Fra 1.januar 1973 var det ett nordisk land i EF, nemlig Danmark, mens de øvrige fire var utenfor. Nordisk Ministerråd hadde blitt opprettet nettopp for å fastholde det nordiske samarbeidet i denne situasjonen.

Anker Jørgensen, som var dansk statsminister mesteparten av tiden frem til 1982, skrev i etterordet til utgivelsen av hans dagbøker fra statsministerperioden at Danmark ikke glemte det nordiske samarbeidet på grunn av det europeiske:

”Tvert i mot forsøkte vi på en måte, slik også de andre nordiske landene ønsket det, å være en brobygger mellom Norden og Europa”.

I juli og august 1975 var Finland vertskap for den store OSCE-konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa.

Umiddelbart ble nok vedtakene derfra mest oppfattet som fine ord, men kapitlet om menneskerettigheter, utformet i Helsinki-deklarasjonen, var med på å så ”frihetens frø” i Øst-Europa.