Parlamentarikerne i Nordisk råd og regjeringssamarbeidet i Nordisk ministerråd deltar i økende grad i samarbeidet med landene rundt Østersjøen, som er i ferd med å bli en sterk vekstregion i Europa.

De nordiske landene har derfor siden begynnelsen på 1990-tallet hatt fokus på utvikling av et stadig tettere samarbeid med de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen.

NB8

Det fellesnordiske samarbeidet med de baltiske regjeringene kalles NB8.

Samarbeidet med de baltiske landene har som målsetning å bidra til å styrke Østersjøregionen som helhet med henblikk på en felles innsats vedrørende de muligheter og utfordringer som globaliseringen fører med seg.

Dermed er landene med på å skape grunnlag for vekst og stabilitet i den nordlige delen av Europa.

Ministerrådets samarbeid med de baltiske landene er basert på retningslinjene for samarbeidet i 2009-2013, som ble vedtatt av ministrene for nordisk samarbeid i november 2008.

Følgende samarbeidsområder er prioritert:

• Utdanning, forskning og innovasjon
• Næringsliv, klyngesamarbeid og kreative industrier
• Miljø, klima og energi, herunder Østersjøens miljøtilstand, fremme av effektiv miljøteknologi og bærekraftige energikilder
• Velferdssamfunnets grenseoverskridende utfordringer. Eksempler på eventuelle samarbeidsområder er bekjempelse av menneskehandel og spredning av HIV/AIDS, styrking av politi- og anklagersamarbeid, utvikling av sykehusvesenet, samt demografiutfordringer og sammenhengen med blant annet arbeidsmarkedspolitikk
• Grenseregionalt samarbeide for å fremme felles grunnleggende verdier, som demokrati, god forvaltningsskikk, likestilling, ytringsfrihet og toleranse, både i nordisk-baltisk regi og i forhold til øvrige naboland, inkludert Hviterussland

De nordiske kontorene i de tre baltiske hovedstedene Tallinn, Riga og Vilnius er sentrale aktører i det dynamiske, nordisk-baltiske samarbeidet.

Allerede i 1991 åpnet Nordisk ministerråd kontorer i de tre byene. Den gang var det et ledd i den nordiske innsatsen for å hjelpe Estland, Latvia og Litauen i deres kamp for uavhengighet.

I dag spiller kontorene en vesentlig rolle på alle nivåer når det nordisk-baltiske samarbeidet skal gjennomføres.

Mobilitet

Et vesentlig instrument i samarbeidet er felles mobilitetsprogrammer. Et eksempel er Nordplus, som støtter samarbeid mellom utdanningssteder i de åtte landene.

Det felles nordisk-baltiske mobilitetsprogrammet er under utvikling, også på andre samarbeidsområder, deriblant kultur, næringsliv og funksjonærutveksling.

Frivillige organisasjoner

Frivillige organisasjoner, såkalte NGOer, har en fremtredende rolle i utviklingen av stabile demokratiske samfunn. Derfor har Nordisk ministerråd lansert et spesielt NGO-program i Østersjøregionen. Programmet har til formål å bygge nettverk og øke kapasiteten for NGOer i nabolandene.

Det støtter såkalte trepartssamarbeider med minst én partner fra Norden, minst én partner fra Estland, Latvia, Litauen eller Polen, og minst én partner fra Hviterussland eller Russland.

Det nordiske samarbeidet ønsker å utbre og intensivere samarbeidet med NGOer i de baltiske landene og dermed være med på å styrke det sivile samfunnet.

Parlamentarisk samarbeid

Nordisk råds kontakter med baltiske parlamentarikere begynte allerede i 1989. Det offisielle samarbeidet ble innledet i 1991, da Nordisk råd deltok under innvielsen av Baltisk forsamling i Tallinn, og i 1992 ble det vedtatt en formell samarbeidsavtale mellom Nordisk råd og Baltisk forsamling.

Baltisk forsamling og Nordisk råd har et nært og stadig voksende samarbeid. Formålet med det er å arbeide for en positiv demokratisk, sosioøkonomisk og kulturell utvikling i Østersjøregionen og Nord-Europa.

Samarbeidet spenner over tre overordnede oppgaver: å styrke integreringen i Østersjøregionen, bidra til å bygge en bro til EUs østlige naboer, og å arbeide for felles holdninger til utfordringene i det nordlige Europa.

Blant de områdene det fokuseres på, er Østersjøen, miljø, menneskehandel, kultur, forskning, utdanning, sjøtransport, infrastrukturutvikling og arbeidsmarkedsforhold.

Siden 2006 er det blitt avholdt et årlig toppmøte for å evaluere resultater og sette opp langsiktige mål. Videre avholdes det felles temakonferanser og seminarer.