De nordiske havområdene er enorme – mange ganger større enn Nordens landområder. De levende ressursene i vannet har stor økonomisk betydning for de nordiske samfunnene. De nordiske havene er storleverandør til EU av fisk og fiskeprodukter av høyeste kvalitet.

Spesielt i Vest-Norden har de levende ressursene stor samfunnsmessig betydning. På Grønland, Island, Færøyene er fiskeri og fiskeproduksjon det største og viktigste økonomiske bidraget til samfunnenes velferd.

Mangfold gir styrke

De fire fiskerinasjonene i vest, Grønland, Island, Færøyene og Norge, har hver for seg utviklet egne fiskeriforvaltninger. Også EU-landene i øst, Finland, Sverige og Danmark, har utviklet nasjonale særpreg innenfor rammen av EUs felles fiskeripolitikk.

Vi opplever derfor et mangfold av fiskeriforvaltninger i Norden som ikke finnes andre steder i verden. Dette mangfoldet gir styrke, ettersom forvaltningene har en unik mulighet til å lære av hverandres innovasjoner.

Det er ikke tilfeldig at de nordiske landene ligger øverst på internasjonale vurderinger av fiskeriforvaltninger og -systemer.

Det nordiske samarbeidet

Kjernen i det nordiske fiskerisamarbeidet er å medvirke til å utvikle en bærekraftig utnyttelse av levende havressurser.

Dette gjøres ved å utvikle dialoger om vesentlige temaer vedrørende bærekraftig utnyttelse, å gjennomføre prosjekter, utarbeide redegjørelser og andre aktiviteter som kan fungere som bidrag i nasjonale og internasjonale fiskeripolitiske prosesser.

En kan si at fiskerisamarbeidet fungerer som et politisk verksted. Målet er selvfølgelig at alle med interesse for havets levende ressurser kan få glede av samarbeidets resultater.

Fiskerisamarbeidet er aktivt i utviklingen av forskjellige aspekter i fiskeriforvaltningen. Vi har arbeidet med de nordiske fiskeindustrienes produktivitet og økonomi og har utgitt en rapport som ser på ressursrenten i nordiske fiskerier.

Vi har vært inne i utviklingen av merkeordninger for bærekraftige fiskerier i samarbeid med fiskeriavdelingen i FNs matvare- og landbruksorganisasjon (FAO [en]) – og med utgivelse av faglige rapporter om emnet.

Vi har sett på politiske og tekniske forutsetninger for landbasert akvakultur, spesielt i Østersjøen, og vi har hatt fokus på seldiskusjonen som foregår innenfor EU.

Vi har også vært engasjert i andre aktuelle temaer som illegalt, uregulert og urapportert fiskeri – såkalt IUU-fiskeri, økosystemtilnærming og utvikling av kystsamfunnene.

Resultater

De politiske resultatene er den innflytelsen den nordiske aktiviteten har på de nasjonale prosessene i forvaltninger og politiske debatter. Dessuten vedtar de nordiske fiskeriministrene erklæringer på deres møter som uttrykker nordiske holdninger til aktuelle fiskeripolitiske spørsmål.

Fiskerisamarbeidet har samarbeidsflater med mange aktører som har interesser i havenes levende ressurser. Samarbeidet med nordiske forskningsmiljøer, nordiske fiskerinæringsorganisasjoner, NGOer (frivillige organisasjoner) og internasjonale organisasjoner som arbeider med våre havområder må nevnes spesielt.

I forbindelse med dette har fiskerisamarbeidet opprettet et nettverk av nordboere som arbeider i disse organisasjonenes sekretariater.

Internasjonalt fokus

Det er et økt internasjonalt politisk fokus på havene og deres enorme ressurser. Flere sektorer har store potensielle økonomiske interesser i havet og havbunnen.

Allerede i dag forekommer det interessekonflikter i bruken av ressursene i bestemte områder. For eksempel er det stor aktivitet i Nordsjøen.

Landene i Norden råder over enorme havområder, og det er i deres felles interesse å se til at den økonomiske utviklingen basert på havressurser foregår på bærekraftig vis.

Den teknologiske utviklingen gjør menneskene bedre i stand til å høste av økosystemenes produksjon og å utvinne forskjellige andre marinebaserte ressurser. Det medfører et økt behov for å se den menneskelige aktiviteten i havene under ett og utvikle passende forvaltningssystemer som er tilpasset de nye utfordringene.

Fiskerisamarbeidet er en naturlig og viktig del av denne utviklingen, ettersom fiskeriforvaltningene har lang erfaring med forvaltning av havområder.