Berlinmurens fall den 9. november 1989 endret fundamentalt det politiske kartet over det nordlige Europa.

På slutten av 1989 ble det innført demokrati i Polen og Øst-Tyskland. I 1990 ble sistnevnte gjenforent med Vest-Tyskland. I 1991 brøt Sovjetunionen sammen.

Allerede innen den tid hadde de baltiske landene forsøkt å markere større selvstendig, men nå ble de gjenopprettet som de selvstendige statene de hadde vært i mellomkrigstiden.

De nordiske landene hadde faktisk allerede før uavhengigheten tatt kontakt for blant annet å opprette informasjonskontorer for Nordisk Ministerråd i de tre landene.

I 1994 var det folkeavstemninger i Finland, Norge og Sverige om medlemskap i EU.

Velgerne i Finland og Sverige valgte å si ja, mens flertallet av de norske velgerne for andre gang stemte nei. Sverige og Finland ble, sammen med Østerrike, medlemmer av EU fra 1. januar 1995.

I oktober 1999 innviet de fem nordiske landene et felles ambassadekompleks i Berlin, som igjen hadde blitt Tysklands hovedstad. Med flyttingen fra Bonn, nær den franske grensen, var tyngdepunktet i Tyskland flyttet mot nordøst.

I 2007 var Forbundsdagen i Berlin derfor ramme rundt den årlige parlamentariske Østersjøkonferansen, BSPC, som Nordisk Råd har vært særdeles aktiv i helt siden den første konferansen i januar 1991 – et halvt år før Sovjetunionens sammenbrudd.

Hele Østersjøregionen, med unntak av de russiske områdene rundt St. Petersburg og Kaliningrad, er nå med i EU. Det er fortsatt særlig tette nordisk-baltiske kontakter, men fremtiden vil vise hvor det nordiske samarbeidet vil utvikle seg.