De nordiske landene samarbeider om matvarespørsmål for i fellesskap å utnytte faglig ekspertise og administrative ressurser, samt for å fremme den nordiske innflytelsen på den internasjonale utviklingen på matvareområdet.

De nordiske landene samarbeider om:

• å beskytte forbrukerne mot helsefarer gjennom god matvaresikkerhet.
• å øke innsatsen for bedre dyrehold og -velferd.
• å fremme god merking og markedsføring av matvarer.
• å sikre at matvarer kan spores fra forbrukerne tilbake til kjøledisk, forarbeid og gårdsbruk eller fiskeri.
• å oppmuntre til sunnere matvaner og livsstil.
• å fremme samarbeidet mellom industri, forbrukere og myndigheter.
• å bygge opp nettverk som samler inn, bruker og formidler kunnskap om matvarespørsmål.

Fremtiden kan også komme til å utfordre oss på nye måter. Konkurransen kan vise seg å bli større i kraft av den økte internasjonaliseringen som medfører at flere matvarer krysser grensene over hele verden. Klimaendringene kan bety at de forutsetningene vi har for å dyrke og fremstille akkurat de matvarene som vi dyrker i vår del av verden kan bli forandret. I Norden ønsker vi å være så godt forberedt på disse forandringene som mulig.

Sunn livsstil

På grunn av usunn livsstil stiger antallet overvektige i Norden. De nordiske landene er bekymret over denne utviklingen og har tatt initiativ til en handlingsplan som skal forbedre de nordiske kost- og treningsvanene. Den skal blant annet inspirere til løsninger for den stigende fysiske inaktiviteten i Norden.

De nordiske landene forsøker å arbeide etter de samme målsetningene. For å løpende kunne sammenligne og vurdere utviklingen, er det viktig å bruke de samme målemetodene. De kan for eksempel dreie seg om å sørge for at barn blir veid på de samme alderstrinnene. Nordisk ministerråd arbeider med å utvikle ensartede målemetoder i hele Norden.

De nordiske landene har i flere tiår samarbeidet om å sette opp retningslinjer for ernæring. Den første offisielle nordiske ernæringsanbefalingen (NNR) ble utgitt i 1980. Ernæringsanbefalingene blir revidert hvert åttende år, og den seneste kom ut i 2004. Målet er at anbefalingene skal fungere som retningslinjer for et kosthold som på bakgrunn av videnskapelig forskning har vist seg å legge grunnlaget for en god helse. En ny revidering er påbegynt og forventes å være ferdig i 2012. Les mer om NNR her.

Matvaresikkerhet

I Norden forsøker man både å forholde seg til sikkerheten til de enkelte matvarene og det samlede kostholdet. Derfor foretas det ofte helhetsorienterte risikovurderinger som kan brukes i hele Norden og som i tillegg kan brukes ved forhandlinger med resten av verden, ikke minst i EU.

Fisk er ett eksempel. Fisk er sunt, men fisk kan også inneholde tungmetaller. Derfor er det viktig å være enige om hvor mye fisk det er best å anbefale, og det er noen fiskesorter det kan være best å unngå i store mengder.

Et annet eksempel er felles beredskapsøvelser. Øvelsene skal samle erfaringer med hvordan husdyrsykdommer håndteres. Sykdommene kjenner jo ikke grensene mellom de enkelte landene. Her kan de nordiske landene med fordel utveksle kunnskap og erfaringer med hverandre.

Kontroll av matvarer gir oss stor sikkerhet, slik at vi kan handle uten å risikere å bli syke. Derfor avholdes det årlig en nordisk tilsynskonferanse som setter fokus på felles problemer. Det styrker kompetansen hos dem som i det daglige arbeidet skal ta stilling til sikkerheten i butikkene og på de fabrikkene som fremstiller matvarer. Det betyr økt sikkerhet for alle forbrukere.

Ny Nordisk Mat

De nordiske landene bruker også nordiske matvarer til å synliggjøre våre nordiske verdier. Programmet Ny Nordisk Mat sammenkobler Nordens styrker innenfor regionale verdier, gastronomi, næringsutvikling, råvarer og turisme.

Ny Nordisk Mat er et begrep med mange dimensjoner og mange tolkningsmuligheter. Det handler om å gå på oppdagelse, å utforske og la seg inspirere av de råvarer, spesialiteter og andre matvarer som befinner seg like foran oss og omkring oss, her i Norden.

Ny Nordisk Mat utdeler et hedersdiplom til personer og organisasjoner som har gjort en spesiell innsats for å fremme, synliggjøre og utvikle nordisk mat og matkultur i Norden eller internasjonalt. Diplomet deles ut én gang i året. I tillegg følger det med 50 000 danske kroner.

I forbindelse med lanseringen av programmet for Ny Nordisk Mat utnevnte Nordisk ministerråd elleve ambassadører for Ny Nordisk Mat. Ambassadørene er ressurspersoner som alle har stått bak initiativer for å fremme nordisk mat og matkultur. Ambassadørene for Ny Nordisk Mat har til oppgave å formidle og skape oppmerksomhet om programmet Ny Nordisk Mat i samarbeid med Nordisk ministerråd.

Organisering av det nordiske matvaresamarbeidet

Se brosjyren:

Samarbeid om sunn og sikker mat i Norden

Nordisk arbeidsgruppe for ernæring, mat og toksikologi (NKMT)

Nordisk arbeidsgruppe for matvareforvaltning og forbrukerinformasjon (NMF)

Nordisk arbeidsgruppe for mikrobiologi og dyrehelse/dyrevelferd (NMDD)