett til å søke og få ansettelse i en annen slik stat. Det følger også av EØS-avtalen at slik arbeidstaker ikke skal behandles forskjellig fra landets egne statsborgere med hensyn til bl.a. ansettelsesgoder og sosiale goder.

Det følger videre av EØS-avtalen at statene i visse tilfeller skal treffe egnede tiltak for å gjøre det mulig for en person som vil drive yrkesvirksomhet i en annen stat som omfattes av avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområde, å innhente opplysninger om den lovgivning som regulerer yrkesutøvelsen. Det følger også av EØS-avtalen at statene i visse tilfeller om nødvendig skal gi de aktuelle personer mulighet til å tilegne seg de språkkunnskaper som kreves for å utøve yrket i vertsstaten.

Ved ansettelse i et yrke som omfattes av denne overenskomst, bør, også i den utstrekning det ikke følger av EØS-avtalen, tjenestegjøring i yrket tillegges samme vekt uansett i hvilken av de kontraherende stater den er utført.

Artikkel 20

Ved ansettelse av personell som omfattes av denne overenskomst, skal man følge bestemmelsene i overenskomsten av 6. mars 1982 om felles nordisk arbeidsmarked samt de retningslinjer for nordisk arbeidsformidling som er fastsatt til gjennomføring av denne.

Vedkommende sentrale myndigheter i statene bør følge med i utviklingen på arbeidsmarkedet for de yrkesgrupper som omfattes av denne overenskomst, og når særskilte tiltak er påkrevd, gi melding om dette til det utvalg som er nedsatt i henhold til artikkel 8 i nevnte overenskomst.

De sentrale myndigheter bør videre fortløpende gi hverandre oppgaver og opplysninger av betydning for vurderingen av utviklingen på arbeidsmarkedet for de aktuelle yrkesgrupper.

Artikkel 21

De kontraherende stater skal i fellesskap følge gjennomføringen av overenskomsten og foreta de endringer og tilføyelser i denne som utviklingen kan gi grunn til.

Sluttbestemmelser til overenskomsten den 14. juni 1993

Ikrafttredelse

Artikkel 22

Under forutsetning av at samtlige parter har gitt det svenske utenriksdepartement melding om at overenskomsten er godkjent, trer overenskomsten i kraft samme dag som EØS-avtalen. Dersom nevnte forutsetning ikke er til stede når EØS-avtalen trer i kraft, trer overenskomsten i kraft tretti dager etter den dag da utenriksdepartementet har mottatt melding fra samtlige parter om at overenskomsten er godkjent.

Dersom Island ikke er rede til å gjøre denne overenskomst gjeldende for alle de yrkesgrupper som er nevnt i artikkel 1 vedlegg 1 og som er underlagt bestemmelser om godkjenning i Island, skal Island gi skriftlig melding om dette til det svenske utenriksdepartementet samtidig med meldingen om at overenskomsten er godkjent.

Island kan når som helst senere på samme måte meddele at staten er rede til å gjøre overenskomsten gjeldende for en eller flere av de øvrige yrkesgrupper som er nevnt i artikkel 1 vedlegg 1. Selv om Island ikke er rede til å gjøre denne overenskomst gjeldende for samtlige yrkesgrupper, så skal likevel overenskomsten gjelde for de øvrige parter i deres innbyrdes forhold hva angår samtlige av de yrkesgrupper som nevnt i artikkel 1 vedlegg 1.

Det svenske utenriksdepartementet skal underrette de øvrige partene om at disse meldinger er mottatt og om tidspunktet for overenskomstens ikrafttredelse.

Det svenske utenriksdepartementet skal også underrette de øvrige statene om

a) vedtak gjort i henhold til artikkel 14 annet ledd, og

b) oppsigelse og meddelelse etter artikkel 25 samt den dag oppsigelsen får virkning.

Artikkel 23

Dersom en av de kontraherende stater innfører regulering av en ny yrkesgruppe som omfattes av overenskomsten, gjelder overenskomsten for yrkesgruppen på samme måte som for yrkesgrupper som allerede er regulert når overenskomsten undertegnes.

Artikkel 24

Samtidig som denne overenskomst trer i kraft, oppheves

overenskomst mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige av 25. august 1981 om godkjenning av visse yrkesgrupper som virker innen helse- og veterinærvesenet, som Island har sluttet seg til,

avtale av 27. august 1987 med tilleggsprotokoll og avtale av 28. februar 1990 om endring av overenskomst av 1981, og

avtale av 28. februar 1990 om endring av tilleggsprotokollen.

Oppsigelse m.v.

Artikkel 25

En stat kan si opp denne overenskomst ved skriftlig melding til det svenske utenriksdepartementet. Dersom en av statene har sagt opp overenskomsten, opphører den å gjelde etter den frist som er nevnt i siste ledd.

Etter at overenskomsten er trådt i kraft, kan en stat gi melding om at den ikke lenger ønsker å anvende overenskomsten på en bestemt yrkesgruppe. Slik melding skal rettes til det svenske utenriksdepartementet. Dersom en av statene har gitt slik melding, opphører overenskomsten å gjelde for den aktuelle yrkesgruppe etter den frist som er fastsatt nedenfor.

Oppsigelse og melding etter denne artikkel får virkning ved det års- eller halvårsskifte som faller nærmest etter at seks måneder er gått fra oppsigelsen eller meldingen er mottatt av det svenske utenriksdepartementet.

Artikkel 26

Originaleksemplaret av denne overenskomst skal deponeres i det svenske utenriksdepartementet, som skal sende bekreftede avskrifter til de øvrige stater.

Til bekreftelse på dette har de respektive staters befullmektigede undertegnet denne overenskomst.

Som skjedde i Arjeplog den 14. juni 1993 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, som alle har samme gyldighet.

Sluttbestemmelser til overenskomsten den 11. november 1998

Artikkel 14

Avtalen trer i kraft på den første dag i måneden etter at samtlige parter har gitt det svenske Utenriksdepartementet melding om at avtalen er godkjent.

Det svenske Utenriksdepartementet skal underrette de øvrige partene om at disse meldinger er mottatt og om tidspunkt for avtalens ikrafttredelse.

Denne avtalen skal gjelde så lenge overenskomsten av 14. juni 1993 er i kraft.

Artikkel 15

Originaleksemplaret til denne avtalen skal deponeres hos det svenske Utenriksdepartementet, som skal sende bekreftede kopier til de øvrige stater.

Til bekreftelse på dette har de respektive staters befullmektigede undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i Oslo den 11. november 1998 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk språk, som alle har samme gyldighet.

Bilag 1 og 2:

Bilag - Yrkesgruppens benämning

Undertegning av avtale

Dato: 14.06.1993

Sted: Arjeplog