Hvorfor nordisk samarbeid?

Arbeidsmarkedene i de nordiske landene har mange fellestrekk. I de nordiske landene reguleres lønns- og arbeidsvilkårene i betydelig grad gjennom avtaler mellom arbeidsmarkedets parter. Arbeidsmarkedets parter blir i vid omfang tatt med under utarbeiding av lovgivning, spesielt vedrørende lovgivning på arbeidsmarkedsområdet. Denne nordiske arbeidsmarkedsmodellen har bidratt til utvikling av et nordisk arbeidsmarked som er preget av høy grad av likhet, sikkerhet og enighet. Modellen har spilt en avgjørende rolle for utviklingen av de nordiske velferdssamfunnene slik vi kjenner dem i dag. Det felles grunnlaget betyr at landene gjennom det nordiske samarbeidet har spesielt gode forutsetninger for å dra nytte av hverandres erfaringer.

De mange fellestrekkene gir også de nordiske landene et godt utgangspunkt for samarbeid i internasjonale fora som forhandler om arbeidsmarkedsspørsmål. Det dreier seg blant annet om EU/EØS og FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO [en].

Resultater

De nordiske landene inngikk allerede i 1954 en overenskomst om et fullt integrert, fellesnordisk arbeidsmarked. I overenskomsten har de nordiske landene avtalt å samarbeide om å sikre full sysselsetting og om å utvide arbeidsstyrken på de nordiske arbeidsmarkedene. De nordiske landene inngikk dessuten i 1989 en overenskomst om samarbeid på arbeidsmiljøområdet. Formålet med overenskomsten er å samarbeide for et stadig bedre, sunnere og sikrere arbeidsmiljø.

De nordiske landene etablerte i 1982 en felles nordisk institusjon for videreutdanning innenfor arbeidsmiljøområdet (NIVA [en]). Institusjonen tilbyr kurs på høyt nordisk og internasjonalt nivå med deltagelse fra forskere og spesialiser fra mange land. NIVA tilbyr også kurs i det nordvestlige Russland og Baltikum.

Siden 1985 har de nordiske landene samarbeidet om utvekslingsprosjektet Nordjobb for nordisk ungdom. Gjennom Nordjobb kan nordisk ungdom bli ansatt i en sommerjobb i et annet nordisk land på vanlige lønns- og arbeidsvilkår. Nordjobb tilbyr også en bolig, samt et omfattende kultur- og fritidsprogram under oppholdet.

I forbindelse med EUs utvidelse i 2004 ble de nordiske arbeidsministrene enige om å iverksette en felles nordisk overvåkning av konsekvensene av innvandringen og utstasjoneringen av arbeidskraft fra EUs nye medlemsland til de nordiske landene. Overvåkningens resultater ble løpende drøftet i Ministerrådet for arbeidsliv frem til utgangen av 2007. Rapportene gav landene viktig informasjon om de utfordringene som innvandringen medførte, og de løsningene som de enkelte landene valgte.

Hva betyr samarbeidet for deg?

Det felles nordiske arbeidsmarkedet er fullt ut integrert. Det betyr at en som nordisk statsborger fritt kan oppholde seg og søke arbeid i et annet nordisk land uten å måtte søke om arbeids- og oppholdstillatelse. Til sammenligning har en i EUs indre marked som EU/EØS-statsborger rett til høyst tre måneders fritt opphold i et annet EU/EØS-land og høyst seks måneders opphold i forbindelse med jobbsøking. Ytterligere opphold krever søknad om et registreringsbevis som utstedes av myndighetene i vertslandet når visse betingelser er oppfylt.

Det nordiske samarbeidet på arbeidslivsområdet betyr også at den omvandrende arbeidstaker i Norden vil oppleve at arbeidsvilkår og arbeidsmiljø er på noenlunde samme nivå over hele det nordiske arbeidsmarkedet. Det gjør det også enklere å omstille seg til en arbeidsplass i et annet nordisk land.

Som forsker eller spesialist kan en dra nytte av den samlede nordiske kunnskapen innenfor arbeidsmiljøområdet og videreutdanne seg på høyt nivå ved å delta på NIVAs kurs.

Som ungdom mellom 18 og 28 år kan en lære om arbeidsmarkedet og kulturen i andre nordiske land ved å ta en sommerjobb gjennom Nordjobb.