Østersjøregionen består allerede i dag av en rekke aktører som på forskjellig vis samarbeider omkring spørsmål av betydning for regionen og dens innbyggere. Regionens regjeringer samarbeider, på samme måte som parlamentene, de regionale myndighetene, kommunene, næringslivet, frivillige organisasjoner og andre.

Et voksende fellesskap

Samarbeidet i Østersjøregionen vokser på alle områder – politisk, økonomisk, kulturelt og sosialt. Mennesker og virksomheter knytter stadig tettere forbindelser. Murene mellom landene og restene av foreldete politiske systemer er nå nesten forsvunnet helt. Det blir stadig mer naturlig og selvfølgelig å bevege seg på tvers av grensene, uansett om det handler om turisme, studier eller arbeid. Naturligvis er det ennå lenge til at Østersjøregionen kan omtales som en fullintegrert region, men kursen er satt og arbeidet er i full gang. Det er viktig at alle landene i regionen kan delta i dette arbeidet på like fot.

Resultater

Det finnes flere gode eksempler på at man er i ferd med å omsette ord til handling. Miljøpartnerskapet innenfor rammene av den nordlige dimensjonen driver en lang rekke miljøprosjekter som har vital betydning for havmiljøet i Østersjøen. Dette skjer med økonomisk støtte fra blant andre Den nordiske investeringsbanken (NIB [en]). Et resultat som er verdt å fremheve er det sørlige renseanlegget i St. Petersburg som ble ferdig i 2005.

Etter noen fødselsproblemer vedtok regjeringene innenfor rammene av Helsingforskommisjonen (HELCOM [en]) i 2007 den banebrytende handlingsplanen for Østersjøen som heter Baltic Sea Action Plan (BSAP). Den innebærer vidtrekkende forpliktelser og konkrete strategier, blant annet med tanke på å redusere fosfor- og nitrogenutslippene vesentlig. De finansielle institusjonene som er aktive i regionen, heriblant NIB og Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO [en]), har økonomiske ressurser som kan brukes til å gjennomføre HELCOMs handlingsplan.

En stor og aktuell oppgave for aktørene i Østersjøregionen er å utvikle konkrete og finansierbare prosjekter som kan realisere de overordnede målene i handlingsplanen ved å knytte dem til de finansielle institusjonenes økonomiske ressurser.

Disse konkrete handlingene har et stort potensiale for utvikling av Østersjøregionen. Derfor skal regjeringene leve opp til de inngående forpliktelsene i for eksempel HELCOMs handlingsplan. Parlamentarikerne har på sin side en viktig oppgave med å følge og drive utviklingen, samt kreve politisk ansvar. Dette kan de gjøre gjennom handling i de nasjonale parlamentene, i Nordisk råd og i Østersjøkonferansen (BSPC [en]).

Det parlamentariske Østersjøsamarbeidet

Nordisk råd har i lang tid hatt Østersjøspørsmålene på dagsorden. Rådet utgjør et forbilde, ettersom de baltiske landenes parlamenter i 1991 stiftet samarbeidsorganisasjonen Baltisk forsamling.

Den parlamentariske Østersjøkonferansen, BSPC, ble stiftet i 1991 og har deltakelse fra samtlige nasjonale og regionale parlamenter i Østersjøregionen og fra Europaparlamentet. Nordisk råd har en sterk posisjon i BSPC. Ettersom både Russland, Norge og Island medvirker, utgjør BSPC en politisk plattform hvor parlamentarikere fra land i og utenfor EU kan møtes for å danne meninger, utøve politisk press i forhold til spørsmål som er viktige for regionen, samt utføre forskjellige fellespolitiske aktiviteter.