Det økologiske fotavtrykket blir stadig større og det blir stadig viktigere å bryte koblingen mellom økonomisk vekst og miljøbelastning. De nordiske landene utgjør på mange områder ett felles marked med det samme produkttilbudet og forbruksmønstre som ligner på hverandre.

Landene kan derfor sammen bidra til utviklingen av miljøtilpassede produksjonsmetoder, samt stimulere til en vekselvirkning mellom miljøbevisst forbruk og et miljøorientert produkttilbud. Et annet voksende område er bruken av nye materialer, for eksempel nanomaterialer, som krever både ny kunnskap og nye regler.

De nordiske landene skal fortsatt være pådrivere i utviklingen, tilpasningen, gjennomføringen og samordningen av internasjonale kjemikalie- og avfallskonvensjoner og andre sentrale avtaler.

Det internasjonale samarbeidet for bærekraftig utvikling, inkludert strategiene for bærekraftig forbruk og produksjon (Marrakechprosessen) og for internasjonal kjemikalieforvaltning (SAICM [en]), vil fortsatt bli utviklet og gjennomført. De nordiske landene kan gjennom samordnet innsats i dette arbeidet forsterke sin innflytelse og skape resultater på globalt og regionalt nivå.

Gjennomføringen og tilpasningen av EUs nye regelverk for kjemikalier, REACH [en] er blitt innledet. Et nytt rammedirektiv for avfall vil bli gjennomført i løpet av programperioden.

EUs strategier for bærekraftig forbruk og produksjon og grønt, offentlig innkjøp beskriver i hvilken retning arbeidet innenfor EU vil skje. Det er også viktig å påvirke forslagene til nye eller reviderte direktiver om eco-design, IPPC (Integrated Pollution Prevention and Control [en]), miljøsertifisering (EMAS) og EUs miljømerking. Erfaringene fra det nordiske miljøinitiativet Svanen bør utnyttes ved utviklingen av EUs miljømerking – Blomsten.