Natur, kulturmiljø og friluftsliv i Norden
De nordiske samfunn er preget av årtusener av sameksistens mellom menneske og naturen. Den nordiske natur- og kulturarven verdsettes derfor sterkt og ønskes ivaretatt på en god måte for nåværende og kommende generasjoner.
Mangfoldig og unik natur, utsatt for press
Naturen i nord, fra Østersjøen i sør til Ishavet i nord, fra Naressundet i vest til Barentshavet i øst, fra det lave kystlandskapet til høyfjellet, vill vassdragsnatur og arktiske strøk, omfatter en mengde ulike naturtyper og arter. Mange av disse lever under hardere vilkår enn i mer gjestmilde klimaer. Flere av de nordiske naturtypene og arter er unike i verdenssammenheng. Samtidig er flere naturtyper og arter truet. Klimaendringer øker det samlede presset som arter og økosystemer blir utsatt for. Norden gjør derfor en stor innsats for å sikre denne naturarven, både gjennom velprøvde virkemidler som vern av områder og arter, men også ved å søke etter og etablere nye forvaltningsmåter for bærekraftig bruk. Et eksempel på dette er det innovative arbeidet med en webportal for fremmede arter, NOBANIS. Ministerrådet arbeider også med flere prosjekter om klimendringers effekter på natur- og kulturmiljø.
Økossystemtjenester – naturen som ressurs
Velfungerende økosystemer gir store verdier til mennesker i form av ren mat, rent vann, brensel, legemidler og andre goder, som identitetsfølelse, estetiske opplevelser og rekreasjon. FN-konvensjonen om biologisk mangfold og det nordiske samarbeidet under konvensjonen er et viktig redskap for å ivareta disse verdier. For å følge opp konvensjonen er det bl.a. igangsatt flere prosjekter rettet mot målet om å stanse tap av biologisk mangfold innen år 2010.
Høsting av naturens ressurser i bred forstand er en viktig del av den nordiske kultur, både som levebrød, og til rekreasjon. Hvordan slik høsting og annen bruk kan gjøres på en bærekraftig måte, opptar oss i det nordiske samarbeidet. Norden jobber også for å gjøre disse verdiene som naturen gir, de økosystemtjeneste som naturen leverer, mer synlig og målbar. Et eksempel på dette er et nylig igangsatt prosjekt om "Natur- og kulturverdän som regional och lokal utvecklings- og tillväxtfaktor".
Mennesket i landskapet
Menneskets avhengighet av og samhørighet med naturen kommer til uttrykk i Nordens landskap. Menneskene har preget landskapet, og landskapet med sine ressurser har lagt grunnlaget for menneskenes kultur, levesett og identitet. Den Europeiske landskapskonvensjonen har lagt et godt grunnlag for å se med nye øyne på landskapet, dets sammensetning og funksjoner, og hvordan vi kan ta vare på og skape gode landskap for mennesker. I det nordiske samarbeidet legges det derfor spesiell vekt på å følge opp denne konvensjonen, bl.a. ved å etablere et nettverk for berørte myndigheter i de aktuelle land.
Norden er rik på spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljø. Det kan være bygninger, spor etter jordbruk og kystkultur, stier og veier, gravminner og hellige steder. Å ta vare på slike kulturminner og kulturmiljøer er også en viktig del av det nordiske miljøarbeid. Kulturminner og kulturmiljøer er en del av vår felles hukommelse. Sporene fra fortiden kaster lys over både oss selv og våre omgivelser, gir oss glede når vi opplever dem, og bidrar til å finne løsninger for framtiden. Et eksempel på et nordisk prosjekt som søker å levendegjøre fortiden for oss, er prosjektet "Vikingerejsen – et virtuelt eventyr i Nordens yngre jernalder".
Tradisjonsrik friluftsliv
Den nære tilhørigheten til naturen gir også sitt utslag i et rikt friluftsliv. Det er viktig å ta vare på denne sterke tradisjonen, der fri tilgang til naturen er en avgjørende forutsetning. Så lenge friluftslivet foregår på naturens premisser, jobber Nordisk ministerråd for å bidra til og legge til rette for slikt friluftsliv. Et rikt friluftsliv gir god fysisk og psykisk helse for både voksne og barn. Et av prosjektene støttet av Ministerrådet har vært et prosjekt om friflutsliv og psykisk helse. Arbeidet med å vekke interessen for friluftsliv tidlig i barn og unges utvikling er en viktig utfordring, og flere av Nordiske Ministerrådets prosjekter om frifluftliv har derfor vært rettet nettopp mot barn og unge. Det gjelder for eksempel prosjektet Children, Outdoor, Participation, Environment (COPE), som har resultert i en veileder for hvordan man kan engasjere barn i arbeid med helse, natur, miljøproblemer og friluftsliv, og en Nordisk-Baltisk konferanse om uteskoler.
