Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av arv og gaver er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Arv og gaver som overenskomsten omfatter

Denne overenskomst får anvendelse på

1. arv, når avdøde ved dødsfallet var bosatt i en eller flere av de kontraherende stater;
2. gaver mellom fysiske personer, når giveren på tidspunktet for skattepliktens inntreden var bosatt i en eller flere av de kontraherende stater.

Artikkel 2

De skatter som overenskomsten omfatter

• Denne overenskomst får anvendelse på skatter av arv og gave som utskrives for regning av en kontraherende stat, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.
• Som skatter av arv anses alle skatter som utskrives på arv samt andre overføringer av formuesgoder inter vivos eller mortis causa og som ved en persons død utskrives på overføring av formuesgoder i henhold til en kontraherende stats lovgivning.
• Som skatter på gaver anses alle skatter som utskrives ved overføring av formuesgoder inter vivos i den utstrekning de ikke er omfattet av punkt 2, men bare i den utstrekning slik overføring skjer vederlagsfritt, eller mot vederlag som er mindre enn fullt vederlag.
• De skatter som for tiden utskrives og som kommer inn under overenskomsten er:
• i Danmark: arveavgift og gaveavgift samt inntektsskatt på gavers verdi;
• i Finland: arveskatt og gaveskatt samt kommunalskatt i den utstrekning denne utskrives på formuesgoder som mottas ved arv, som bidrag eller godtgjørelse som omhandles i kap. 8 i arveloven, på grunn av testamente eller som gaver;
• i Island: arveskatt og inntektsskatt på gavers verdi;
• i Norge: arveavgift og gaveavgift;
• i Sverige: arveskatt og gaveskatt.
• Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst blir utskrevet i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om vesentlige endringer som er foretatt i de respektive staters skattelovgivning.

6. Overenskomsten får ikke i noen av de kontraherende stater anvendelse på særskilte skatter av lotteri og veddemålsgevinster, dokumentavgift (stempelavgift) eller gebyr i forbindelse med behandling av dødsboer ("skifteavgifter"). Den får heller ikke anvendelse på inntektsskatt som utskrives på fortjeneste som i henhold til en kontraherende stats lovgivning oppstår i forbindelse med overføringer eller på skatter og avgifter, som utskrives på grunn av en tidligere fradragsrett ved inntektsfastsettelsen.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

1. Når ikke annet fremgår av sammenhengen, har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

a) "kontraherende stat" betyr Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige

Danmark omfatter ikke Færøyene og Grønland; 'Finland" omfatter ikke landområdet Åland for så vidt angår den finske kommunalskatten ; "Norge" omfatter ikke Svalbard (herunder Bjørnøya), Jan Mayen og de norske områder ("biland") utenfor Europa;

b) "arv" betyr alle formuesgoder som ved overføring er undergitt en slik skatt på arv som er omfattet av denne overenskomst;

c) "gave" betyr alle formuesgoder som ved overføring er undergitt en slik skatt på gave som er omfattet av denne overenskomst;

d) "statsborger" betyr enhver fysisk person som er borger av en kontraherende stat og juridisk person eller annen sammenslutning som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat;

e) "kompetent myndighet" betyr:

1) i Danmark: skatteministeren;

2) i Finland: finansministeren

3) i Island: finansministeren når det gjelder gave og sosialministeren når det gjelder arv;

4) i Norge: finans? og tolldepartementet;

5) i Sverige: finansministeren;

eller den myndighet i enhver av disse stater, som har fullmakt til å behandle spørsmål vedrørende overenskomsten.

2. Ved en kontraherende stats anvendelse av overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er definert i den, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som følger av lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

1. I denne overenskomst betyr uttrykket "person bosatt i en kontraherende stat enhver person etter hvem arv eller gave i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, eller ethvert annet lignende kriterium eller på grunnlag av dennes statsborgerskap. Uttrykket omfatter imidlertid ikke en person hvis skatteplikt til denne stat er begrenset til formuesgoder som befinner seg der.

2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt I er bosatt i flere kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

a) han skal anses for bosatt i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i flere stater, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

b) hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har vanlig opphold;

c) hvis han har vanlig opphold i flere stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han er statsborger;

d) hvis han er statsborger av flere stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de berørte kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3. Hvis en fysisk person

a) er statsborger i en kontraherende stat uten å være det i en annen kontraherende stat; og

b) ifølge punkt I er bosatt i begge disse stater på annet grunnlag enn statsborgerskap; samt

c) ifølge punkt 1, har vært bosatt i den stat hvor han ikke er statsborger tilsagn mindre enn 5 år (herunder medregnet perioder av kortvarig fravær) i løpet av de siste 7 år, skal han, uansett punkt 2, anses for å være bosatt i den stat hvor han er statsborger.

Artikkel 5

Fast eiendom

1. Fast eiendom som overføres som arv etter en person som ved dødsfallet var bosatt i en kontraherende stat, og som er beliggende i en annen kontraherende stat kan, skattlegges i denne annen stat.

2. Fast eiendom som overføres som gave fra en person som ved skattepliktens inntreden er bosatt i en kontraherende stat, og som er beliggende i en annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

3.

a) Uttrykket 'Fast eiendom" skal, når ikke noe annet fremgår av bestemmelsen i underpunkt

b), ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor eiendommen ligger.

b) Uttrykket 'Fast eiendom" omfatter imidlertid alltid tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som benyttes i land? og skogbruk, bygninger, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder eller andre naturforekomster.

4. Overføringer ved arv eller gave av aksjer eller andre andeler i et selskap, hvis hovedsakelige formål er å eie fast eiendom, kan skattlegges i den kontraherende stat hvor selskapets faste eiendom er beliggende.

5. Bestemmelsene i punktene 1 ? 4 får også anvendelse på fast eiendom som tilhører et foretagende og på fast eiendom som benyttes under utøvelse av selvstendige personlige tjenester (fritt yrke).

Artikkel 6

Formue som er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted

1. Et foretagendes formuesgoder som overføres som arv etter en person som ved dødsfallet var bosatt i en kontraherende stat, og som er en del av et fast driftssted beliggende i en annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Et foretagendes formuesgoder som overføres som gave etter en person som ved skattepliktens inntreden er bosatt i en kontraherende stat, og som er en del av et fast driftssted beliggende i en annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

3. Uttrykket ´fast driftssted´ betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretagendes virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

4. Uttrykket "fast driftssted" omfatter særlig: a) et sted hvor foretagendet har sin ledelse;

b) en filial;

c) et kontor;

d) en fabrikk;

e) et verksted, og

f) et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.

5. Et bygnings-, anleggs-, installasjons- eller monteringsprosjekt, eller virksomhet som består av planlegging, overvåkning, rådgivning eller annen hjelpende personalinnsats i forbindelse med slikt prosjekt utgjør et fast driftssted, men bare dersom prosjektet eller virksomheten varer mer enn tolv måneder i en kontraherende stat.

6. Ved beregning av den tid som omhandles i punkt 5 anses virksomhet, som utøves av et foretagende som har interessefellesskap med et annet foretagende, for utøvet av det foretagende som det har interessefellesskap med, hvis virksomheten i vesentlig grad er av samme art som den virksomhet som det sistnevnte foretagende utøver og begge foretagenders virksomhet gjelder samme prosjekt.

Foretagender anses for å ha interessefellesskap hvis det ene foretagendet direkte eller indirekte deltar i ledelsen eller kontrollen av det andre foretagendet eller eier en vesentlig del av dette foretagendes kapital, eller hvis samme personer direkte eller indirekte deltar i ledelsen eller kontrollen av begge foretagender eller eier? en vesentlig del av disse foretagenders kapital.

7. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, skal uttrykket 'Tast driftssted" ikke anses å omfatte

a) bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretagendet;

b) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretagendet utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering;

c) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretagendet utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretagende;

d) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretagendet;

e) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive annen virksomhet som for foretagendet er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet; opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som nevnt i underpunktene a) - e), forutsatt at resultatet av det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

8. Formuesgoder som overføres som arv fra en person som ved dødsfallet var bosatt i en kontraherende stat og som hører til et fast sted som er beliggende i en annen stat, kan skattlegges i denne annen stat.

9. Formuesgoder som overføres som gave fra en person som ved tidspunktet for skattepliktens inntreden var bosatt i en kontraherende stat og som hører til et fast sted som er beliggende i en annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

10. 'Tast sted? betyr et sted som regelmessig står til rådighet for utøvelse av fritt yrke eller annet selvstendig arbeid av lignende karakter: 11. Uansett punktene l -10 omfattes fast eiendom av artikkel 5.

Artikkel 7

Annenformue

1. Formuesgode som ikke er omhandlet i artiklene 5 og 6, og som overføres som arv etter en person som ved dødsfallet var bosatt i en kontraherende stat skal, uansett hvor det befinner seg, bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Formuesgode som ikke er omhandlet i artiklene 5 og 6 og som overføres som gave fra en person som ved skattepliktens inntreden er bosatt i en kontraherende stat skal, uansett hvor det befinner seg, bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 8

Subsidiær beskatningsrett

1. Dersom en kontraherende stat ikke kan utnytte sin rett til å skattlegge etter artiklene 5 ? 7, og dette medfører at et formuesgode ikke kan skattlegges i noen av de kontraherende stater, kan en annen kontraherende stat skattlegge, såfremt den manglende utnyttelse av beskatningsretten skyldes;

a) at den førstnevnte stat ikke har hjemmel til å skattlegge på grunn av sin interne lovgivning om skattepliktens territoriale avgrensning; eller skyldes

b) at den førstnevnte stat ikke har hjemmel til å skattlegge på grunn av sin interne lovgivning om skatteplikt på grunn av personlig tilknytning.

2. Hvis flere stater kan skattlegge under henvisning til punkt 1, gjelder følgende med hensyn til hvilken av disse som har rett til å skattlegge:

a) Den kontraherende stat hvor avdøde eller gavegiver var bosatt har rett til å skattlegge.

b) Dersom den kontraherende stat hvor avdøde eller gavegiver var bosatt ikke kan utnytte sin rett til å skattlegge, har den stat hvor mottaker var bosatt rett til å skattlegge.

c) Dersom det på grunnlag av reglene i underpunktene a) og b) ikke kan avgjøres hvilken kontraherende stat som kan skattlegge, skal de kompetente myndigheter i de berørte kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

Artikkel 9

Verdsettelse og fradrag

1. Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for skatten (avgiftsgrunnlaget) skal hver kontraherende stat vurdere formuesgodene i henhold til sin interne lovgivning. På samme måte innrømmer hver kontraherende stat fradrag i henhold til sin interne lovgivning.

2. Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for skatten (avgiftsgrunnlaget), skal hver stat i henhold til sin interne lovgivning medregne inntekter og utgifter vedrørende de enkelte formuesgoder, herunder beløp som trer i stedet for disse.

Artikkel 10

Metode til unngåelse av dobbeltbeskatning

1. Dersom avdøde eller gavegiver var bosatt i Danmark, Finland eller Sverige, unngås dobbeltbeskatning på følgende måte:

a) Den kontraherende stat hvor avdøde var bosatt ved dødsfallet, skal i den arveskatt som beregnes i henhold til dens lovgivning, innrømme fradrag for beløp (herunder tidligere eller senere beregnede beløp) som er betalt i en annen kontraherende stat i anledning samme overføring av samme formuesgode fra samme person, og som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i denne annen stat.

b) Den kontraherende stat hvor giveren var bosatt, skal i den gaveskatt som beregnes i henhold til dens lovgivning, innrømme fradrag for beløp (herunder tidligere eller senere beregnede beløp) som er betalt i en annen kontraherende stat i anledning samme overføring av samme formuesgode mellom samme personer, og som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i denne annen stat.

c) Fradragsbeløpet i henhold til underpunkt a) og b) skal imidlertid ikke overstige den del av skatten i den førstnevnte kontraherende stat, beregnet før slikt fradrag er gitt, som svares av det formuesgode for hvilket fradrag skal gis.

d) Ved anvendelse av punktene a) og b) ansees en ektefelles overtagelse av felles bo uten skifte (fellesbo som overtas uskiftet) som en selvstendig overføring.

2. Hvis avdøde eller gavegiver var bosatt i Island eller Norge unngås dobbeltbeskatning på følgende måte:

a) Den kontraherende stat hvor avdøde var bosatt ved ,dødsfallet, skal frita ethvert formuesgode for arveskatt som i anledning av overføring av samme fomuesgode fra samme person og i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst, kan skattlegges i en annen kontraherenda stat.

b) Den kontraherende stat hvor giveren var bosatt, skal frita ethvert formuesgode for gaveskatt som i anledning av overføring av samme formuesgode mellom samme personer, og i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst, kan skattlegges i en annen kontraherende stat.

c) En kontraherende stat kan alltid ved beregning av skatt av et hvert annet formuesgode i denne stat, medta i beskatningsgrunnlaget de formuesgoder som er fritatt i denne stat.

3. Når det gjelder de formuesgoder for hvilke det gis fradrag i henhold til punkt I eller som unntas fra skattlegging i henhold til punkt 2, skal hver stat ved fastsettelsen av beskatningsgrunnlaget, i henhold til reglene i sin interne lovgivning, medregnet inntekter og utgifter vedrørende de enkelte formuesgoder herunder beløp som trer i stedet for disse formuesgoder.

Artikkel 11

Ikke-diskriminering

1. Statsborger av en kontraherende stat skal, uansett hvor han er bosatt, ikke i en annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt statsborgere i den annen stat under de samme forhold.

2. Statsløse personer som er bosatt i en kontraherende stat skal ikke i noen av de kontraherende stater bli undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt statsborgere i angjeldende stat under de samme forhold.

3. Uansett bestemmelsene i artikkel 2 skal bestemmelsene i nærværende artikkel få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 12

Fremgangsmåten ved inngåelse av gjensidige avtaler

1. Når en person mener at tiltak som er truffet i en eller flere av de kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som avviker fra bestemmelsene i denne overenskomst, kan han legge sin sak frem for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel I l punkt 1, i den kontraherende stat hvor han er statsborger.

Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i de kontraherende staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den dag da han mottok den første underretning Om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemelsene i overenskomsten.

2. Dersom den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i vedkommende annen kontraherende stat som berøres av spørsmålet, med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med overenskomsten.

Dersom den stat hvis kompetente myndighet vedkommende person har lagt saken frem for ikke selv berøres av spørsmålet, skal denne kompetente myndighet overlate saken til den kompetente myndighet i en av de stater som berøres av spørsmålet.

3. Dersom vanskeligheter eller tvil oppstår mellom kontraherende stater vedrørende fortolkningen eller anvendelsen av overenskomsten, skal de kompetente myndigheter i disse stater forhandle for å søke spørsmålet løst ved særskilt avtale.

De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan også forhandle for å unngå dobbeltbeskatning i tilfelle som ikke omfattes av overenskomsten, eller for ved særskilt avtale å løse spørsmål som uten å være regulert i overenskomsten, kan oppstå på grunn av ulikhet i vedkommende staters prinsipper for så vidt angår de skatter som er omhandlet i artikkel 2.

Innen avgjørelse treffes i spørsmål som omhandlet i foregående ledd, skal resultatet av forhandlingene som der omhandlet snarest meddeles. de kompetente myndigheter i de øvrige kontraherende stater. Finner den kompetente myndighet i en kontraherende stat at forhandlinger bør finne sted mellom de kompetente myndigheter i samtlige kontraherende stater, skal, på begjæring fra den kompetente myndighet i den førstnevnte kontraherende stat, slike forhandlinger finne sted snarest mulig.

Artikkel 13

Medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat

Bestemmelsene i denne overenskomst skal ikke berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

Artikkel 14

Territorial utvidelse

1. Denne overenskomst kan utvides enten i sin helhet eller, med de nødvendige endringer til å omfatte de områder som i henhold til bestemmelsene i artikkel 3 punkt l a) er unntatt fra overenskomstens anvendelsesområde, under forutsetning av at det der utskrives skatter av samme eller vesentlig samme art som overenskomsten gjelder.

Enhver slik utvidelse skal ha virkning fra den dag og være gjenstand for slike endringer og vilkår, herunder bestemmelser om oppsigelse, som måtte bli særskilt avtalt mellom de kontraherende stater ved noter som blir å utveksle på diplomatisk vei.

2. Dersom overenskomsten opphører å gjelde i henhold til artikkel 16 skal den hvis ikke noe annet blir avtalt mellom de kontraherende stater, også opphøre å ha virkning for områder som den er blitt utvidet til å omfatte etter bestemmelsene i denne artikkel.

Artikkel 15

Ikrafttrædelse

1.  Denne overenskomst trer i kraft den trettiende dag etter den dag da samtlige kontraherende stater har meddelt det finske utenriksministeren at overenskomsten er godkjent. Det finske utenriksministeriet underretter de øvrige kontraherende stater om mottakelsen av disse meddelelser og om tidspunktet for overenskomsten ikrafttredelse.

2. Etter overenskomstens ikrafttredelse får dens bestemmelser anvendelse:

a) for så vidt angår arveskatt (arveavgift) vedrørende dødsfall som inntreffer den sekstiende dag etter den dag da overenskomsten trer i kraft eller senere;

b) for så vidt angår gaveskatt, på gaveskatteplikt som i en av de kontraherende stater inntrer den sekstiende dag etter den dag da overenskomsten trer i kraft eller senere.

3. Nedennevnte avtaler skal ikke lenger anvendes for såvidt angår arv og gaver som nærværende overenskomst får anvendelse på i samsvar med punkt 2: Avtale av 17. desember 1949 mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Sverige for å forebygge dobbeltbeskatning for så vidt angår skatter av arvemidler; Avtale av 31. mars 1950 mellom Republikken Finland og Kongeriket Sverige for å forebygge dobbeltbeskatning for så vidt angår skatter av arvemidler; Avtale av 27. oktober 1953 mellom Kongeriket Danmark og Kongeriket Sverige for å forebygge dobbeltbeskatning for så vidt angår skatter av arvemidler med senere endringer; Avtale av 29. mars 1954 mellom Republikken Finland og Kongeriket Norge for å forebygge dobbeltbeskatning for så vidt angår skatter av arvemidler; Avtale av 18 juli 1955 mellom Kongeriket Danmark og Republikken Finland for å forebygge dobbeltbeskatning for så vidt angår skatter av arvemidler med senere endringer; Avtale av 23. mai 1956 mellom Kongeriket Danmark og Kongeriket Norge for å forebygge dobbeltbeskatning for så vidt angår skatter av arvemidler.

Disse avtaler skal opphøre å gjelde ved det siste tidspunkt da nærværende overenskomst i henhold til foregående bestemmelser i dette punkt får anvendelse.

4. 1 tillegg skal den til ethvert tidspunkt gjeldende overenskomst mellom de nordiske land til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og formue ikke få anvendelse for så vidt angår inntektsskatt på gaver som nærværende overenskomst får anvendelse på i henhold til punkt 2.

Artikkel 16

Opphør

En kontraherende stat kan senest den 30. juni i et kalenderår som begynner etter utløpet av et tidsrom på fem år etter dagen for overenskomstens ikrafttredelse, si opp overenskomsten ved å gi skriftlig meddelelse om dette til det finske utenriksministeriet, som underretter de øvrige kontraherende stater om mottakelsen av slik meddelelse og om dens innhold.

Er oppsigelsesfristen overholdt, opphører overenskomsten å gjelde i forholdet mellom den stat som har fremsatt oppsigelsen og de øvrige kontraherende stater:

a) for så vidt angår arveskatt, vedrørende dødsfall som inntreffer den sekstiende dag etter den dato da det finske utenriksministeriet mottok meddelelsen om oppsigelsen eller senere;

b) for så vidt angår gaveskatt, på gaveskatteplikt som inntrer i en av de kontraherende stater den sekstiende dag etter den dato da det finske utenriksministeriet mottok meddelelse om oppsigelsen, eller senere.

Originaleksemplaret av denne overenskomst deponeres i det finske utenriksministeriet, som tilstiler de øvrige kontraherende stater bekreftede kopier av denne. Til bekreftelse av foranstående har de undertegnede etter behørig fullmakt, undertegnet denne overenskomsten.

Utferdiget i Helsingfors den 12. september 1989 i ett eksemplar på henholdsvis dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, idet det på svensk utferdiges to tekster, en for Finland og en for Sverige, slik at samtlige tekster har samme gyldighet.

Undertegning av avtale

Dato: 12.09.1989

Sted: Helsingfors