som henviser til rådsforordning nr. 684/92 (EØF) av 16. mars 1992, endret ved rådsforordning nr. 11/98 (EØF) av 11. desember 1997, om innføringen av felles regler for internasjonal persontransport med turvogn og buss, og i særdeleshet til artikkel 11 og artikkel 18 nr. 1, har blitt enige om følgende:
Utføringen av persontransport utenfor rute mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige er fra og med 1. januar 2004 unntatt fra kravet om at kjøreskjema skal medbringes i kjøretøyet i henhold til artikkel 11 i rådets forordning om innføringen av felles regler for internasjonal persontransport med turvogn og buss.
Avtalen trer i kraft 30 dager etter at den er undertegnet.
En avtalepart kan si opp avtalen ved skriftlig underretning til Norges utenriksdepartement, som opplyser de øvrige avtalepartene om mottakelsen av og innholdet i en slik underretning.
Oppsigelsen gjelder kun den part som har sagt opp avtalen, og den får virkning 6 måneder etter at Norges utenriksdepartement har mottatt underretningen.
Originalen deponeres hos Norges utenriksdepartement, som overleverer en bekreftet kopi til de øvrige avtalepartene. Som bevis på dette har behørig bemyndigede representanter undertegnet denne avtalen.
Utferdiget i Edinburgh den 2. september 2003 i fire eksemplarer på dansk, finsk, norsk og svensk. Alle tekstene har samme gyldighet.
]]>er blitt enige om følgende:
Den som har en for grunnskolen offentlig godkjent faglærerutdanning på minst 4 år med kompetanse for undervisning på grunnskolens ungdomstrinn (7.9/10. kl) i allmenndannende teoretiske fag i en av de kontraherende stater har, under de i avtalen gitte forutsetninger, kompetanse som faglærer i enhver av de øvrige kontraherende stater og skal ha adgang til å utøve virksomhet som sådan forutsatt at utdanningen i undervisningsfagene i det store og hele tilsvarer angjeldende lands forskrifter og bestemmelser.
Den som har en for grunnskolen offentlig godkjent lærerutdanning på minst 3 år med kompetanse for undervisning i grunnskolens allmenndannende praktisk-estetiske fag (f. eks. heimkunnskap, kroppsøving, musikk, forming) i en av de kontraherende stater har, under de i avtalen gitte forutsetninger, kompetanse som lærer i slike fag i enhver av de øvrige kontraherende stater og skal ha adgang til å utøve virksomhet som sådan, forutsatt at utdanningen i undervisningsfagene i det store og hele tilsvarer angjeldende lands forskrifter og bestemmelser.
Den som har en for grunnskolen offentlig godkjent lærerutdanning i samsvar med gjeldende avtaler og spesiallærerutdanning med kompetanse for undervisning på det tilsvarende trinn i grunnskolen i en av de kontraherende stater har, under de i avtalen gitte forutsetninger, kompetanse som spesiallærer i enhver av de øvrige kontraherende stater, og skal ha adgang til å utøve virksomhet som sådan, forutsatt at utdanningen er lagt opp slik, at den i det store og hele tilsvarer angjeldende lands forskrifter og bestemmeiser.
Den som har en kortere lærerutdanning i allmenndannende praktisk-estetiske fag enn det som er foreskrevet ovenfor, kan av mottakerlandet i særskilte tilfelle gis kompetanse. Det som er anført i denne artikkel vurderes i samsvar med vanlig dispensasjonspraksis.
Den lærer i kontraherende stat som tilsettes i en grunnskole i annen kontraherende stat forutsettes å ha tilstrekkelige kunnskaper i skolens undervisningsspråk.
Lærer som er godkjent i samsvar med denne avtale, bør i prinsippet være berettiget til å søke og få tilsetting som lærer i annen kontraherende stat uten hinder av at søkeren ikke er statsborger i denne stat. Tjenestegjøring som lærer i en av de kontraherende stater bør i annen kontraherende stat som tjenestegjøringen fortsetter i, likestilles med tilsvarende tjeneste utført i sistnevnte stat.
Lærer i kontraherende stat som har fått tjeneste i annen kontraherende stat, bør i prinsippet være likestilt med lærer i sistnevnte stat for så vidt angår rett til lønn og pensjon samt øvrige i tjenesten forbundne rettigheter.
Enhver av de kontraherende stater skal etter undertegningen av denne avtale - i den utstrekning det er mulig - gjennomføre endringer i gjeldende interne bestemmelser i samsvar med de i artikkel 1-5 angitte prinsipper.
De sentrale skolemyndigheter i de kontraherende stater bør følge utviklingen på arbeidsmarkedet for lærere i de respektive stater og dersom særskilte tiltak finnes påkrevet, gi melding herom til Nordisk arbeidsmarkedsutvalg.
De sentrale skolemyndigheter bør gi hverandre fortløpende oppgaver og opplysninger som er av betydning for å kunne bedømme utviklingen på arbeidsmarkedet for lærere i de kontraherende stater.
Avtalen trer i kraft tredve dager etter den dag da samtlige parter har underrettet det islandske utenriksdepartement om at avtalen er blitt godkjent.
Det islandske utenriksdepartement underretter de øvrige parter om at det har mottatt disse meldinger, og om tidspunktet for avtalens iverksetting.
En part kan oppsi avtalen ved skriftlig melding til det islandske utenriksdepartement, som på sin side underretter de øvrige parter om at slik melding er innkommet og om innholdet i denne.
En oppsigelse gjelder kun den part som har iverksatt oppsigelsen og trer i kraft seks måneder etter den dag da det islandske utenriksdepartement har mottatt meldingen om oppsigelsen.
Originaleksemplaret av denne avtale skal deponeres i det islandske utenriksdepartement, som skal sende bekreftede kopier av denne til de øvrige parter.
Til bekreftelse herav har de undertegnede, som er blitt behørig bemyndiget til dette, undertegnet denne avtale.
Utferdiget i Reykjavík den 29. september 1986 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, som alle har lik gyldighet.
]]>Ved anvendelse av §3 i de danske, islandske og norske lovene om statsborgerrett og av §5 i den finske loven om statsborgerrett likestilles bopel i et annet avtaleland med bopel i den stat hvis statsborgerrett den erklærende ønsker å erverve, men bare i det omfang bopelstiden har funnet sted 5 år før det tidspunkt erklæringen ble avgitt og før den erklærende fylte 16 år.
Ved anvendelse av §4 i de danske, islandske og norske lovene om statsborgerrett og av §6 i den finske loven om statsborgerrett likestilles bopel inntil fylte 12 år i et annet avtaleland med bopel i den stat hvis statsborgerrett den erklærende ønsker å erverve.
Bestemmelsene i §8 første ledd i de danske, islandske og norske lovene om statsborgerrett, i §8b første ledd i den finske loven om statsborgerrett og §14 første ledd i svensk lov om statsborgerrett får ikke anvendelse på den som har hatt bopel i et annet avtaleland i til sammen minst 7 år.
Den som har statsborgerrett i et avtaleland, kan erverve statsborgerrett i et annet avtaleland ved å avgi skriftlig erklæring om dette til den myndighet som denne stat utpeker, såfremt den erklærende
Ved anvendelse av bestemmelsene i første ledd nr. 1, anses også den som har ervervet statsborgerrett ved at en av vedkommendes foreldre er blitt naturalisert, for å ha ervervet statsborgerretten ved naturalisasjon.
Ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd nr. 3 kan hver part fastsette en kortere tidsfrist, men likevel ikke mindre enn 5 år.
En statsborger i et avtaleland som tidligere har hatt statsborgerrett i et annet avtaleland, gjenerverver denne statsborgerretten når vedkommende etter å ha tatt bopel i denne stat avgir skriftlig erklæring om dette til den myndighet denne stat utpeker.
Slik erklæring kan likevel bare avgis såfremt vedkommende etter tap av den statsborgerrett som ønskes gjenervervet, kontinuerlig har innehatt statsborgerrett i et eller flere avtaleland.
Dersom en statsborger i et avtaleland erverver statsborgerrett i et annet avtaleland i medfør av artikkel 4 eller 5, erverver også vedkommendes utgifte barn under 18 år samme statsborgerrett under forutsetning at vilkårene fastsatt i vedkommende stats lovgivning om statsborgerrett er oppfylt.
Enhver part kan i den forbindelse fastsette at bestemmelsen i artikkel 7 får tilsvarende anvendelse.
Ved anvendelse av bestemmelsene i artikkel 4 og 5 kan en part bestemme at ervervelse av statsborgerskap etter disse bestemmelsene forutsetter at den som avgir erklæring godtgjør at vedkommende derved mister sitt statsborgerskap i andre stater.
Hver part skal snarest underrette de øvrige partene om endringer i sin lovgivning om statsborgerrett som har betydning for denne avtale. Partene skal snarest deretter i fellesskap vurdere om slike endringer skal medføre endringer i denne avtale.
Denne avtale trer i kraft 30 dager etter den dag samtlige parter har gitt det danske utenriksministerium meddelelse om sin godkjenning av avtalen. Det danske utenriksministerium underretter de øvrige partene om mottakelsen av disse meddelelsene og om tidspunktet for avtalens ikrafttredelse.
Samtidig oppheves avtalen inngått i København 23. oktober 1998 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om gjennomføring av visse bestemmelser om statsborgerrett.
En part kan si opp avtalen ved skriftlig meddelelse til det danske utenriksministerium, som underretter de øvrige partene om mottakelsen av meddelelsen og dens innhold.
En oppsigelse gjelder bare den part som har gitt oppsigelse, og får virkning seks måneder etter den dag det danske utenriksministerium mottok meddelelsen om oppsigelsen.
Originaleksemplaret av denne avtale deponeres i det danske utenriksministerium, som oversender bekreftede kopier av den til de øvrige partene.
Som bekreftelse på dette har de undertegnede representanter, som har fått fullmakt til det, undertegnet denne avtale.
Utferdiget i København, den 14. januar 2002, i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, der alle tekstene har samme gyldighet.
]]>De kontraherende stater
som har funnet det ønskelig å skape en friere samferdsel mellom de nordiske stater, som tidligere har innført fullstendig passfrihet for statsborgere i de nordiske stater, som er enige om å tillate utlendinger å reise direkte fra en nordisk stat til en annen sådan stat over et godkjent grenseovergangssted uten å være undergitt passkontroll og som i det vesentlige vil streve etter å anvende viseringstvang i samme omfang og som vil søke å etablere en likeartet praksis når det gjelder meddelelse av visering for forretnings-, studie-, turistreiser og lignende kortvarige reiser, er blitt enige om følgende:
De kontraherende stater er blitt enige om følgende tillegg til overenskomsten av 12. juli 1957 mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige om opphevelse av passkontrollen ved de internordiske grenser (nedenfor kalt passkontrolloverenskomsten), som Island sluttet seg til 24. september 1965.
Regjeringene i de kontraherende stater er blitt enige om følgende endringer i overenskomsten av 12. juli 1957 om opphevelse av passkontrollen ved de internordiske grenser.
De kontraherende stater,
som ved overenskomst av 12. juli 1957 mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige har opphevet passkontrollen ved de internordiske grenser (nedenfor kalt Overenskomsten om passkontroll), som Island sluttet seg til 24. september 1965, og som er endret ved overenskomst av 27. juli 1979, samt overenskomst av 2. april 1973 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om tillegg til Overenskomsten om passkontroll av 12. juli 1957,
som i henhold til Protokoll om integrering av Schengen-regelverket i Den europeiske union til Amsterdam-traktaten undertegnet den 2. oktober 1997 skal gjennomføre et nærmere samarbeide innenfor rammene av Den europeiske union, eller som den 18. mai 1999 undertegnet en avtale med Den europeiske union om tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, som tar i betraktning at det er behov for å presisere anvendelsen av enkelte bestemmelser i Overenskomsten om passkontroll av hensyn til de nordiske landenes deltakelse i Schengen-samarbeidet, er blitt enige om følgende tillegg til Overenskomsten om passkontroll:
Med utlending forstås i denne overenskomst enhver som ikke er statsborger i Norge, Danmark, Finland eller Sverige.
Med nordisk stat forstås i denne overenskomst Norge (unntatt Svalbard og Jan Mayen), Danmark (unntatt Grønland og Færøyene), Finland og Sverige.
Med nordisk yttergrense forstås i denne overenskomst:
a. landegrense mellom nordisk stat og ikke-nordisk stat,
b. flyplass i nordisk stat som har regelmessig flyforbindelse med ikke-nordisk stat,
c. havn i nordisk stat som har regelmessig båt- eller fergeforbindelse med ikke-nordisk stat,
d. havn og flyplass i nordisk stat som har ikke-regelmessig anløp av skip eller luftfartøy fra ikke-nordisk stat eller fra hvilken skip eller luftfartøy avgår til ikke-nordisk stat.
Hver av de kontraherende stater skal foreta passkontroll av innreisende ved sine nordiske yttergrenser.
En kontraherende stat avgjør i hvilken utstrekning passkontroll av utreisende skal finne sted ved dens nordiske yttergrenser.
Hver av de kontraherende stater skal anvende kontrollkort (innreisekort) som hjelpemiddel ved innreisekontroll med:
a. utlendinger som er viseringspliktige i noen av de kontraherende stater såfremt denne krever kontrollkort, b.utlendinger som av en kontraherende stat i forbindelse med beslutning om utvisning har meddelt forbud mot å vende tilbake dit uten særskilt tillatelse.
___
Ny ordlyd 1979.
Innreisekortet skal beholdes av innreisestaten. Har utlendingen fått tilstått visering til en annen nordisk stat, skal kopi av kortet sendes denne stat.
___
Ny ordlyd 1979.
Dersom en kontraherende stat vil oppheve eller innføre visumtvang i forhold til ikke-nordisk stat eller foreta andre vesentlige endringer i sine viseringsavtaler med ikke-nordisk stat, skal førstnevnte stat på forhånd underrette de øvrige kontraherende stater om de påtenkte tiltak, dersom ikke tvingende grunner gjør det nødvendig straks å gjennomføre tiltakene. I så fall skal de øvrige kontraherende stater underrettes snarest mulig etter gjennomføringen.
Hva som ovenfor er anført skal også gjelde innføring av andre generelle bestemmelser angående utlendingers inn- og utreise samt opphold i vedkommende stat.
Hver kontraherende stat skal kreve at visumfri utlending, som ønsker å oppholde seg i vedkommende stat utover 3 måneder etter at han er innreist i nordisk stat fra ikke-nordisk stat, søker oppholdstillatelse i den nordiske stat der han befinner seg ved utløpet av 3-månedersfristen.
Har utlending fått oppholdstillatelse i en nordisk stat, er denne bare gyldig for opphold i vedkommende stat. Så lenge oppholdstillatelsen er gyldig skal de øvrige kontraherende stater, der utlendingen er visumfri, tillate ham å oppholde seg uten oppholdstillatelse i vedkommende stat for et tidsrom av 3 måneder. Dette gjelder ikke dersom utlendingen har til hensikt å oppholde seg i staten utover denne tid eller dersom han der vil søke eller motta arbeide eller drive selvstendig næringsvirksomhet og det etter vedkommende stats lovgivning kreves at oppholdstillatelse søkes tidligere enn ved 3-måneders fristens utløp.
Ved anvendelse av reglene i første ledd skal den oppholdsfrie tid regnes fra og med innreisedagen, dog således at dersom utlendingen før sin siste innreise tidligere har hatt opphold i nordisk stat, skal tiden for utlendingens opphold i nordisk stat i løpet av 6 måneder før hans siste innreise trekkes fra den oppholdsfrie tid.
Ved anvendelsen av reglene i annet ledd skal den oppholdsfrie tid regnes fra og med innreisedagen i vedkommende stat; dog således at dersom utlendingen før sin siste innreise tidligere har hatt opphold i denne stat, skal utlendingens opphold i samme stat i løpet av 6 måneder før hans siste innreise trekkes fra den oppholdsfrie tid.
De kontraherende stater bør avvise ved sine yttergrenser enhver utlending:
a. som ikke har gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som av vedkommende myndigheter i de kontraherende stater er godtatt som pass,
b. som mangler nødvendig innreise- eller arbeidstillatelse i innreisestaten eller i den eller de øvrige nordiske stater som utlendingen har til hensikt å besøke,
c. som må antas ikke å ha tilstrekkelige midler til å oppholde seg i den eller de kontraherende stater hvor han akter å oppholde seg, samt for sin hjemreise,
d. som må antas ikke å ville ernære seg på ærlig måte,
e. som tidligere er dømt til frihetsstraff og som kan antas å ville komme til å begå straffbar handling i nordisk stat, eller som på grunn av sin tidligere virksomhet eller av andre grunner kan fryktes å ville drive sabotasje, spionasje eller ulovlig etterretningsvirksomhet i noen av de kontraherende stater,
f. som er oppført i noen av de kontraherende staters fortegnelser over utviste utlendinger.
For øvrig kan enhver utlending avvises, som antas av andre grunner ikke bør gis tillatelse til å reise inn i en eller flere av de kortraherende stater.
Bestemmelsene i punkt b. til f. gjelder ikke utlending som akter å reise til en kontraherende stat for hvilken han har innreisetillatelse eller oppholdstillatelse som gir ham rett til å reise inn dit.
Bestemmelsene i artiklene 2 og 6 får ikke anvendelse på utlendinger som kommer fra en ikke-nordisk stat som mannskap på et fartøy. Dog skal en utlending som ankommer fra en ikke-nordisk stat som mannskap på fartøy og avmønstres i en nordisk stat, innreisebehandles i overensstemmelse med artiklene 2 og 6.
Hver kontraherende stat har rett til å bestemme at en sjømann uten særskilt tillatelse kan oppholde seg i land under fartøyets vanlige opphold i en havn.
De i denne artikkel gitte bestemmelser får tilsvarende anvendelse på personer tilhørende luftfartøys utenlandske mannskap.
___
Ny ordlyd, 1. ledd 1979.
En kontraherende stat har rett til ved sin grense til en annen nordisk stat å foreta stikkprøvekontroll.
Dersom det anses nødvendig for å forhindre en omfattende ulovlig innreisevirksomhet som følge av forskjeller i de kontraherende staters viseringsbestemmelser, kan en kontraherende star. dessuten også foreta passkontroll ved grensen til en annen nordisk stat. Beslutningen om en slik kontroll må i hvert enkelt tilfelle treffes med gyldighet for høyst seks måneder.
Dersom en kontraherende stat foretar passkontroll etter 1. ledd, skal det kunne pålegges en utlending å vise sitt pass og gi de opplysninger som ønskes.
Treffer en kontraherende stat beslutning om å foreta passkontroll ved grensen til en annen nordisk stat i overensstemmelse med 1. ledd, 2. og 3. punktum, oppheves tilbaketagelsesplikten etter artikkel 10 for den annen nordiske stat for personer innreist i en slik periode.
Hver kontraherende stat kan ved grensen til en annen kontraherende stat avvise enhver utlending som ikke har tillatelse til å reise inn i vedkommende stat.
___
Ny ordlyd 1979
Kontraherende stat skal ikke tillate utlending som er utvist fra en annen kontraherende stat å reise inn uten særskilt tillatelse. Slik tillatelse kreves dog ikke om en kontraherende stat vil transittere en utlending gjennom en annen kontraherende stat dersom utlendingen er blitt utvist fra førstnevnte stat.
Har utlending som er utvist fra en nordisk stat, oppholdstillatelse i en annen sådan stat, er denne stat pliktig til på anmodning å motta utlendingen.
Hver av de kontraherende stater forplikter seg til å ta tilbake utlending som i overensstemmelse med artikkel 6, punkt a. og punkt b., for så vidt angår innreisetillatelse, og punkt f. burde ha vært avvist av vedkommende stat ved dennes yttergrense og som uten tillatelse er reist inn fra denne stat til annen nordisk stat.
Likeledes forplikter hver kontraherende stat seg til å ta tilbake utlending, som uten gyldig pass og uten særskilt tillatelse, der slik kreves, er reist direkte inn fra vedkommende stat til annen nordisk stat.
De i 1. og 2. ledd gitte regler får ikke anvendelse på en utlending som har oppholdt seg i den stat som krever tilbakesendelse i minst seks måneder regnet fra tidspunktet for hans ulovlige innreise i staten, eller som etter ulovlig innreise har fått oppholds- og/eller arbeidstillatelse der. Tilbaketagelsesplikten er betinget av at det fremsettes anmodning om tilbaketagelse innen 1 måned etter at: myndighetene er blitt kjent med utlendingens tilstedeværelse i landet.
___
Ny ordlyd, 3. ledd 1979
(Oppheves, som tillegg til overenskomsten 2000)
Det som i denne overenskomst er bestemt om utvist utlending skal gjelde også utlending som etter finsk eller svensk lov er forvist (förvisats) eller forpasset (förpassats) med forbud mot å vende tilbake uten særskilt tillatelse.
For å samordne kontrollen av utlendinger i de kontraherende stater og for øvrig ta opp og drøfte saker som er av betydning for det felles passkontrollområde i de nordiske stater, nedsettes et samarbeidsutvalg (Nordisk utlendingsutvalg). Utvalget skal bestå av en representant for hver av de kontraherende stater. Representantene kan om nødvendig tilkalle særskilte sakkyndige.
Etter forhandlinger kan Islands regjering slutte seg til denne overenskomst. Overenskomsten kan likeledes etter forhandlinger utvides til å omfatte Færøyene og Grønland.
I den utstrekning det er nødvendig for å kunne oppfylle forpliktelser som den 1. juli 1973 påhviler kontraherende stat i forhold til ikke kontraherende stat, kan den kontraherende stat gjøre følgende avvikelser fra passkontrolloverenskomsten.
a. Uten hinder av artikkel 5 første ledd kan kontraherende stat frafalle kravet om oppholdstillatelse for visse kategorier av arbeidstakere.
b. Uten hinder av artikkel 5 tredje ledd kan kontraherende stat ved beregning av den tid som det ikke kreves oppholdstillatelse for unnlate å trekke fra tiden for tidligere opphold i kontraherende stat.
c. Uten hinder av artikkel 6 kan kontraherende stat unnlate å avvise en utlending om ikke avvisningen begrunnes med hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelsen i den kontraherende stat.
Dersom en stat i medhold av denne unntaksbestemmelse har unnlatt å avvise en utlending, plikter den likevel, med den begrensning som følger av artikkel 10 tredje ledd, å ta tilbake utlendingen såfremt denne har reist inn i annen kontraherende stat. Tilsvarende gjelder dersom kontraherende stat til oppfyllelse av sine forpliktelser mot ikke kontraherende stat ikke har avvist utlending som deretter har reist inn i annen kontraherende stat uten å ha nødvendig arbeidstillatelse der.
d. Uten hinder av artikkel 9 første ledd kan kontraherende stat gi en utlending som er blitt utvist fra annen kontraherende stat, adgang til innreise uten særskilt tillatelse, dersom avvisning kan unnlates i medhold av bestemmelsen i bokstav c.
Dersom det innenfor rammen av kontraherende stats samarbeid med ikke kontraherende stat blir fremlagt forslag til bestemmelser som er uforenlige med passkontroll overenskomsten sammenholdt med denne tilleggsoverenskomst, skal, etter at de øvrige kontraherende stater i samsvar med artikkel 4 annet ledd i passkontrolloverenskomsten er underrettet om forslaget, på begjæring av en kontraherende stat drøftelser finne sted mellom de kontraherende stater. Drøftelsene skal finne sted før det treffes beslutning i anledning av forslaget med mindre tvingende grunner gjør det nødvendig uten opphold å treffe slik beslutning. I sistnevnte tilfelle skal drøftelsene finne sted så snart som mulig etter at beslutning er truffet.
Under drøftelsene skal de kontraherende stater søke å klargjøre hvilke virkninger de nye bestemmelsene vil ha for det nordiske passkontrollsamarbeidet og overveie hvilke endringer i passkontrolloverenskomsten eller i denne tilleggsoverenskomst som kan bli nødvendige.
Til Overenskomsten om passkontroll skal ytterligere følgende definisjoner gjelde:
Definisjoner:
En Schengen-stat:
en stat som i henhold til Protokoll om integrering av Schengen-regelverket i Den europeiske union skal gjennomføre et nærmere samarbeide innenfor Den europeiske union, eller som er part i avtalen om Schengen-samarbeidet, undertegnet 18. mai 1999 med Den europeiske union, og som er deltaker i det praktiske samarbeidet innenfor Schengen.
En ikke-nordisk Schengen-stat:
en annen Schengen-stat enn Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.
Schengen-informasjonssystemet (SIS):
det felles informasjonssystem etablert i henhold til konvensjonen av 19. juni 1990 om gjennomføring av Schengenavtalen av 14. juni 1985.
En utlending:
en person som ikke er statsborger i én av De europeiske fellesskaps medlemsstater eller i Island eller i Norge.
I det omfang det er nødvendig for å oppfylle forpliktelser som påhviler de kontraherende stater i henhold til Schengen-konvensjonen, gjelder følgende avvik fra Overenskomsten om passkontroll:
a. Bestemmelsene i Overenskomsten om passkontroll som gjelder passkontroll får ikke anvendelse dersom en nordisk yttergrense er en grense til en ikke-nordisk Schengen-stat.
b. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 2, 2. ledd (3. ledd i den norske oversettelsen av Overenskomsten om passkontroll) og artikkel 3, kan en kontraherende stat unnlate å anvende innreisekort.
c. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 5, kan en kontraherende stat tillate en utlending som har oppholdstillatelse i eller visum til en annen kontraherende stat eller en ikke-nordisk Schengen-stat, å reise inn på den kontraherende stats territorium uten særlig tillatelse med henblikk på gjennomreise til det utstedende land.
d. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 5, kan en kontraherende stat ved beregning av det tidsrom som det ikke kreves oppholdstillatelse for, regne det som et opphold der verken varigheten av et sammenhengende opphold eller den samlede varighet av flere etterfølgende opphold må overstige tre måneder i løpet av en 6-måneders periode regnet fra den første innreisedato i en kontraherende stat eller i en ikke-nordisk Schengen-stat.
e. Uten hensyn til bestemmelsen i artikkel 5, 2. ledd kan en utlending som har oppholdstillatelse i en kontraherende stat eller i en ikke-nordisk Schengen-stat, innenfor tidsrommet for denne oppholdstillatelsen tillates opphold på de øvrige kontraherende staters territorium i inntil 3 måneder.
f. Uten hensyn til bestemmelsen i artikkel 6, 1. ledd bokstav f, kan en kontraherende stat kun bortvise en utlending som er oppført i en annen kontraherende stats liste over utviste utlendinger, såfremt utlendingen samtidig er innmeldt med henblikk på ikke å tillate innreise, i Schengen-informasjonssystemet.
g. Uten hensyn til bestemmelsen i artikkel 6, 3. ledd skal det ikke skje bortvisning etter artikkel 6 nr. 1, bokstav a.
h. Uten hensyn til bestemmelsen i artikkel 6, 3. ledd kan en kontraherende stat likevel bortvise en utlending når utlendingen står oppført på den kontraherende stats liste over utviste utlendinger.
i. Uten hensyn til bestemmelsen i artikkel 8, 1. ledd kan en kontraherende stat kun i et begrenset tidsrom foreta passkontroll ved en indre nordisk grense dersom det av hensyn til den offentlige orden eller statens sikkerhet er nødvendig, slik det fremgår av Schengen-konvensjonens artikkel 2, 2. ledd
j. Uten hensyn til bestemmelsen i artikkel 9, 1. ledd kan en kontraherende stat kun nekte en utlending som er utvist av en annen kontraherende stat å foreta innreise uten særlig tillatelse når utlendingen er innmeldt med henblikk på ikke å tillate innreise, i Schengen-informasjonssystemet.
k. Artikkel 11 oppheves.
l. Bestemmelsene i Overenskomsten om passkontroll fortolkes i overensstemmelse med relevante regler utstedt i henhold til Schengen-konvensjonen og en videreutvikling av denne.
Er det innenfor rammen av de kontraherende staters deltagelse i Schengen-samarbeidet fremsatt forslag til bestemmelser som er uforenelige med Overenskomsten om passkontroll, skal det på begjæring fra én kontraherende stat finne sted forhandlinger mellom de kontraherende stater. Forhandlinger skal finne sted før det treffes beslutning om forslaget, med mindre tvingende grunner gjør det nødvendig straks å treffe slik beslutning. I sistnevnte tilfelle skal forhandlingene finne sted snarest mulig etter at beslutningen er truffet.
Ved forhandlingene skal de kontraherende stater søke å klargjere virkningene av de nye bestemmelsene for det nordiske passkontrollsamarbeidet samt overveie hvilke endringer i Overenskomsten om passkontroll som kan bli nødvendige.
Overenskomsten skal ratifiseres og ratifikasjonsdokumentene deponeres i København.
Overenskomsten trer i kraft så snart samtlige ratifikasjonsdokumenter er deponert, dog tidligst den 1. januar 1958.
Hver av de kontraherende stater kan si opp overenskomsten med en frist av 6 måneder.
Hver kontraherende stat kan med øyeblikkelig virkning sette overenskomsten ut av kraft i forhold til en eller flere av de øvrige stater i tilfelle av krig eller krigsfare eller såfremt andre særlige internasjonale eller nasjonale forhold gjør dette nødvendig. De berørte staters regjeringer skal straks underrettes om de vedtatte tiltak.
Til bekreftelse på dette har de respektive staters befullmektige underskrevet nærværende overenskomst og forsynt den med sine segl.
Utferdiget i København den 12. juli 1957 i ett eksemplar på norsk, dansk, finsk og svensk, hvorav det danske utenriksdepartement skal overlate bekreftede avskrifter til de øvrige kontraherende staters regjeringer.
Nærværende overenskomst skal ratifiseres og ratifikasjonsdokumentene deponeres i København.
Overenskomsten trer i kraft den 1. juli 1973. Den forblir i kraft for kontraherende stat så lenge passkontrolloverenskomsten er i kraft for vedkommende stat.
Overenskomsten skal deponeres i det danske utenriksdepartement, og bekreftede avskrifter av den skal overlates til de øvrige kontraherende staters regjeringer.
Til bekreftelse av dette har de respektive staters befullmektigede underskrevet nærværende overenskomst.
Utferdiget i København den 2. april 1973 i ett eksemplar på norsk, dansk, finsk, islandsk og svensk.
Denne endringsoverenskomst trer i kraft 30 dager etter datoen for undertegningen.
Som bekreftelse på dette har de kontraherende staters befullmektigede undertegnet denne overenskomst.
Utferdiget i København den 27. juli 1979 i ett eksemplar på norsk, dansk, finsk, islandsk og svensk, av hvilket det danske utenriksdepartement skal overlate bekreftede kopier til de øvrige kontraherende staters regjeringer.
Denne overenskomst trer i kraft 30 dager etter den dag samtlige kontraherende stater har gitt det danske utenriksministerium meddelelse om sin godkjennelse av overenskomsten. Overenskomsten kan likevel tidligst tre i kraft fra den dato Rådet for Den europeiske union har truffet avgjørelse om den praktiske iverksettelsen av Schengen-samarbeidet i de nordiske landene.
Det danske utenriksministerium underretter de øvrige kontraherende stater om mottagelsen av disse meddelelsene og om tidspunktet for overenskomstens ikrafttredelse.
Overenskomsten forblir i kraft for en kontraherende stat så lenge Overenskomsten om passkontroll er i kraft for vedkommende stat.
Overenskomsten skal deponeres i det danske utenriksministerium, og bekreftede kopier av den skal oversendes de øvrige kontraherende staters regjeringer.
Til bekreftelse på dette har de kontraherende staters befullmektigede undertegnet denne overenskomst.
Utferdiget i København den 18. september 2000 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, der alle tekster har samme gyldighet.
]]>som siden avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) trådte i kraft, anvender bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor fellesskapet også når det gjelder personer som flytter mellom de nordiske landene,
som den 15. juni 1992 inngikk en nordisk konvensjon om trygd som komplement til nevnte forordning, der de nordiske landene har forpliktet seg til å i stor utstrekning, innenfor Norden, anvende forordningens bestemmelser også på visse persongrupper som forordningen ikke kommer til direkte anvendelse på, nemlig personer som ikke er eller har vært arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende i forordningens betydning eller som ikke er statsborgere i et EØS-land,
som henviser blant annet til artikkel 8, artikkel 36, artikkel 46b nr. 2 bokstav b, artikkel 63 og artikkel 70 i nevnte forordning,
som ønsker å tilpasse konvensjonen til utviklingen av nevnte forordning og av de nordiske lands lovgivning om trygd,
som tar hensyn til Rådets forordning om utvidelse av bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 og forordning (EØF) nr. 574/72 til å gjelde de statsborgere i tredjeland som utelukkende på grunn av sitt statsborgerskap ikke omfattes av disse bestemmelser,
som henviser til at bestemmelsene i artikkel 69 i forordning (EØF) nr. 1408/71 skal anvendes på en statsborger i tredjeland, når denne har rett til lovlig opphold og arbeid der samt til å søke arbeid i det nordiske land der han har registrert seg som arbeidssøkende hos arbeidsformidlingen,
som er blitt enige om særskilte bestemmelser for Danmark i henhold til vedlegg til denne konvensjon,
er blitt enige om å inngå en ny nordisk konvensjon om trygd med den ordlyd som følger nedenfor:
1. I denne konvensjonen betyr uttrykkene
1) « nordisk land »
ethvert av de kontraherende land samt de selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland i den utstrekning disse områdene har gitt sitt samtykke til at konvensjonen skal gjelde for dem;
2) « forordningen »
forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor fellesskapet, med den ordlyd som til enhver tid gjelder mellom de nordiske land;
3) « gjennomføringsforordningen »
forordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor fellesskapet, med den ordlyd som til enhver tid gjelder mellom de nordiske land;
4) « grunnpensjon »
alminnelig pensjon, som ikke beregnes på grunnlag av fullførte tidsrom med inntektsgivende arbeid, tidligere arbeidsinntekt eller avgiftsinnbetaling, deriblant slik alminnelig pensjon eller tillegg til pensjon som ytes til den som mangler eller har lav tilleggspensjon;
5) « tilleggspensjon »
alminnelig pensjon, som kun beregnes for personer som har vært yrkesaktive i henhold til landets lovgivning;
6) « bosatt »
at en person er bosatt i et nordisk land i henhold til landets folkeregistrering dersom ikke særlige grunner tilsier noe annet.
2. Andre uttrykk som forekommer i denne konvensjonen, har den betydning som de har i forordningen, gjennomføringsforordningen eller i de nordiske landenes nasjonale lovgivning.
Denne konvensjonen får anvendelse på all lovgivning som omfattes av forordningens saksområder.
1. Denne konvensjonen gjelder for personer som omfattes av forordningens personkrets.
2. Denne konvensjonen gjelder videre følgende personer som ikke omfattes av forordningens personkrets
a. personer, som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et nordisk land,
b. familiemedlemmer eller etterlatte, som avleder rettigheter fra personer som nevnt under a).
Dersom ikke annet følger av denne konvensjonen, utvides anvendelsen av forordningen og gjennomføringsforordningen til alle personer som omfattes av denne konvensjon og som er bosatt i et nordisk land.
Ved anvendelsen av bestemmelsene i forordningens Avdeling II regnes også arbeid med undersøkelse og utvinning av naturforekomster på et lands kontinentalsokkel som arbeid i det landet.
En person er, så lenge vedkommende er bosatt i et EØS-land, berettiget til den grunnpensjon som han har opptjent rett til i et nordisk land.
Det samme gjelder ved bosetting på Færøyene og Grønland i den utstrekning konvensjonen gjelder for disse områdene.
Er vilkårene som gjelder for å beregne pensjon også på grunnlag av fremtidige trygde- eller botidsperioder som ville ha blitt fullført dersom pensjonstilfellet ikke hadde inntruffet, oppfylt i mer enn ett nordisk land, medregnes bare en del av de fremtidige periodene ved beregningen i hvert av landene. Denne delen bestemmes på grunnlag av de faktiske trygde- eller botidsperioder som anvendes ved pensjonsberegningen, etter forholdet mellom den faktiske perioden i landet og den samlede faktiske perioden i landene.
Har en person opptjent rett til grunnpensjon fra et nordisk land på grunnlag av bosetting i landet i tidsrom før 1. januar 1994, og hvor han samtidig har opptjent rett til tilleggspensjon i et annet nordisk land, skal grunnpensjon for denne perioden bare beregnes i sistnevnte land. Har en person i en slik periode samtidig opptjent tilleggspensjon fra flere nordiske land, hvorav ett også var vedkommendes bostedsland, skal grunnpensjon bare beregnes i sistnevnte land.
Kravet om trygde- eller sysselsettingsperioder som er fastsatt i forordningens artikkel 67 nr. 3, gjelder ikke for den som enten har utført arbeid i et slikt omfang at han eller hun har vært omfattet av lovgivningen om dagpenger under arbeidsløshet eller har mottatt slike ytelser i det nordiske land der krav om ytelser fremsettes. Arbeidet skal likevel være utført, eller dagpenger under arbeidsløshet være mottatt, innenfor en periode på fem år regnet fra datoen vedkommende melder seg som arbeidssøkende hos den offentlige arbeidsformidlingen eller eventuelt søker om medlemskap i vedkommende arbeidsløshetskasse.
De kompetente myndigheter skal utferdige de bestemmelser som er nødvendig for å sikre en enhetlig nordisk gjennomføring av denne konvensjonen.
Ved gjennomføring av denne konvensjonen skal myndigheter og organer i nødvendig utstrekning bistå hverandre. I hvert nordisk land skal det finnes et forbindelsesorgan som utpekes av den kompetente myndighet.
Originalteksten til denne konvensjonen skal deponeres hos det danske utenriksministeriet, som skal tilstille de øvrige partene bekreftede kopier av teksten.
Til bekreftelse herav har de befullmektigede representantene undertegnet denne konvensjon.
Utferdiget i Karlskrona den 18. august 2003 i et eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, hvis tekster har samme gyldighet.
Særskilte bestemmelser for Danmark med hensyn til artikkel 4
Når det gjelder
- kapitlene 7 og 8 i avdeling III i forordningen
- artiklene 69 og 70 i forordningen, og
- grunnpensjoner som nevnt i artiklene 8 og 9 i konvensjonen
skal anvendelsen av forordningen og gjennomføringsforordningen kun gjelde statsborgere i et nordisk land, slik at konvensjonens artikkel 8 og 9 også kun gjelder for statsborgere i et nordisk land.
]]>som er av den mening at det er en grunnleggende rettighet for statsborgere i de nordiske land fritt å kunne ta arbeide og bosette seg i et annet nordisk land, som er enig om at dette skal kunne skje under på forhånd kjente samt økonomisk og sosialt trygge forhold,
som har som mål å opprettholde full sysselsetting i sine respektive land og som har til hensikt å samarbeide med henblikk på dette,
som også gjennom det nordiske samarbeidet tilstreber en balansert distriktsmessig utvikling så vel innen det egne landet som mellom landene,
som er av den mening at samarbeidet mellom landene skal oregåpåen slik måte at det støtter hvert enkelt lands tiltak for å trygge en harmonisk sysselsettingsutvikling, at flyttingen mellom landene ikke skaper ubalanse På arbeidsmarkedet, og at det i sin helhet er til gagn for den økonomiske og sosiale utviklingen i disse land,
som tilstreber likestilling i arbeidslivet mellom kvinner og menn,
som er av den mening at dimensjoneringen i hvert land av utdanningskapasiteten og et samarbeide om dette er et viktig ledd i arbeidet med å skape balanse på arbeidsmarkedet, som henviser til overenskomsten av 22. mai 1954 om felles nordisk arbeidsmarked,
som henviser til protokollen av 22. maj 1954 om fritak for nordiske statsborgere for under opphold i annet nordisk land enn hjemlandet å ha pass og oppholdstillatelse,
som den 23. mars 1962 har inngått en samarbeidsavtale (Helsingforsavtalen), med endringer av 13. februar 1971 og 11. mars 1974,
som den 15. september 1955 har inngått konvensjonen om sosial trygghet, fornyet den 5. mars 1981, har under hensyntagen til den utvikling som har funnet sted siden. overenskomsten av 1954 ble inngått, sluttet en ny overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked med følgende ordlyd:
l de kontraherende land skal det ikke kreves arbeidstillatelse for statsborgere i noen av de øvrige kontraherende land.
Bestemmelser om arbeidsmarkedet i hvert enkelt land må ikke sette statsborgere i de øvrige kontraherende land i ugunstigere stilling enn landets egne borgere.
Statsborgere i et kontraherende land som er tilsatt i et annet kontraherende land, skal behandles på samme måte som dette landets egne statsborgere når det gjelder lønns? og arbeidsvilkår.
Arbeidsmarkedsmyndighetene i de kontraherende land skal i sitt samarbeid og gjennom nasjonale tiltak virke for at såvel arbeidssøkere som ønsker å arbeide i et annet nordisk land, som arbeidsgivere som ønsker å rekruttere arbeidskraft fra et annet nordisk land, nytter den offentlige arbeidsformidling.
Med sikte på dette kan myndighetene i fellesskap treffe beslutninger om tiltak som styrker arbeidsformidlingens medvirkning ved flytting mellom landene for å øke dennes muligheter for å tilgodese den enkeltes trygghet i forbindelse med flytting.
l samband med dette skal arbeidsformidlingen bl.a. stille til rådighetallsidig, objektiv og aktuell opplysning og annen bistand til arbeidssøkere og arbeidsgivere.
Myndighetene i de kontraherende land skal også samarbeide med sikte på å trygge forutsetningene for en tilbakeflytning.
Myndighetene i hvert land skal fortløpende tilstille de øvrige lands myndigheter oppgaver om sysselsetting, ledige plasser og arbeidsløshet, oversikter over den forventede utviklingen på arbeidsmarkedet, opplysninger om planlagte tiltak for å bevare eller oppnå full sysselsetting samt informasjon om arbeids? og levevilkår.
Myndighetene skal på samme måte informere om regionale eller nasjonale utviklingsplaner som kan innebære større forandringer i etterspørsel etter arbeidskraft fra et annet kontraherende land.
landene skal når det er behov for det drøfte forebyggende og andre tiltak for å forhindre at ubalanser på arbeidsmarkedet i et land skaper problemer på arbeidsmarkedet i et annet land.
Innen rammen av denne overenskomst kan det inngås særskilte overenskomster mellom to eller flere av de kontraherende land. Før en slik overenskomst inngås av de berørte land, skal de øvrige kontraherende land gis mulighet til å fremføre sine synspunkter.
Bestemmelsene i denne overenskomst omfatter også slike yrkesgrupper for hvilke det gjelder særskilte overenskomster om godkjenning for virksomhet i annet kontraherende land.
Spørsmålet om gjennomføringen av denne overenskomst skal behandles av Nordisk arbeidsmarkedsutvalg. Dette er samtidig Nordisk Ministerråds (arbeidsministrene) forberedende organ. l utvalget skal det sitte to representanter for hvert av de kontraherende land. Disse kan tilkalle sakkyndige i nødvendig utstrekning.
Nordisk arbeidsmarkedsutvalg skal i første rekke ha følgende oppgaver:
a. å følge utviklingen på arbeidsmarkedet i de nordiske land og drøfte arbeidsmarkedspolitikk tiltak og andre tiltak for å trygge den fulle sysselsettingen,
b. å legge fram forslag til tiltak av felles interesse for arbeidsmarkedet i de nordiske land,
c. å følge flyttingen mellom de nordiske land og utforme retningslinjer for samarbeide mellom arbeidsmarkedsmyndighetene,
d. å fastsette regler for utveksling av informasjon som skal skje i samsvar med denne overenskomst,
e. å virke for sammenlignbarhet mellom landenes arbeidsmarkedsstatistikk,
f. å holde kontakt med arbeidsmarkedets parter i Norden når det gjelder spørsmål om det nordiske arbeidsmarkedssamarbeidet.
Nordisk Ministerråd (arbeidsministrene) skal regelmessig samrå seg med arbeidsmarkedets parter om spørsmål vedrørende arbeidsmarked og sysselsetting i Norden.
Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne overenskomst finnes i vedlagte protokoll som trer i kraft samtidig med overenskomsten og har samme gyldighet og varighet som denne.
Ønsker et land å si opp overenskomsten, skal skriftlig melding om dette tilstilles det danske utenriksdepartement, som skal underrette de øvrige nordiske lands regjeringer om dette.
oppsigelsen gjelder bare det land som har foretatt denne og får virkning fra og med begynnelsen av det kalenderår som følger minst 6 måneder etter at det danske utenriksdepartement har mottatt melding om oppsigelsen.
Hvert av de kontraherende land kan med øyeblikkelig virkning sette overenskomsten ut av kraft i forhold til ett eller flere av de øvrige land i tilfelle av krig eller krigsfare eller om andre særskilte internasjonale eller nasjonale forhold gjør det nødvendig. Vedkommende lands regjeringer skal umiddelbart underrettes om beslutningen.
Denne overenskomst skal ratifiseres og ratifikasjonsdokumentene deponeres hos det danske utenriksdepartement som skal oversende bekreftede gjenparter av overenskomsten til de øvrige kontraherende land.
Overenskomsten trer i kraft første dagen i den måned som følger to hele kalendermåneder etter den dag da samtlige lands ratifikasjonsdokumenter har blitt deponert.
Når denne overenskomst trer i kraft, skal overenskomsten av 22. mai 1954 mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige om felles arbeidsmarked med dertil hørende protokoll opphøre å gjelde.
Til bekreftelse av dette har undertegnede av sine regjeringer befullmektiget, undertegnet denne overenskomst.
Utferdiget i København den 6. mars 1982 i et eksemplar på norsk, dansk, finsk, islandsk og svensk, hvilke tekster alle har samme gyldighet.
For Norge, med forbehold* for pkt 8 i den til overenskomsten tilhørende protokoll.
Samtidig med undertegnelsen av den overenskomst om felles arbeidsmarked som er datert i dag er vi undertegnede som er behørig bemyndiget til det blitt enige om følgende:
Hvert av de kontraherende land skal innen rammen for sin lovgivning og under hensyntagen til bestemmelsene i denne overenskomst samt øvrige avtaler som gjelder mellom om disse land treffe tiltak med sikte på å
a. få statsborgere som har til hensikt å søke arbeid i et annet nordisk land til å henvende seg til arbeidsformidlingen i det landet der han er bosatt,
b. gi statsborgere i et nordisk land som oppholder seg i og søker arbeid i et annet nordisk land mulighet til kontakt med arbeidsformidlingen også i førstnevnte, land,
c. få arbeidsgivere som sikter på å rekruttere arbeidskraft fra et annet nordisk land til å gjøre dette gjennom den offentlige arbeidsformidling,
d. forhindre at arbeidsgivere driver privat verving av arbeidskraft i et annet nordisk land.
Arbeidsmarkedsmyndighetene skal påse at arbeidssøkende bosatt i regionen, uten hensyn til nasjonalitet og under hensyntagen til vedkommendes personlige skikkethet, kan få tilvising til ledig arbeide før arbeidskraft fra andre kontraherende land skaffes.
Ved formidling av arbeidskraft mellom landene skal tilstrebe at den arbeidssøkende kan tilbys en tilfredsstillende bolig og at informasjon onn språkundervisning, barnepass og skolegang samt andre opplysninger av betydning for arbeidstakeren og hans familie tilstilles den arbeidssøkende før arbeidstilvenning skjer.
Arbeidsmarkedsmyndighetene bør følge utviklingen når det gjelder de flyttendes vilkår og skal hvis det er behov for det, foreslå slike tiltak som andre myndigheter bør iverksette for å fremme tilpasning til de nye arbeids- og leveforholdene.
Økonomisk støtte ved flytting fra et nordisk land til et annet kan gis i samsvar med prinsipper som disse landene blir enige om ved egne ordninger.
Landene skal ved egne ordninger innen rammen for denne overenskomst avtale vilkårene for grensearbeidere.
Overenskomsten skal ikke være til hinder for
a. at arbeidsmarkedspolitiske tiltak forbeholdes egne statsborgere samt statsborgere i de øvrige kontraherende land som i en viss tid har vært bosatte i, eller har blitt arbeidsløse i landet,
b. at det i landene finnes bestemmelser om tilsetting av utenlandske statsborgere i bedrifter eller i virksomhet der det kreves konsesjon eller i yrker der det kreves autorisasjon for utøvelsen,
c. at det fastsettes spesielle bestemmelser om tilsetting innenfor områder eller i foretak der det gjelder særskilte sikkerhets? eller forsvarshensyn,
d. at det finnes 'nasjonale bestemmelser om tilsetting av utenlandske statsborgere i offentlig tjeneste,
e. at det i landene finnes bestemmelser om meldeplikt for arbeidstakere fra annet nordisk land,
f. at islandske myndigheter er berettiget til i unntakstilfelle og etter samråd med de øvrige kontraherende land å kreve arbeidstillatelse for å forhindre ubalanse på grunn av flytningsstrømme vedrørende arbeidstakergrupper eller omfattende individuelle flyttebevegelser, som retter seg mot bestemte regioner, yrker eller næringsgrener.
Ved noteveksling kan den danske regjering på grunnlag av beslutninger truffet av det færøyske hjemmestyre eller det grønlandske hjemmestyre under forutsetning av gjensidighet slutte seg til den i dag daterte overenskomst også for henholdsvis Færøyenes og Grønlands vedkommende.
De danske og svenske regjeringene er enige om at den av de to statene inngåtte konvensjon av 18. november 1946 om formidling av arbeidskraft m.m. skal opphøre å gjelde i og med at denne protokoll trer i kraft.
Til bekreftelse på dette har vi, av våre regjeringer befullmektigede, undertegnet denne protokoll.
Utferdiget i København den 6. mars 1982 i et eksemplar på norsk, dansk, finsk, islandsk og svensk, hvilke samtlige tekster alle har samme gyldighet.
Protokollen skal deponeres hos det danske utenriksdepartement som skal oversende bekreftede kopier til de øvrige kontraherende land.
]]>Finner den lokale registreringsmyndighet at en person skal registreres som bosatt i innflyttingsstaten, skal vedkommende registreres som bosatt og tildeles fødselsnummer snarest mulig etter de samme regler som gjelder for personer som flytter inn fra stater utenfor Norden.
Samtidig med at det er truffet avgjørelse om det skal skje en registrering eller ikke i innflyttingsstaten, skal registreringsmyndigheten i innflyttingsstaten underrette vedkommende person og den sentrale eller en særlig utpekt registreringsmyndighet i utflyttingsstaten.
I underretningen til myndigheten i utflyttingsstaten skal det opplyses om vedkommende persons fødselsnummer i utflyttingsstaten, navn, fødselsdato, kjønn og hvis registrering har funnet sted, innflyttingsdato, fødselsnummer, kommune og bostedsadresse i innflyttingsstaten. Tilsvarende underretning skal sendes hvis registreringsmyndigheten i innflyttingsstaten i ettertid opphever den tidligere avgjørelse om registrering av innflytting.
Finner den lokale registreringsmyndighet grunn til å anta at den som har meldt innflyttingen skal regnes som bosatt et annet sted i innflyttingsstaten, skal vedkommende vises til den lokale registreringsmyndighet på vedkommende sted.
3. Først når underretning om registrering i innflyttingsstaten er mottatt skal den lokale registreringsmyndighet i utflyttingsstaten føre den som er flyttet ut av registeret. Som dato for utflytting benyttes innflyttingsstaten registrerte innflyttingsdato.
Spørsmålet om en person etter denne overenskomst skal regnes som bosatt eller ikke bosatt i innflyttingsstaten, avgjøres etter lovgivningen om innflytting i denne staten.
Hvis den lokale registreringsmyndighet i utflyttingsstaten er uenig i de faktiske forhold som er lagt til grunn for registreringen, kan saken tas opp med den lokale registreringsmyndighet i innflyttingsstaten. Blir de ikke enige, kan utflyttingsstatens lokale registreringsmyndighet forelegge saken for statens sentrale registreringsmyndighet som igjen kan ta saken opp med innflyttingsstatens sentrale registreringsmyndighet.
Som innflyttingsstat regnes den stat som en person har bosatt seg i etter innflytting fra en annet stat. Dette gjelder så lenge de faktiske bostedsforhold er de samme som da innflyttingen fant sted.
De kontraherende stater forplikter seg på forespørsel gjensidig å gi opplysninger om den flyttendes navn, fødselsdato, personnummer, fødested, kjønn, bostedsadresse, lokal registreringsmyndighet, statsborgerskap, sivilstand og dato for denne, ektefelle/registrert partners navn og fødselsdato, foreldrenes navn og fødselsdato (for barn under 18 år), navn og fødselsdato for barn (under 18 år) og eventuell utflyttingsdato, samt andre opplysninger som antas nødvendige for bedømmelsen av bosettingsspørsmålet, og gi melding om de beslutninger som blir truffet.
Underretning etter artikkel 2 og svar på forespørsler etter denne artikkel kan foregå ved direkte elektronisk kommunikasjon mellom de sentrale registreringsmyndigheter i de kontraherende stater som har avtalt dette.
De sentrale registreringsmyndigheter i de kontraherende stater er forpliktet til å holde ajour og offentliggjøre en oversikt over de lokale registreringsmyndigheter i de respektive land.
Overenskomsten trer i kraft fra førstkommende 1. januar, 1. april, 1. juli eller 1. oktober tre måneder etter den dag samtlige kontraherende stater har meddelt det norske utenriksdepartement at overenskomsten er godkjent.
For Færøyenes og Grønlands vedkommende trer overenskomsten likevel først i kraft fra førstkommende 1. januar, 1. april, 1. juli eller 1. oktober 3 måneder etter at Danmarks regjering har notifisert det norske utenriksdepartement om at betingelsene for det er oppfylt.
Det norske utenriksdepartement underretter de øvrige kontraherende stater om mottakelsen av disse meddelelser og om tidspunktet for avtalens ikrafttreden.
Ved ikrafttreden av denne overenskomst oppheves nordisk overenskomst av 8. mai 1989 om folkeregistrering.
Enhver kontraherende stat kan i forhold til enhver av de andre statene si opp overenskomsten med 6 måneders varsel til opphør 1. januar eller 1. juli. Oppsigelse skjer ved skriftlig meddelelse til den berørte stat samt til det norske utenriksdepartement, som underretter de øvrige kontraherende stater om mottakelsen av meddelelsen og om dens innhold.
Originalteksten til denne overenskomst deponeres i det norske utenriksdepartement, som oversender de øvrige avtaleparter bekreftende kopier av denne.
Til bekreftelse av dette har de undertegnende etter behørig fullmakt, undertegnet denne overenskomst.
Utferdiget i Stockholm den 1. november 2004 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, som alle har lik gyldighet.
]]>Overenskomsten av 14. juli 1952 mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige om gjensidig å ta tilbake ulovlig innreiste utlendinger skal fortsatt være i kraft.
I denne forbindelse er vi, undertegnede, som av våre respektive regjeringer er gitt behørig fullmakt, blitt enige om følgende:
Om personer som oppholder seg i et annet nordisk land enn hjemlandet, og som antas å være statsborgere i et annet nordisk land, skal det direkte mellom politimyndighetene kunne utveksles opplysninger som er nødvendige for å fastslå vedkommendes statsborgerskap og identitet.
Såfremt en av de angjeldende staters regjeringer skulle finne det Nødvendig å gjeninnføre plikten til å inneha pass og oppholdstillatelse for statsborgere i ett eller flere av disse land, erklærer de angjeldende staters regjeringer herved at dette ikke vil skje uten at de øvrige staters regjeringer såvidt mulig er blitt underrette herom og forsøk er blitt gjort for å overvinne eventuelle uoverensstemmelser.
Likeledes vil det bli gitt en rimelig oppsigelsesfrist. Enhver av statenes regjeringer kan dog med øyeblikkelig virkning gjeninnføre de foran nevnte forpliktelser for statsborgere i en eller flere av de øvrige stater i tilfelle av krig eller krigsfare eller såfremt liknende ekstraordinære internasjonale eller nasjonale forhold gjord det påkrevd.
I tilfelle skal de andre regjeringer øyeblikkelig underrettes om innholdet av ett slikt vedtak.
Så lenge denne protokoll er gyldig skal protokollen av 14. juli 1952 angående passfrihet anses for å være ute av kraft.
Denne protokoll omfatter ikke Færøyene og Grønland. Den skal videre ikke være til hinder for at det utferdiges spesielle bestemmelser for områder hvor særlige sikkerhets- eller forsvarshensyn gjør seg geldende.
Ved noteveksling og under forutsetning av gjensidighet kan den islandske regjering slutte seg til de lettelger for statsborgere i Norge, Danmark, Finland og Sverige som er omhandlet i nærværende protokoll.
Til bekreftelse på dette har vi, som har fått fullmakt dertil, underskrevet denne protokoll og forsynt den med våre segl.
Utferdiget i København den 22. mai 1954 i ett eksemplar på norsk, dansk, finsk og svensk, hvorav det danske utenriksministerium skal tilstille bekreftede gjenparter til de øvrige kontraherende lands regjeringer.