Hvert år foregår det ulovlig handel med kvinner, menn og barn på tvers av landegrensene. Organisert kriminalitet står bak strømmer av migranter, transnasjonal prostitusjon og internasjonalt salg av organer. Dette utgjør nye utfordringer som er forbundet med globaliseringen.

Flere former for menneskehandel

Kvinnehandel er ikke lenger den eneste form for menneskehandel i regionen. Erfaringer fra resten av Europa viser at handel med mennesker som blir utnyttet i landbruket, anleggsbransjen og husarbeid som for eksempel au pair blir stadig mer utbredt. Mennesker utnyttes også til organsalg og tvangsarbeid, og barn brukes til tigging og for seksuell utnyttelse.

For å kunne stoppe denne utviklingen er det behov for felles kunnskap og forståelse av de nye formene for organisert, kriminell utnyttelse av arbeidskraft. Det er nødvendig med regionalt og internasjonalt samarbeid mellom både myndigheter og NGOer. For å kunne oppnå den ønskede effekten, er det viktig å målrette, samordne og koordinere innsatsen mot menneskehandel på internasjonalt nivå.

Nordisk samarbeid mot menneskehandel

Det nordiske samarbeidet prioriterer innsatsen mot menneskehandel høyt og arbeider aktivt for å fremme en koordinert og effektiv regional innsats.

De nordiske likestillings-, sosial- og justisministrene har satt i verk en rekke samarbeidsinitiativ i Norden for å stoppe menneskehandelen. I 2001 tok Nordisk ministerråd initiativ til en nordisk-baltisk kampanje mot kvinnehandel for å skape offentlig debatt i de nordiske og baltiske landene.

Det lyktes. Det er også blitt etablert et samarbeid med de baltiske landene og det nordvestlige Russland om å bekjempe menneskehandel, og da først og fremst kvinnehandel.

En av de mange utfordringene er å sikre ofrene for menneskehandel en sikker fremtid i hjemlandet. Når de er tilbake i hjemlandet blir de ofte samlet opp av bakmennene og sendt ut igjen på nytt. Det nordiske samarbeidet med NGOer og myndigheter i de baltiske landene og det nordvestlige Russland skal være med på å sikre trygge hjemsendelser.

Regionalt og internasjonalt samarbeid

Det nordiske samarbeidet arbeider aktivt med å utvide og utvikle det regionale samarbeidet og samarbeidet med naboland.

Siden 2007 har russiske embetsmenn, sosialarbeidere og NGOer vært invitert til de nordiske landene for å styrke samarbeidet og bygge opp nettverk gjennom Nordisk ministerråds "Kunnskaps- og nettverksprogram for Nordvest-Russland". Ministerrådet arbeider med lignende utvekslingsordninger med de baltiske landene.

Ministerrådet har satt i gang flere konkrete prosjekter. Det legges spesielt vekt på de sosiale aspektene ved menneskehandel og likestilling. Den overordnete hensikten med prosjektene er å bygge opp kapasitet og kompetanse til å bekjempe menneskehandel.

Det settes i gang målrettet innsats rettet mot sårbare tenåringer som for eksempel bor på barnehjem eller i ungdomsfengsel. Denne innsatsen skal forebygge at unge havner i klørne på menneskehandlere.

I april 2008 arrangerte Nordisk ministerråd en internasjonal konferanse i St. Petersburg [en] med fokus på det forebyggende arbeidet i Nordvest-Russland, de baltiske landene og de nordiske landene.

Konferansen var en viktig plattform for utveksling av ”best practice” og den satte opp konkrete forslag til hvordan forskjellige grupper kan samarbeide om å formulere felles mål og strategier i innsatsen mot menneskehandel i Østersjøregionen.

Nordisk ministerråd arbeider med spørsmål om menneskehandel i Østersjørådet, Den nordlige dimensjons partnerskap på helse- og sosialområdet (NDPHS [en]), OSCE, EU, WHO og andre internasjonale organisasjoner.

Målet er å samordne og koordinere og effektivisere innsatsen. Til tross for viktige initiativ fra internasjonale og nasjonale aktører, fortsetter menneskehandlerne med uforminsket styrke. Det er derfor fortsatt stort behov for å samarbeide på tvers av land og politikkområder.

Lovgivning og handlingsplaner

Lovgivning og strafferammer er viktige elementer i bekjempelsen av menneskehandel. De nordiske og baltiske landene var blant de første til å ratifisere FNs konvensjon mot transnasjonal, organisert kriminalitet [en], også kalt Palermoprotokollen.

Alle de nordiske landene har handlingsplaner mot kvinne- og menneskehandel. Planene har felles mål, men har likevel forskjellige perspektiver og forskjellig organisering av landenes innsats for å støtte og beskytte mulige ofre for menneskehandel. Dette betyr at samarbeid om erfaringene fra gjennomføringen av handlingsplanene kan bidra til felles læring og metodeutvikling.

De nordiske og baltiske likestillingsministrene besluttet i mai 2008 å utarbeide en felles nordisk-baltisk strategi for å bekjempe menneskehandel med fokus på seksuell utnyttelse.

Menneskehandel angår innbyggerne i Norden

Et viktig bidrag for å komme den seksuelle utnyttelsen til livs er å redusere etterspørselen etter prostituerte.

I dag er kjøp av seksuelle tjenester kriminalisert i både Sverige, Norge og Finland. Det er likevel forskjeller, ved at mens en siden 1999 har kunnet straffe svenske sexkunder for å kjøpe seksuelle tjenester i Sverige, så kan norske kunder fra 2009 straffes for kjøp av seksuelle tjenester både i Norge og i utlandet. I Finland har det siden 2007 vært straffbart å kjøpe seksuelle tjenester av noen som er offer for menneskehandel. Island vedtok i april 2009 å gjøre det straffbart å kjøpe seksuelle tjenester. I Danmark er det verken forbud mot å kjøpe eller selge seksuelle tjenester.

Det er kundenes etterspørsel som holder prostitusjonen i gang og skaper et marked hvor bakmennene kan tjene godt på å utnytte kvinner. Det er derfor viktig å påvirke holdningen hos de som kjøper seksuelle tjenester, som i overveldende stor grad er menn.

Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK) avsluttet et forskningsprosjekt med tittelen ’Prostitusjon i Norden’ med en konferanse i oktober 2008. Den fokuserte på prostitusjon og menneskehandel til seksuell utnyttelse, herunder menns og kvinners holdning til kjøp av seksuelle tjenester.