Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, heretter kalt partene, som, i henhold til artikkel 3, litra e og g i avtalen av 15. mars 1971 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om kulturelt samarbeid, vil

- øke mulighetene for at elever, studenter og andre som er hjemmehørende i et nordisk land, kan utdanne seg og avlegge eksamener ved utdanningsinstitusjoner i de øvrige nordiske land,

- etablere gjensidig godkjenning av eksamener, deleksamener og andre prestasjonsbeskrivelser

som har inngått avtale av 29. september 1986 om felles arbeidsmarked for faglærere i teoretiske fag og lærere i praktisk estetiske fag i den videregående skolen, som finner at utdanninger på den videregående skoles nivå som er lovregulert av partene, stort sett er likeverdige,

som arbeider for fortsatt utvikling av rutiner og praksis for godkjenning av andre nordiske og øvrige europeiske kvalifikasjoner gjennom erfaringsutveksling med de øvrige nordiske land og gjennom observasjon av de fremskritt som gjøres innenfor det europeiske yrkesutdanningssamarbeidet,

som oppfatter denne regionale overenskomsten som en naturlig del av det europeiske samarbeidet som skal styrke og fremme den regionale samhørigheten med respekt for det kulturelle mangfold i de berørte land, til beste for den europeiske integrasjon,

som, med bestemmelsene i denne overenskomsten, ønsker å respektere og fremme det europeiske fellesskaps utdanningspolitiske målsetninger i henhold til artiklene 149 og 150 i traktaten om opprettelse av det europeiske fellesskap (EF-traktaten),

som, med bestemmelsene i denne overenskomsten, ønsker å respektere og fremme de rettigheter utdanningssøkende har i henhold til overenskomsten om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) (EØS-avtalen), spesielt dens artikkel 4 og bilagene V (om fri bevegelse for arbeidstakere) og VIII (om etableringsretten), samt det utdanningspolitiske samarbeidet som pågår i henhold til EØS-avtalens artikkel 78 flg. og protokoll 31 til EØS-avtalen,

som med denne overenskomstens bestemmelser om like adgangsregler, direkte søknad om studiestøtte og utstrakt odkjenning av helt eller delvis gjennomført tdanning ønsker å øke den frie bevegelsen ellom de nordiske stater,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Agang til utdanning

Partene forplikter seg gjensidig til å gi personer som ønsker videregående opplæring adgang til sine lovregulerte allmenn- og yrkeskompetansegivende utdanninger på den videregående skoles nivå på samme vilkår som partenes egne statsborgere.

Ved utdanninger på den videregående skoles nivå forstås i denne overenskomsten utdannelser som bygger på den 9-årige - i Island og Norge 10-årige - grunnskolen, og som er tilrettelagt dels for 16-19-årige - i Island 16-20-årige - elever, dels for voksne - herunder de finske studenteksamensbaserte yrkesfaglige linjer.

Denne overenskomst skal ikke anvendes på adgangen til praksisplasser i private og offentlige virksomheter som et ledd i en yrkeskompetansegivende utdanning på den videregående skoles nivå.

Artikkel 2

Gratisprinsippet

Partene og skolemyndighetene i disse skal avstå fra å kreve betaling fra hverandre for den undervisning m.m. som personer fra andre nordiske land som ønsker videregående opplæring, mottar, når de følger en lovregulert utdanning på den videregående skoles nivå.

Denne overenskomst er ikke til hinder for frivillig inngåelse av bilaterale betalingsavtaler, herunder avtaler mellom utdanningsinstitusjoner eller skolemyndigheter, så lenge det sikres at disse ikke utgjør en faktisk hindring for den frie bevegelse av elever på den videregående skoles nivå.

Artikkel 3

Studiestøtte

Muligheten for personer som søker støtte til utdanning på den videregående skoles nivå i et annet nordisk land, reguleres av de nasjonale reglene om dette.

Artikkel 4

Godkjenning av gjennomført utdanning

Utdanningssøkende som har mottatt eksamensbevis, fagbrev, svennebrev eller annen form for kvalifikasjonsbevis som dokumenterer at de har gjennomgått en lovregulert utdanning på videregående skoles nivå hos en annen part, har rett til å søke om opptak i hjemlandet til de samme videreutdanninger som de kan søke om opptak til hos den part som de har fått sin utdanning hos på den videregående skoles nivå.

Artikkel 5

Godkjenning av delvis gjennomført utdanning

Personer som ønsker videregående opplæring, og som på tilfredsstillende måte har gjennomgått en del av sin utdanning på den videregående skole nivå hos en av partene, har rett til å få denne delen godskrevet dersom utdanningen fortsettes hos en annen part, forutsatt at det fra den avleverende utdanningsinstitusjon foreligger attest for den utdanning som er gjennomgått.

Artikkel 6

Godkjenning av praksis

Partene vil etter forhandlinger med arbeidsmarkedets organisasjoner arbeide for at praksisperioder som inngår som en obligatorisk del av en yrkeskompetansegivende utdanning på den videregående skoles nivå, og som er gjennomgått ved en godkjent virksomhet hos en annen part enn den som utdanningen for øvrig foregår hos, godkjennes som en del av denne utdanningen.

Artikkel 7

Informasjonsforpliktelser

Partene forplikter seg til å informere borgerne, og spesielt de berørte personer, om mulighetene for godkjenning av yrkessutdanning gjennom en løpende utvikling av innholdet på de respektive websider for de nasjonale referansesentrene for yrkesutdanning (National Reference Points for vocational qualifications (NRP)). Denne informasjonen skal være tilgjengelig på myndighetenes hjemmesider senest 1 år etter at denne overenskomsten trer i kraft.

Partene forplikter seg til som et ledd i den offentlige utdannings- og yrkesorientering å informere om mulighetene for å gjennomgå en lovregulert utdanning på den videregående skoles nivå helt eller delvis hos en annen part i overensstemmelse med denne overenskomst.

Artikkel 8

Fortolking av overenskomsten

Partene skal i fellesskap følge opp gjennomføringen av overenskomsten og vedta de endringer og gjøre de tilføyelser som utviklingen kan gi grunn til. Med dette for øye skal Nordisk Ministerråd oppnevne et rådgivende utvalg som kan komme med forslag til endringer og tilføyelser i overenskomsten. Partenes sentrale skolemyndigheter kan dessuten rådføre seg med utvalget om hvordan overenskomsten skal fortolkes.

Artikkel 9

Ikrafttredelse

Overenskomsten trer i kraft 30 dager etter den dag da samtlige parter har underrettet det finske utenriksdepartement om at de har godkjent overenskomsten.

For Færøyenes og Grønlands vedkommende trer avtalen dog først i kraft tretti dager etter at regjeringen i Danmark har underrettet det finske utenriksdepartement om at Færøyenes Landsstyre og Grønlands Hjemmestyre har meddelt at avtalen skal ha gyldighet for henholdsvis Færøyene og Grønland. For Ålands del trer avtalen i kraft etter at Ålands Lagting har gitt sitt samtykke.

Det finske utenriksdepartement underretter de øvrige parter og Nordisk Ministerråds Sekretariat om at de har mottatt disse meddelelsene og om overenskomstens ikrafttredelse.

Denne overenskomst opphever overenskomst av 4. mars 1992 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå.

Artikkel 10

Oppsigelse

En part kan si opp overenskomsten ved skriftlig meddelelse om dette til det finske utenriksdepartementet, som underretter de øvrige parter om at slik meddelelse er mottatt og om innholdet i denne.

En oppsigelse gjelder kun den part som har avgitt den, og den trer i kraft seks måneder etter den dag da det finske utenriksdepartement mottok meddelelsen om oppsigelsen.

Artikkel 11

Deponering av overenskomsten

Originalteksten til denne overenskomsten deponeres i det finske utenriksdepartement som skal sende bekreftede kopier av den til de øvrige parter.

Til bekreftelse herav har de undertegnede med behørig fullmakt undertegnet denne overenskomsten.

Utferdiget i Stockholm den 3. november 004 i et eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk. Alle tekstene har samme gyldighet.

Vedlegg til overenskomsten om nordisk utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå

Begrunnelse for overenskomsten:

EU- og EØS-rettens relevans for utdanningsområdet baserer seg på det fundamentale prinsippet om ikke- diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet.

Forbudet mot diskriminering oppnår, gjennom fortolkning i rettspraksis, et stadig større anvendelsesområde, herunder også på utdanningsområdet, hvor det blant annet har betydning for regler om studiestøtte og innkreving av studieavgifter.

Overenskomsten om nordisk utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå skal ikke ses i motsetning til EU- og EØS-retten, men snarere i samspill med denne. Overenskomsten innebærer likevel en rekke rettskrav som ikke følger av EU- og EØS-retten.

Der EU- og EØS-retten ennå ikke gir EU- og EØS- borgerne et rettskrav på adgang til utdanning på den videregående skoles nivå i andre land, sikrer overenskomsten at de nordiske land gir personer som ønsker videregående opplæring fra andre land adgang til allmennfaglig og yrkesfaglige utdanninger på den videregående skoles nivå på like vilkår med landets egne innbyggere.

Overenskomsten bidrar videre til å forhindre at landene stiller krav om betaling hos hverandre for utveksling av elever, og derved indirekte motvirker den frie bevegelse av elever på den videregående skoles nivå innenfor Norden.

Overenskomstens parter forplikter seg videre til å arbeide for å godkjenne utdanning som oppnås gjennom studieopphold i et annet nordisk land, og endelig forplikter partene seg til en informasjonsinnsats for å fremme elevenes kjennskap til og bruk av studieopphold i andre nordiske land.

Disse forhold nødvendiggjør overenskomsten om nordisk utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå.

Undertegning av avtale

Dato: 03.11.2004

Sted: Stockholm