Lovenes betydning

Lovene i samfunnene våre regulerer en rekke forskjellige spørsmål og gir anvisninger om hvordan vi som innbyggere, men også offentlige organer, skal agere i forskjellige situasjoner. Noen ganger brukes loven til å løse tvister/uenighet som kan oppstå, for eksempel ved tvister om kjøpsavtaler.

I andre tilfeller regulerer lovene hva som ikke er lov i et samfunn, dvs. hva som ansees som en forbrytelse og hva som skjer dersom en bryter disse lovene, dvs. hvilken straff som skal idømmes ved lovbrudd. I lovene reguleres også de grunnleggende spillereglene i et samfunn, dvs. blant annet hvordan et land styres og hvem som kan vedta lover.

Hvorfor samarbeid?

De nordiske landene har i mer enn hundre år samarbeidet om forskjellige lovprosjekter. En påvirkende faktor i dette samarbeidet er det som kalles Det nordiske juristmøtet. Dette ble avholdt for første gang i 1870 og har deretter vært avholdt hvert tredje år.

Det nordiske samarbeidet førte blant annet til at det ved begynnelse av forrige århundre etter felles lovprosjekter ble vedtatt ganske like lover i de nordiske landene innenfor blant annet kjøps- og avtaleretten. På enkelte områder er disse lovene fortsatt gjeldende.

Det er blitt gjennomført felles nordiske lovprosjekter gjennom store deler av 1900-tallet som har hatt som formål å skape rettslikhet. Rettslikheten i Norden har likevel som regel blitt til uten bakenforliggende konvensjoner. Dette er noe som er spesielt for det nordiske samarbeidet.

Det at land og samfunn samarbeidet i lovspørsmål, eller i hvert fall lar seg påvirke av hverandre lover og rettstenkning, har lange tradisjoner. Samfunn har til alle tider vært stilt overfor likelydende problemer, og det er derfor naturlig at en samarbeidet om å løse disse spørsmålene, for eksempel slik at en drar lærdom fra hverandre om hvordan et bestemt spørsmål kan løses rettslig. Like regler gjør også for eksempel handel mellom landene enklere.

Dagens samarbeid

Dagens samarbeid bygger på den nordiske samarbeidsavtalen fra 1962, den såkalte Helsingsforsavtalen. I innledningen av avtalen angis det at de nordiske landene etterstreber enhetlige regler i Norden på så mange felt som mulig.

Med dette utgangspunktet skal lovsamarbeidet i Norden fortsette med det formål å oppnå størst mulig overensstemmelse på privatrettens område (artikkel 4). Videre etterstrebes det enhetlige bestemmelser vedrørende forbrytelser og straffer (artikkel 5), samt annen lov hvor det er formålstjenlig (artikkel 6).

Det nåværende samarbeidet skjer likevel ikke bare vedrørende lovspørsmål, men også på andre områder innenfor justisfeltet. For eksempel så samarbeides det og utveksles informasjon omkring spørsmål som politi-, anklager- og domstolsvesenet. Videre samarbeides det om kriminologi og kriminalomsorgsspørsmål. Sist men ikke minst skjer det et samarbeid i EU/EØS-spørsmål.

Innenfor rammen for denne virksomheten gjennomføres det felles utredningsprosjekter i form av ekspertkomiteer og arbeidsgrupper.

Den nordiske embetsmannskomiteen i lovspørsmål (EK-LOV) bevilger også midler til forskjellige prosjekter på området.

Internasjonalt samarbeid

Det skjer også et samarbeid med de baltiske landene innenfor justissektoren. Blant annet gjennomføres det felles møter mellom de nordiske og baltiske justisministrene, samt på embetsmannsnivå.

Likeledes avholdes det jevnlige møter innenfor dette feltet mellom parlamentarikere i Nordisk Råd og Baltisk forsamling [en]. Innenfor rammene for denne virksomheten gjennomføres det blant annet forskjellige seminarer og konferanser.