Om energisamarbeidet
Det nordiske samarbeidet om energi har som formål å skape synlige og holdbare bidrag til løsning av de vesentligste og mest relevante energipolitiske utfordringene som Norden står overfor. Det dreier seg blant annet om å bekjempe utslipp av drivhusgasser og å sikre energiforsyningen i fremtiden.
Få områder i verden er så rike på energikilder som Norden. I tillegg til de naturlige forekomstene av fossilt brennstoff som olje og gass, har Norden også en stor mulighet til å utnytte fornybare energikilder som vann, vind, bioenergi og jordvarme.
Kull, olje og gass står ikke bare for brorparten av energiforbruket i de nordiske landene, men også for størsteparten av energiforbruket i hele verden. Fossilt brennstoff er ikke en fornybar ressurs, og bruken av det medfører utslipp av CO2. Derfor er det en utfordring å ikke bare sikre effektiv utnyttelse av ressursene, men også å satse i større grad på fornybare energikilder.
De nordiske landene samarbeider om å skape rammer for utvikling av effektive, konkurransedyktige, sikre og bærekraftige energisystemer.
Det nordiske strømmarkedet
I 1995 presenterte de nordiske energiministrene deres visjon for et åpent og fritt strømmarked i Norden. Året etter ble verdens første internasjonale strømbørs, Nord Pool, opprettet, og i 2000 var de nordiske markedene blitt liberalisert. Det fellesnordiske strømmarkedet styrer forsyningssikkerheten og sikrer bedre utnyttelse av energiressurser i de nordiske landene.
Som en følge av harmoniseringen i de nordiske strømmarkedene ble det opprettet felles institusjoner. Deres rolle er å handle til fordel for det nordiske markedet som en helhet. Det dreier seg om de nordiske systemansvarliges sammenslutning, Nordel, og de nordiske regulatorers sammenslutning, Nordreg.
Suksessen med en felles liberalisering av det nordiske elektrisitetsmarkedet er blitt en modell for regionalt samarbeid og harmonisering i EU.
Bærekraftige energisystemer
Etterspørselen etter energi er stadig stigende, samtidig med at det stadig stilles større miljøkrav og oljeprisene stiger. Dette er noen av årsakene til at det er behov for mer effektiv utnyttelse av våre energiressurser. Det gjelder både innenfor husholdninger, industri og byggenæring. En effektiv utnyttelse av landenes energiressurser skaper, sammen med forskning på nye energikilder, et fundament for økt velferd og velstand.
Energieffektivisering spiller en stor rolle i utviklingen av bærekraftige energisystemer. De nordiske landene samarbeider om energivennlig byggeindustri, bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, testing og merking. Samarbeidet gjelder både utvikling av politikk og implementering av for eksempel EU og EØS-direktiver. Både Nordisk ministerråds arbeidsgruppe for energieffektivisering og institusjonen Nordisk Energiforskning arbeider på området.
Utviklingen av bærekraftige energisystemer skal sikre en balanse mellom forsyningssikkerhet, økonomisk vekst og miljøhensyn.
Områder med spredt befolkning
En stor del av de tynt befolkede områdene i Norden er avskåret fra det felles energinettverket. Disse områdene har ofte høyt forbruk av fossilt brennstoff. I 2003 besluttet derfor de nordiske energiministrene å fokusere spesielt på å støtte all innsats som kan fremme en holdbar energiforsyning i tynt befolkede områder i Norden og Arktis (de nordiske energiministrenes arbeidsgruppe for tynt befolkede områder)
I 2007 avholdt Nordisk ministerråd konferansen Energy from the Edge i samarbeid med Nordens naboer i vest. Konferansen fokuserte på bruken av fornybar energi i grisgrendte strøk.
Norden i verden
Klima- og energispørsmål er høyt plassert på den internasjonale dagsorden. De nordiske landene ønsker å fremstå som en foregangsregion i det internasjonale energisamarbeidet.
Både på det politiske nivå, og med hensyn til utvikling av ny miljø- og energiteknologi, er Norden en innovativ og bærekraftig region. Dette skal Norden fortsette å styrke for å bidra til både stabilitet, økonomisk vekst og i kampen mot klimaendringer.
Atomkraft
Det finnes ikke noe offisielt nordisk samarbeid om atomkraft. Det finnes likevel nettverksaktiviteter. Blant annet Nordisk kjernesikkerhetsforskning og Nordisk selskap for strålevern.
