Fortale

Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige,

som har inngått overenskomst om et felles nordisk arbeidsmarked (6. mars 1982)

som i henhold til artikkel 14 i samarbeidsavtalen mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige (23. mars 1962) skal bestrebe seg på å bevare og videreutvikle det felles nordiske arbeidsmarked

som anser at muligheten for fri bevegelse mellom de nordiske land for personer med yrkeskompetansegivende, høyere heltidsutdannelse av minst 3 års varighet vil være til nytte for den økonomiske og samfunnsmessige utvikling i disse land

som anser at partenes offentlig regulerte utdannelse av disse personer stort sett er likeverdig, og

som vil tilstrebe en tilstrekkelig utdannelseskapasitet for disse personer hos hver av partene, samt en så ensartet utdannelse og lovgivning som mulig for disse personer

som anser at realisering av fri bevegelse mellom de nordiske land forutsetter gjensidig godkjennelse av all yrkeskompetansegivende utdannelse

er blitt enige om følgende:

Anvendelsesområde

Artikkel 1

Denne overenskomst kommer til anvendelse overfor personer som er statsborger hos en av partene, og som har gjennomgått en høyere heltidsutdannelse som er kompetansegivende for deres yrkesutøvelse eller ansettelse, og som er av minst 3 års varighet. Overenskomsten omfatter også personer som har gjennomgått en utdannelse som er omfattet av overenskomsten, og som er av tilsvarende varighet, på deltid.

Med høyere utdannelse forstås i denne overenskomst utdannelse som har som normal adgangsbetingelse en 3-årig almen eller yrkeskompetansegivende videregående utdannelse.

Med utdannelsens varighet forstås i denne overenskomst varigheten slik den er fastsatt i reglement for angjeldende utdannelse.

Overenskomsten omfatter ikke personer som allerede er omfattet av

• overenskomst av 25. august 1981 mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige om godkjennelse av visse yrkesgrupper innen helse- og veterinærvesenet
• overenskomst av 3. mars 1982 om felles nordisk arbeidsmarked for almenlærere i grunnskolen
• avtale av 29. september 1986 om felles nordisk arbeidsmarked for faglærere i teoretiske fag, lærere i praktisk-estetiske fag og spesiallærere i grunnskolen, eller
• avtale av 29. september 1986 om felles nordisk arbeidsmarked for faglærere i teoretiske fag og lærere i praktisk-estetiske fag i videregående skole (almenfaglig studieretning og yrkesskolene).

Artikkel 2

Den som av en av partene har fått bevilling, autorisasjon eller annen likestilt form for godkjennelse som yrkesutøver på grunnlag av en av de typer av utdannelse som omfattes av overenskomsten, skal ha rett til å få godkjennelse fra hver av de øvrige parter som har vedtekter om slik godkjennelse, på de betingelser som er fastsatt i denne overenskomst.

Med godkjennelse følger retten til å bruke den tittel som er forbundet med yrkesutøvelsen.

Med godkjennende myndighet forstås i denne overenskomst også yrkessammenslutninger som i henhold til nasjonal lovgivning har rett til å oppta medlemmer med den virkning at medlemmet dels får rett til å utøve de yrkesmessige funksjoner og bruke den tittel som er forbeholdt sammenslutningens medlemmer, dels er underkastet sammenslutningens disiplinærmyndighet.

Yrkesutøvere som har fått sin utdannelse hos en part som ikke har regler om godkjennelse av utøvere av angjeldende yrke, skal ha rett til godkjennelse fra de parter hvor slik god kjennelse kreves, på de vilkår som omhandles i artikkel 5.

Har en part ved lovgivning eller andre regler vedtatt at ansettelse i visse stillinger er betinget av nasjonal utdannelse som er omfattet av denne overenskomst, kan disse stillinger også søkes av den som har en utdannelse som stort sett svarer til den utdannelse som kreves, og som i overveiende grad har funnet sted hos en annen part. Slike søkere har krav på å bli bedømt på lik linje med søkere som har den utdannelse angjeldende part har anordnet, såfremt de oppfyller de språklige krav som omhandles i artikkel 4.

Alminnelige betingelser

Artikkel 3

En part kan som betingelse for godkjennelse kreve at søkeren har tilfredsstillende kjennskap til lovgivning og administrative forskrifter av særlig betydning for vedkommendes yrkesutøvelse hos parten. Slike krav skal ligge innenfor grensene av det som er nødvendig og tilstrekkelig for en forsvarlig utøvelse av det konkrete yrket.

Artikkel 4

Danmark, Norge og Sverige kan som betingelse for godkjennelse kreve at en søker har tilfredsstillende kjennskap til enten det danske, norske eller svenske språk.

Finland og Island kan som betingelse for godkjennelse kreve at en søker har tilfredsstillende kjennskap til henholdsvis det finske og det islandske språk.

Finland kan i stedet for kjennskap til det finske språk kreve at en søker har tilfredsstillende kjennskap til det svenske språk, der dette er påkrevet i henhold til finsk lovgivning. Under de samme forutsetninger kan Finland kreve at en søker har tilfredsstillende kjennskap til både det finske og det svenske språk.

Særlige betingelser

Artikkel 5

En part kan, i tilfeller der det ikke stilles spesiell godkjennelse som betingelse for yrkesutøvelse av den part søkeren har fått sin utdannelse hos, sette som betingelse for godkjennelsen at søkeren har praktisert yrket i inntil 3 år i løpet av de siste 10 år hos sistnevnte part.

Har den yrkesutøvelse som omtales i avsnitt 1, ikke funnet sted, kan det kreves at søkeren skal ha praktisert yrket i inntil 3 år, underlagt en yrkesutøver som er godkjent av angjeldende part, før godkjennelse kan gis. Har søkeren fått godkjennelse av en tredje part, behandles søknaden som om søkeren hadde fått godkjennelse av den part han har fått utdannelsen hos.

Artikkel 6

En part kan, når godkjennelse av yrkesutøvelse er betinget av at den yrkeskompetansegivende utdannelsen er supplert med en periode med praktisk yrkesutøvelse på en godkjent yrkesutøvers ansvar, kreve at en slik praktikantperiode av tilsvarende lengde er gjennomgått hos den annen part.

Har søkeren ikke gjennomgått en praktikantperiode som omtalt avsnitt 1, eller er den praktikantperiode søkeren har gjennomgått, kortere enn den periode som kreves av den part som det søkes godkjennelse hos, kan denne part kreve at den manglende praktikanttid gjennomgås på ansvar av en yrkesutøver som er godkjent av angjeldende part.

En part kan likevel, i alle tilfeller der det søkes om godkjennelse til å utøve yrke som advokat eller revisor, kreve at søkeren innen godkjennelsen har praktisert yrket i inntil 3 år, underlagt en advokat eller revisor som er godkjent av angjeldende part, eller har avlagt en egnethetsprøve som parten har anordnet. Danmark kan videre stille tilsvarende krav til den som søker om ansettelse som landmåler. Parten treffer valget mellom praktikanttid og egnethetsprøve.

Artikkel 7

En part kan, i tilfeller der søkerens yrkeskompetansegivende utdannelse er mer enn ett år kortere enn den som kreves av parten, gjøre godkjennelsen betinget av

at

søkeren utover en eventuell praktikantperiode, jfr. artikkel 6, enten har utøvet yrket hos en annen part i en periode, som høyst kan være dobbelt så lang som forskjellen mellom utdannelsens varighet hos den part det søkes om godkjennelse hos, og varigheten av den utdannelsen søkeren har, eller utøver yrket underlagt en yrkesutøver som er godkjent av den angjeldende part, i en tilsvarende periode,

eller

at

søkeren tar en tilleggsutdannelse som parten har anordnet, og som eventuelt kan avsluttes med en kunnskapsprøve.

Søknad om godkjennelse og beslutningsprosedyrer

Artikkel 8

Den som søker om godkjennelse i henhold til denne overenskomst, skal overfor den godkjennende myndighet godtgjøre at han oppfyller vilkårene i overenskomsten.

Godkjennelse skal gis søkere som oppfyller de ovennevnte vilkår, medmindre det foreligger omstendigheter som kan medføre tilbakekallelse av godkjennelsen, jfr. artikkel 9.

Den godkjennende myndighet skal senest 4 måneder etter at de dokumenter og opplysninger som er nødvendige for at søknaden skal kunne behandles, er fremlagt, treffe en begrunnet avgjørelse. Søkeren kan bringe avslag inn for høyere myndighet, i overensstemmelse med partens alminnelige regler om klageadgang.

Partenes godkjennende myndigheter skal gjensidig gi hverandre de opplysninger som er nødvendige for å godkjenne søknader. De skal videre gjensidig underrette hverandre om avgjørelser som tas i henhold til denne overenskomst.

Tilbakekallelse av godkjennelse m.m.

Artikkel 9

Er en godkjennelse blitt tilbakekalt av den part som opprinnelig ga den, kan en godkjennelse som en annen part har gitt senere, også tilbakekalles. For øvrig kan den senere godkjennelse bare tilbakekalles etter gjeldende regler av den part som har meddelt den, men likevel under hensyntagen til om det hos en annen tilsluttet part er begått lovbrudd eller utvist grov udugelighet eller åpenbar uegnethet ved utøvelse av virksomheten.

Blir det overfor yrkesutøvere, som har fått godkjennelse av flere av partene, hos en av disse tatt juridiske eller disiplinære foranstaltninger i anledning av yrkesutøvelsen der, eller tilbakekalles en godkjennelse som er utferdiget til yrkesutøveren, skal den godkjennende myndighet hos den eller de andre parter underrettes om foranstaltningen eller tilbakekallelsen, samt om grunnlaget for denne. Slik underretning skal også gis hvis det er foretatt begrensning i yrkesutøverens rett til å utøve sin virksomhet.

Statsborgerskap og ansettelse som arbeidstaker m.m.

Artikkel 10

Godkjennelse som selvstendig yrkesutøver i henhold til denne overenskomst kan ikke gjøres betinget av at søkeren har eller oppnår statsborgerskap i det land hvor godkjennelsen søkes.

Ansettelse i en stilling som forutsetter at man har en av de typer av utdannelse som omfattes av overenskomsten, kan som hovedregel ikke gjøres betinget av at søkeren har eller oppnår statsborgerskap i det land han søker om ansettelse i.

Overordnede stillinger innen den offentlige forvaltning, stillinger innen rettsvesenet, påtalemyndigheten, namsmyndighetene, politiet og forsvaret samt andre stillinger som er av betydning for den nasjonale sikkerhet, kan likevel forbeholdes egne statsborgere.

Artikkel 11

Tidligere ansettelse innenfor et område som reguleres av denne overenskomst, bør ved besettelse av en stilling hos en annen part likestilles med tilsvarende tjeneste utført hos denne part.

Artikkel 12

Den som har fått ansettelse hos en annen part enn den vedkommende har tatt sin utdannelse hos, bør være likestilt med partens egne borgere for så vidt angår rett til lønn og pensjon samt øvrige rettigheter som er forbundet med stillingen.

Artikkel 13

Hver av partene skal, i videst mulig omfang, gjennomføre endringer i sin lovgivning i overensstemmelse med de prinsipper som er angitt i artikkel 2, avsnitt 5, og i artiklene 10 til 12, for så vidt angår statlige stillinger, og medvirke til at disse prinsippene på tilsvarende måte kommer til anvendelse også i ikke-statlige stillinger.

En part kan likevel vedta eller opprettholde lovbestemmelser og andre rettsregler etter hvilke ansettelse som dommer og aktor samt ansettelse i lignende stillinger innen rettsvesenet, påtalemyndigheten og namsmyndighetene er betinget av en tilfredsstillende prøvetid, som likevel ikke må overstige 3 år, eller at en egnethetsprøve bestås. Finland kan stille tilsvarende krav til ansettelse som « allmänt rättsbiträde ». Parten treffer valget mellom prøvetid og egnethetsprøve.

Andre bestemmelser

Artikkel 14

Når det gjelder ansettelse av personer som omfattes av denne overenskomst, skal man følge bestemmelsene i overenskomst og protokoll av 6. mars 1982 om felles nordisk arbeidsmarked, samt de retningslinjer for nordisk arbeidsformidling som ble fastlagt i forbindelse med gjennomføringen.

De godkjennende myndigheter bør regelmessig gi hverandre og Nordisk Arbeidsmarkedsutvalg meddelelser og opplysninger som er av betydning for å kunne bedømme utviklingen på partenes arbeidsmarked.

Artikkel 15

Partene skal i fellesskap følge gjennomføringen av overenskomsten og vedta de endringer og gjøre de tilføyelser som utviklingen kan gi grunnlag for. Med henblikk på dette nedsetter Nordisk Ministerråd et rådgivende utvalg som kan fremsette forslag til endringer i og tilføyelser til overenskomsten. Partenes godkjennende myndigheter kan videre rådføre seg med utvalget om fortolkning av overenskomsten.

Overenskomsten tas opp til revisjon senest 5 år etter at den er trådt i kraft.

Ikrafttreden

Artikkel 16

Overenskomsten trer i kraft 30 dager etter den dag samtlige parter har gitt det danske utenriksdepartement meddelelse om sin godkjennelse av overenskomsten.

For Færøyenes, Grønlands og Ålands vedkommende trer overenskomsten likevel i kraft først 30 dager etter at Danmarks, henholdsvis Finlands, regjering har underrettet det danske utenriksdepartement om at henholdsvis Færøyenes Landsstyre og Grønlands Hjemmestyre, respektive Ålands Landskapsstyrelse, har meddelt at overenskomsten skal ha gyldighet for henholdsvis Færøyene og Grønland, respektive Åland.

Færøyene og Grønland kan som betingelse for godkjennelse kreve at en søker har tilfredsstillende kjennskap til henholdsvis det færøyiske og det grønlandske språk.

Det danske utenriksdepartement underretter de øvrige parter om mottagelsen av disse meddelelser og om tidspunktet for overenskomstens ikrafttreden.

Artikkel 17

En part kan si opp overenskomsten ved skriftlig meddelelse om dette til det danske utenriksdepartement, som underretter de øvrige parter om mottagelsen av meddelelsen og om innholdet av den.

En oppsigelse gjelder utelukkende den part som har avgitt den, og den får virkning seks måneder etter den dag det danske utenriksdepartement mottok meddelelsen om oppsigelsen.

Artikkel 18

Originalteksten til denne overenskomst deponeres i det danske utenriksdepartement, som tilstiller de øvrige parter bekreftede kopier av den.

Til bekreftelse herav har undertegnede, behørig bemyndigede representanter, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i København den 24. okt. 1990 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, som alle har samme gyldighet.

Protokoll

Samtidig med undertegningen av overenskomst om nordisk arbeidsmarked for personer med yrkeskompetansegivende, høyere utdannelse av minst 3 års varighet er vi undertegnede, behørig bemyndigede representanter, blitt enige om følgende protokoll, som skal anses som en del av overenskomsten:

1. Partene legger vekt på den fortsatte utbygging av det felles nordiske arbeidsmarked slik at man kan nå frem til en situasjon der ingen nordisk statsborger er avskåret fra å få sysselsetting i et annet nordisk land på områder han eller hun er utdannet for.
2. Partene vil derfor tilstrebe at overenskomsten er godkjent, og at de endringer i deres nasjonale lovgivning som overenskomsten forutsetter, er gjennomført senest 1. juli 1991.
3. Det er med overenskomsten ikke tatt stilling til spørsmålet om gjensidig akademisk anerkjennelse av høyere utdannelse, hvorved forstås nordiske statsborgeres rett til å få sin hittidige høyere utdannelse godkjent som en del av grunnutdannelsen eller som grunnlag for post-graduat utdannelse ved et høyere lærested eller en forskningsinstitusjon i et annet nordisk land.
4. Partene tar til etterretning at definisjonen av høyere utdannelse i overenskomstens artikkel 1, avsnitt 2, av Danmark fortolkes under hensyn til EF-regler på det tilsvarende område.
5. Partene er enige om at bestemmelsen i artikkel 2, avsnitt 1, også omfatter den som hos en av partene har fått bevilling, autorisasjon eller annen likestillet form for godkjennelse som yrkesutøver på grunnlag av en ikke-nordisk utdannelse.
6. Danmark akter på basis av gjensidighet å administrere bestemmelsen i artikkel 3 liberalt.
7. Overenskomsten av 28. desember 1973 med tilleggsprotokoll av 28. juni 1990 mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samordning av pensjonsrettigheter ifølge statlige pensjonsordninger finner anvendelse ved fastsettelse av pensjonsrettigheter i henhold til artikkel 12 for statsborgere fra et av de fire nevnte land, som får statlig ansettelse i et av de andre land.
8. Partene er enige om å pålegge det rådgivende utvalg som er omtalt i artikkel 15, å følge utviklingen i den nasjonale anvendelse og fortolkning av overenskomsten og herunder være oppmerksom på hvorvidt hver part bør utpeke en sentral myndighet til å følge denne utviklingen.

Originalteksten til protokollen skal deponeres hos det danske utenriksdepartement, som tilstiller de øvrige parter bekreftede kopier av den.

Til bekreftelse av foranstående har undertegnede, behørig bemyndigede representanter, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i København den 24. oktober 1990 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, som alle har samme gyldighet.

Undertegning av avtale

Dato: 24.10.1990

Sted: København