Den nordiske velferdsmodellen –mer enn offentlige serviceordninger

De nordiske landene har bygget sine velferdsstater på en felles politisk intensjon som gav et sterkt samhold i samfunnet. Den nordiske samfunnsmodellen er kjent for universelle velferdsordninger. Kjerneverdiene er like muligheter, sosial solidaritet og trygghet for alle. Det dreier seg om sosiale rettigheter og prinsippet om at alle skal ha lik tilgang til helsetjenester og sosiale ytelser, utdanning og kultur.

Det gjelder også omsorgen for sosialt utsatte og sårbare grupper i samfunnet. Et sentralt mål er å skape muligheter, slik at alle kan delta i samfunnslivet og i samfunnets beslutningsprosesser. Den nordiske modellen kjennetegnes også ved en sterk sammenheng mellom velferds- og arbeidsmarkedspolitikk. Velferden finansieres hovedsaklig gjennom et, i forhold til andre land, høyt skattetrykk.

I et europeisk perspektiv er vi godt stilt. Fleksibiliteten i arbeidsmarkedet er høy og ledigheten er lav, samtidig som det fødes mange barn. Omfattende og økonomisk tilgjengelig barnepass og eldreomsorg gir kvinner, spesielt lavtlønnede, mulighet til å kombinere familie og arbeid.

Nettopp på grunn av at de nordiske velferdsstatene i meget stort omfang har overtatt oppgaver som barnepass og pleie av eldre, har kvinnene hatt mulighet til å innta arbeidsmarkedet og politikken i høyere grad enn andre deler av verden. Norden er helt i front når det gjelder likestilling.

Felles verdier – forskjellige systemer

Mellom de nordiske landene finnes det samtidig interessante forskjeller i hvordan velferdspolitikken organiseres.

Som et eksempel har Danmark gått lenger en de andre landene når det gjelder å involvere den private sektoren i å tilby velferdsytelser og innføring av brukervalg. I tillegg skiller landet seg ut fra de andre nordiske landene ved den såkalte "flexicurity-modellen" på arbeidsmarkedet og mer assimilering i innvandrerpolitikken, fremfor integrasjonslinjen som preger Sverige og Norge.

Island skiller seg i betydelig grad ut fra de andre nordiske landene ved at tilgangen til velferdsytelser i stor grad er basert på deltakelse i arbeidslivet. I Finland har den frivillige sektoren spilt en betydelig rolle innenfor eldreomsorgen. I Norge har den offentlige produksjonen av velferdsgoder vært mer dominerende enn i de øvrige landene.

Forskjellene og likhetene mellom de nordiske landenes velferdspolitikk blir diskutert i debattrapporten ’Spillet om den nordiske velferden’, som ble utarbeidet av Huset Mandag Morgen for Nordisk ministerråd i 2006.

Nordisk ministerråds velferdsforskningsprogram, som ble avsluttet i 2006, fokuserte også på forskjellene mellom de nordiske velferdssystemene.

En vesentlig hovedkonklusjon er at de nordiske velferdssamfunnene både er mangfoldige og mer komplekse enn det omverdenen umiddelbart ser. Det er spesielt forskjellene som gjør at de nordiske landene fortsatt kan lære av hverandres erfaringer og hente inspirasjon til fornyelse. Det er verdt å nevne at arbeidet i Nordisk ministerråd og Nordisk råd spiller en sentral rolle her.

Nordisk velferdsinnovasjon

Den nordiske velferdsmodellen bygger på innovasjon. Den er fleksibel – det vil si at den utformes og utvikles for å møte nye utfordringer. Nordens evne til å skape balanse mellom høye velferdsordninger, høyt skattetrykk og økonomisk vekst har fått andre deler av verden til å interessere seg for den nordiske velferdsmodellen.

Den nordiske velferdsmodellen er blant de mest vellykkede når OECD sammenligner og utarbeider rangeringslister for forskjellige lands økonomier. Likestilling, pleie av eldre, helsesentre og sykehus er eksempler på områder hvor Norden har spesiell kompetanse som de kan posisjonere seg på i forhold til andre land. De nordiske landene har potensiale til å være globale foregangsland, spesielt når det gjelder utviklingen av innovative løsninger på helse- og sosialområdet. Det gjelder for eksempel eldrepleie, forebyggende arbeid og helse.

De nordiske velferdssamfunnene står foran nye globale muligheter og utfordringer

Vi lever i en åpen verden. Norden og EU har stort sett de samme utfordringene. Velferdsforskere og opinionsdannere er stort sett enige om de utfordringene som Norden står overfor.

Det dreier seg spesielt om eldre og deres tjenestebehov, å få flere i arbeid og fastholde arbeidskraften på arbeidsmarkedet lengst mulig, opprettholde kvaliteten på velferdsytelsene og fremme integrasjon av utsatte samfunnsgrupper – spesielt innvandrere.

Det var ett av budskapene fra Nordisk ministerråds velferdsforskningsprogram og debattrapporten ’Spillet om den nordiske velferden’.

En viktig oppgave i det nordiske samarbeidet er å sette fokus på hvordan de nordiske landene kan videreutvikle den nordiske velferdsmodellen, slik at den kan klare seg i den globale konkurranseøkonomien og bevare den sosiale kapitalen.

De homogene nordiske samfunnssystemene gjør det relativt enkelt å sammenligne dem med hverandre og la seg inspirere av de beste i nabolandene. Nordisk ministerråd setter i gang en rekke vidtspennende initiativer for å stimulere utvekslingen av erfaringer og videre utvikling på det velferdspolitiske området. Det dreier seg om forskning, konferanser, seminarer og møter. Som et eksempel har forskningsinstitusjonen NordForsk [no] avsatt 15 millioner danske kroner til et forskningsprogram om den nordiske velferdsmodellen, herunder globale utfordringer.

En viktig dimensjon i Nordisk ministerråds arbeid innenfor velferdsområdet er å forsterke dialogen og samarbeidet regionalt og internasjonalt. Dette skjer blant annet ved å holde kontakt med europeiske og internasjonale organisasjoner som Europarådet. WHO og Den nordlige dimensjons partnerskap på helse- og sosialområdet.

Det gjelder også et forsterket samarbeid med Nordvest-Russland på det sosiale området, via Nordisk ministerråds kunnskaps- og nettverksprogram og andre prosjektaktiviteter som er viktige redskaper for å lære av hverandre på tvers av regioner.

Det nordiske samarbeidet kan betraktes som et slags eksperiment, hvor det i stor grad dras fordel av erfaringer fra andre nordiske land.

Familien i Norden

Familien i Norden er et viktig samarbeidsområde. Familien er et grunnleggende fellesskap i samfunnet som preger og former de fremtidige nordiske innbyggerne. Et velfungerende familieliv er en av de viktigste forutsetningene for innbyggernes velvære og livskvalitet. Det nordiske samarbeidet berører familiespørsmål på mange forskjellige måter: De nordiske landene samarbeider for å fremme barn og unges oppvekstvilkår, videreutvikle den nordiske velferdsmodellen for å garantere trygge levevilkår for innbyggerne i Norden, utvikle den nordiske likestillingspolitikken, som gavner familielivet, og i enda høyere grad satse på å forbedre de eldres deltakelse i samfunnslivet.